For noen uker siden hadde jeg eksamen, dette er stilen

Stor og ensom uten noen form

Nr du seg deg selv, hilken form tenker du p deg slv som da? Det er egentlig ikke et vanskelig sprsml, men det er utrolig vanskelig svare p.

Jeg kan jo begynne med presentere meg selv. Jeg er en jente p 18r, jeg bor sammen med begge foreldrene mine, jeg har to sstre, en mormor p 84r og en morfar p 86r og alle sammen er friske. Jeg gr n mitt siste r p videregende skole og det er jo fantastisk, vi fr jo gratis utdanning. Jeg har ingenting klage over. Jeg fr til og med ta eksamen i ny norsk, som jeg sitter og skriver p n. I tilegg s har jeg en kjreste, en hund og masse venner. Jeg har sertifikatet p bil, og jeg fr lov til kjre til skolen hver dag, jeg er til og med av den bortskjemte typen som bruker pappa sitt ?Statoil kort? til fylle bensin, s jeg har heller ingen utgifter. Livet er jo ndt til vre s fantastisk da, med s mye positive ting vre glad for.

N har du lest litt om meg og du tenker kanskje at jeg er en heldig jente, som har det jeg trenger. Det er i alle fall snn jeg hadde tenkte p det hvis jeg hadde lest det over, grunnen til det er enkel, jeg har faktisk alt jeg trenger pluss litt til.

Men det er noe som skurrer litt. Hvordan kan jeg, som har alt jeg trenger, se meg selv som ?Stor og ensom, uten noen form??

Hvis du igjen ser over hva jeg har skrevet om meg selv, s kanskje du legger merke til at alt jeg har skrevet er hvordan jeg er som person p utsiden. Og jeg er enig med meg selv nr jeg sier at jeg har det fantastisk bra p utsiden. Men dessverre s betyr ikke det du har p utsiden s mye nr en ikke har det bra p innsiden. Det er et ordtak som beskriver meg p dette omrdet ?Tennene smiler og munnen ler, Men jeg har en sorg i hjerte som ingen ser.?

Livet er faktisk veldig urettferdig, hvorfor skal det ikke g ann ha det bra p utsiden og innsiden? Hvorfor m alltid vre noe eller noen som delegger? Jeg har alltid vrt en livs glad jente, med veldig godt humr. Jeg har alltid brydd meg veldig mye om personene rundt meg som jeg er glad i, og jeg var full av kjrlighet.

Det er dessverre ikke slik jeg er lengre. Jeg ble utsatt for en voldtekt nr jeg var 16r gammel. jeg var p en fest og jeg hadde drukket alkohol, men ikke mye. Jeg var gtt inn p rommet for legge meg, jeg hadde til og med sovnet. Men det var tydeligvis ingen hinder for han. Jeg vknet jo selvflgelig nr han begynte og utnytt meg. Det ha den flelsen av miste kontrollen over sin egen kropp og bli krenket p den mten, i tilegg til den smerten som flger med, den var uutholdelig. Men det verste av alt er den skyld og skam flelsen jeg fikk etter p. Etter denne kvelden ble livet mitt helt forandret. Jeg gikk fra vre den livs glade jenten, til ikke vr noe i det hele tatt. Jeg prvde glemme hendelsen, men den kom stadig tilbake i tankene mine, sammen med bilder, vonde bilder. jeg vurderte i perioder ta mitt eget liv, og det var like fr. Den flelsen av st p Storabroen og vite at du kan ende livet for alltid bare p noen sekunder er veldig skremmende. Men det som er veldig forferdelig, er at han som utfrte det seksuelle overgrepet har det helt fint. Han har ingen problemer, han lever livet videre som om ingenting skulle ha skjedd. Jeg valgte ikke ende livet mitt den dagen, fordi jeg har en flott familie. De fortjener ikke grte over miste en sster, en kjreste, et barnebarn eller en datter.

Jeg valgte ogs holde det skjult og ikke fortelle om det til noen, jeg holdt denne vonde hendelsen skjult i nesten 2r. Etter det greide jeg ikke holde det inni meg lengre.

Det var kjresten min som frst fikk vite det, Jeg var ndt til fortelle han det, fordi han spurte meg: hvor det var blitt av den morsomme og livsglade jenten jeg en gang kjente?

Det er 1 r siden han fikk vite det n, og han reagerte med sinne over at noen kunne delegge et menneske p den mten. Kjresten min gjorde alt han kunne for hjelpe, men han fikk den flelsen av at ingenting nyttet, s det har frt til at han ogs har blitt delagt. Han gr n til psykolog, og han griner ofte. Bde han og jeg har vurdert ende livet vrt p grunn av denne hendelsen. Jeg vil bare si gratulerer til han som voldtok meg, han har faktisk til n greid delegge to liv p 20 minutter, jeg hper virkelig han syntes at det var verdt det.

Det er vel ingenting legge skjul p at jeg n lider psykisk og det er derfor eg er einsemd og ikkje har noka form, Jeg er fortvilet over at en person kan gjre noe slikt mot et annet menneske og tro at det er greit. For det er ikke greit i det hele tatt. Jeg har store problemer med fungere igjennom hverdagen. Absolutt hverdag er en utfordring for meg, jeg vkner opp med tanken om at jeg ikke er verdt noen ting. Jeg stiller meg selv ofte sprsml om det er verdt leve med denne smerten.

Jeg har skt profesjonell hjelp, fordi jeg har innsett at jeg ikke klarer meg igjennom dette aleine, og det har blitt for mye for kjresten min. Det er ca 2 mneder siden jeg tok kontakt med legevakten, det er de som tar i mot slike ofre som jeg er. Jeg fikk snakke med livskrisehjelpen, De som jobber der er utdannet som psykriatiske sykepleiere. De fikk fortalte meg om normal reaksjoner. De virket veldig stresset over at jeg hadde holdt det for meg selv i 2r. Det forstr jeg egentlig at de var, fordi det har virkelig delagt meg. Jeg har lidd meg igjennom hver dag i 2 r. I 730 dager, og alle dagene med 24 timer. 24 timer i dgnet der jeg hater meg selv, og ikke nsker leve. 24 timer der jeg fler meg ensom selv om jeg har verdens beste familie, og bor i verdens beste lang, med gratis utdanning og alt. Det er helt utrolig at en hendelse p noen minutter kan endre livet s dramatisk, og etterlate seg s stor skade.

Jeg fortsatte g til livskrisehjelpen og fikk oppflgings timer, fordi kjresten min greide ikke vre der for meg mer. Han var for deprimert og helt delagt av alt styret rundt overgrepet. Livskrisehjepen sendte meg videre til en lege p legevakten, han snakket mye, men det var lite jeg fikk med meg. Legen valgte sende meg videre til en pyskiater som de hadde der nede. Etter at jeg hadde snakket med han i 30 minutter s bestemte han seg for tvangs innlegge meg p Sandviken psykriatiske sykehus. Jeg ble hentet i sykebil, og plutselig s var jeg inne p et hvitt kaldt rom. Det var en seng og et skap p rommet. Vinduene gikk ikke ann pne og alle drene var lst. Jeg forstod virkelig ingenting, igjen s fikk jeg flelsen av miste kontrollen, jeg var redd og oppgitt. Jeg tenkte fortjener jeg dette? Jeg ble utsatt for en voldtekt og jeg blir tvangs innlagt p Sandviken. Hva med han som har delagte livet mitt og gjort slik at det har blitt snn da?

Jeg var innlagt p Sandviken psykiatriske sykehus, i hodet mitt s er det bare syke og gale personer som er innlagt der, og n var jeg plutselig en av dem. Jeg fr det ikke helt til stemme i hode mitt. Jeg er jo ikke gal, jeg nsket bare profesjonell hjelp slik at jeg kunne f hjelp til bearbeide den vonde hendelsen. Jeg syntes ikke det er rart at jeg ser p meg selv som ensom. Jeg blir utsatt for en voldtekt, jeg blir krenket og skremt. Jeg sker profesjonell hjelp og jeg blir tvangsinnlagt og fra tatt friheten min til g og gjre det jeg vil? Jeg sitter igjen med en vond flelse av mindreverdighet.

Hvis jeg kunne valgt mellom ha det bra p innsiden i stedet for utsiden, s hadde det ikke vrt noen tvil om at jeg hadde valgt innsiden. Uansett hvor fantastisk jeg har det p utsiden, s klarer jeg ikke glede meg over det, fordi jeg ikke har det bra p innsiden. Det forteller vel egentlig litt om hvor ensom og trist jeg er. Jeg ville faktisk byttet vekk hele familien min, skolen og utdanningen min, bare for ha det bra inni meg. For den smerten jeg har den klarer jeg ikke lengre leve med. Og det som er det verste tenke p oppi alt dette styret her, er at det er skapt av en mann p bare 20 minutter.

Livet er Urettferdig

34 kommentarer

Liv <3

15.06.2009 kl.13:50

Oi :oFin blogg du hadde da :)

Marita Haugen

15.06.2009 kl.14:06

Sv; Tusen takk:)

Jeanette

15.06.2009 kl.14:08

Sv: Tusen takk for det:)Jeg skjnner litt hva du mener med ha det bra p utsiden men ikke p innsiden. Jeg har bare aldri hatt en like alvorlig grad av disse flelsene som du har, siden du har blitt utsatt for mye mer. Jeg vet ikke helt om jeg kan si noe til deg for hjelpe deg. Jeg hper bare at det ordner seg for deg.

15.06.2009 kl.14:09

Hva var eksamens oppg? siden du valgte skrive noe s personlig... Kjempe forferdelig at noen m oppleve slik. Er en av de heldige som har sluppet, men har en venninne som har vrt igjennom det samme, helt forferdelig.

mindreverdig

15.06.2009 kl.14:19

Eksamens oppgaven var skrive en novelle om hvilken person du var, ogs var det flere alternativer, det en var om du flte deg elsket, og noe annet var om du flte deg morsom, men den jeg valgte var Du fler deg ensom, uten noen form! Jeg hadde egentlig ikke tenkt skrive om noe s personlig, men greide ikke ha noe annet i tankene, for de vonde bildene tar all oppmerksomheten, s jeg valgte gjre det beste ut av deg og det var skrive det ned. Takk for alle komentarer, jeg nsker ha denne siden, for dele tankene og erfaringene mine med andre, og hvis noen har noen erfaringer dele blir jeg glad

15.06.2009 kl.14:33

SV: var i hvertfall kjempe tft av deg skrive en slik oppgave. Sikkert lurt med en slik side der du fr ut alle tankene du sitter inne med... Hper du fr det bedre etter hvert

mindreverdig

15.06.2009 kl.14:38

Tusen takk=) Jeg hper dette vil hjelpe meg og kanskje andre

Guro(:

15.06.2009 kl.14:56

Sv: Aww, tusen takk skal du ha! :)

Vinglekjersti

15.06.2009 kl.15:09

Sv: Ja, serr egentlig det:) Men kan kanskje klippe fler.. Burde jeg ha p baksiden ogs?

Vinglekjersti

15.06.2009 kl.15:18

Sv: Hehe, ja det vil jeg ikke ha noe av! Da skal jeg se hva mer jeg gjr med den..:) Takk s masse for rd;)

Hanne

15.06.2009 kl.15:20

Antar denne var oversatt tilbake til bokml..Men du har skrevet en bra stil - en trist en, men svrt realistisk.Det er utrolig urettferdig nr noen fr "lov" til delegge hele livet til en person p en s kort tid, og man forstr at det er for deg vanskelig takle det. Men p et tidspunkt m du bare forske jobbe deg oppover p lykkelighetsskalaen igjen - hper du klarer det. Du som alle andre er verdt mer enn penger vi kan telle! :)

Alexander

15.06.2009 kl.16:00

Sv; Heisann og frst og fremst m jeg selv om det ikke er til mye hjelp eller trstende ord f si beklager for det som hende deg (og at det hender med jenter all over), s for prve gi et svar som for min del er klin umulig fordi jeg kunne aldri klart forestilt meg de syke umenneskelige tankene til en som velger begripe seg p et annet menneske p den mten. Det at jenter som kler seg som at dem skulle vre kjtt p rema 1000 er en ting, det at andre opplever det er noe som er uforklarlig. Men som jeg skrev i mitt innlegg. S er vistnok verden slik at menn ser p dere jenter som det svake kjnn uansett om dere kler dere horete eller baggy.. Det er skammelig. Jeg skammer meg maks hver dag over vre en. Vi f meg et eget kjnn som jeg kan vre alene i. S jeg ikke havner i pinestolen for det sme tragiske apemenn klarer gjre. Fler virkelig med deg og kan forst typen din og slikt han har det, har vel p en mte vrt igjennom noe lignendes med en av mine x'r. Men uansett, kan aldri sammenlignes siden ingen er like..Om du vil snakke mere om dette uten at det skal g stokk og stein over blogg.no send meg gjerne en mail adressen stod i innlegget mitt.Alexander..Og igjen beklager

Toonje

16.06.2009 kl.21:41

Utrolig bra skrevet eksamensoppgave av deg! Hva fikk du egentlig?Du har nok gtt gjennom noe kjempe stort og jeg har ikke noe peiling p hvordan du har det, men jeg syntes det hrtes forferdelig ut det som har skjedd med deg! Hvordan gr det med deg n? Og var han som voldtok deg en eks ?www.tobnje.blogg.no

Malene M.

16.06.2009 kl.23:03

Jeg har ingen lignende erfaringer, men jeg hper det ordner seg for deg s du fr det bedre p innsiden. Synes det er kjempetrist at slike hendelser skjer og delegger s utrolig mye for mennesker! Men lykke til videre, og takk for at du deler dette. Tror det er viktig for mange se hva overgrep kan forrsake!

sandra

21.06.2009 kl.13:14

hper at du med hjelp fra familie, kjreste og sttteapparat fr hjelp til komme deg videre. Han som gjorde dette fortjener fengsel. Anmeldte du forholdet? Ta tiden til hjelp og lykke til=)

Millie

23.06.2009 kl.17:43

Jeg legger merke til at du bor i Bergen, med tanke p at du nevner Sandviken sykehus. Jeg bor i sane selv, og vil bare at du skal vite at du ikke er den eneste som har opplevd dette. Det hres utrolig merkelig ut at jeg skal be deg om snakke med meg, men om du skulle trenge f ut tankene og flelsene dine til en som har gtt igjennom det samme, s kan du snakke med meg om du tr. Om det er lettere for deg kontakte meg p Nettby, for eksempel, kan du kontakte meg der p Stumbleine.Ellers str eposten min i feltet over der. Jeg... bare hper du finner en snakke med.

Chalten

27.06.2009 kl.00:00

utrolig sterk tekst.

Vil helst vre anonym...

27.06.2009 kl.23:31

Dette var tungt lese for meg... Jeg sitter her med en enorm klomp i magen og trene presser p... Ingen kan vell egentlig si at jeg forstr hvordan du har det... for alle opplever ting forskjellig og har forskjellige reaksjoner p ting... Jeg kan virkelig ikke forst hvordan noen vil delegge ett liv p denne mten... Hva tenker de p? Jeg lurer p om han som missbrukte meg seksuellt husker meg... om han noen gang tenker p meg... Jeg tviler... men jeg skulle nske han lidde... Jeg ble voldtatt som seks ring... Han var barnevakten min, spurte meg rett ut om vi skulle gjre det... En 16 ring sprr en 6 ring som man skal ha sex? Jeg fler meg lettlurt som i det store det hele gikk med p det.... hmmm... :(Du er den frste jeg leser om som har opplevd noe slikt... Jeg kjenner ingen heller...

Mindreverdig

28.06.2009 kl.18:05

SV: Hei du som vil vre anonym=) det er helt i orden=) Det sies at det finnes s mange forskjellige reksjoner i verden som s mange som opplever det. jeg har prvd i flere r og forstr hvorfor gjr de det? men det er ingen logisk forklaring. Veldig trist lese at du har blitt missbrukt seksuelt=( det gjr meg veldig trist. og enda verre at det var barne vakten din, det er han du lisom skal kunne stole p, og han skulle skjermet deg. det er helt forferdelig og stakkars lille deg bare 6 r gammel=/ Du m ikke klandre deg selv, for innerst inne vet du og jeg at det er de som gjr det sin feil! Jeg fler ogs skyld flelse for at jeg ble voldtatt, for jeg tenker, jeg burde aldri gtt der, jeg burde ikke gjort slik, jeg burde ikke druket osv. men helt serist jeg er jo ikke synsk og det er ikke du heller.! Det er de som gjr det som har alvorlige problemer, det er helt forferdelig. De fleste nsker ikke snakke om det, fordi de er redd for bli behandlet annerledes, jeg er i allefall redd for det, det er derfor jeg nsker ha en anonym blogg, for der kan jeg vre den trist personen som har blitt voldtatt. mens ute blant mennesker s kan jeg vre den folk alltid har sett p meg som, den glade. det er trist for jeg hater vre den glade nr alt inni meg er s utroig trist. men det er litt greit ogs vre litt ute for da m jeg ta meg sammen, og syter og griner ikke s myeHper du har ftt det bedre=)Hilsen http://mindreverdig.blogg.no/

Vil helst vre anonym...

28.06.2009 kl.18:58

Synes egentlig du virker som en utrulig sterk jente. Jeg har gtt til psykolog i nesten 5 r. Har egentlig aldri likt det, men gjorde det for foreldrene mines skyld. Heldigvis har ikke jeg opplevd det samme som deg selv om jeg hadde nesten de samme svarene p sprsmlene. Jeg har skadet meg i mange r, men det er ogs slutt p det. Psykologene skal jo ikke drive sende folk snn uten i det hele tatt prve n fram til oss : SVi kommer der for en grunn, ikke for at de skal gjre det verre! Det vi trenger er noen som viser at de er der for oss, og er glade i oss... Selvmord er noe jeg ikke klarer tenke p... for jeg synes det virke egoistisk... som du sier, s klarer jeg ikke tanken p elte de jeg er glad i til en stor sorg...Alle vennene mine vet hva som har hendt med meg... ikke detaljert men de vet litt. jeg har gitt de klar beskjed om ikke gi meg en form for sympati... det vil egentlig bare gjre det verre... Jeg hper virkelig at ting kommer til g bedre for deg : ) leve med den tyngden du har rundt deg fortjener du ikke... Som min psykolog sa. "Du er omgitt av mye mrke inni deg. Men dypt inni deg finnes det en liten lys spire som vil vokse vokse"Sret kan gro, men arret vil jo bli der... Vi m bare lre oss leve med det selv om det virker umulig...

Hedvig og Oda

29.06.2009 kl.23:35

God tekst, men utrolig mange skrivefeil.

Oda

04.07.2009 kl.17:00

Kjempeflott tekst. Jeg liker bloggen din jeg, og jeg fler jeg forstr der. Har det omtrent litt likens jeg . Dagene mine er som oftest veldig like, og er veldig ensom. Ingen venner eller noe snt. By the way..Den oppgaven der i norsk, den tror jeg ogs vi hadde p en av eksamensoppgavene sent i mai engang:) Utrolig nok! Jeg skrev ikke om den fordi jeg ikke klarte finne p noe skrive om. Valgte istedenfor analysere noe ting.

Helene

16.07.2009 kl.04:45

Utrolig bra skrevet!

Beate

23.07.2009 kl.23:29

Skikkelig trist historie, men utrolig bra skrevet. Jeg kan ikke si jeg forstr, for jeg har aldri opplevd noe lignende, men jeg fler med deg. Jeg er heller ikke noe flink til snt som dette, si stttende ting snt, s det blir ikke s mye. Jeg bare hper du fikk en 6'er p den stilen og lykke til videre :)

25.07.2009 kl.21:24

hmm..

Line

27.07.2009 kl.03:44

Herregud, jeg grter!
Jeg vet ikke hva jeg skal si! Jeg sliter med ting selv, familieproblemer og masse masse annet. Man ser det ikke alltid, men etter at jeg har hrt en dum ting som minner meg p det m jeg vekk fra alle andre, vre alene sitte til jeg nesten fryser ihjel. Jeg har noe som har gjort s jeg kommer til leve vanskelig resten av livet uansett hvor mye hjelp jeg fr. Men hper du klarer snakke deg fra det eller hva jeg n skal si.

retne

03.07.2010 kl.01:12

Har lest mangen av innleggene dine p bloggen din.. Holder p sprekke. Fr lysst grte.. Det er skikkelig rrende lese det du skriver.

Syns ogs du er veldig tff som velger dele dette med andre. Folk i denne verden er.... ja.. :S At dei i det heile tatt gjr slike handlinger mot folk er jo galskap!

Har aldri forsttt meg p denne verden vi lever i..

mindreverdig

05.07.2010 kl.02:54

retne: Takk for at du har tatt deg tid til lese p bloggen min <3

jeg skjnner heller ikke hva som er i veien med disse folkene:S

<3 takk for all skryt det varmer<3

retne

05.07.2010 kl.20:48

Bare hyggelig <3

Mener det eg skreiv<3

RebeckaNathalie

23.07.2010 kl.03:11

Veldig rrende og lese! Merker jeg blir lei meg p dine veine og jeg kjenner trer i yekroken nr jeg leser det du skriver. Synes det er forferdelig det du har opplevd!

Og jeg skjnner deg veldig godt at du har det som du har. Det kan umulig vre lett og bre p noe snt noe. Er sikkert litt godt og kunne f noe av det ut p bloggen og dele det med andre mennesker.

Det burde serist bli gjort noe med disse voldtektsforbryterne!

Hper en dag at du fr det bra og blir den livsglade jenta i igjen.

Aurela Hamiti

08.12.2010 kl.16:27

jeg blir rrt nr jeg leser dette , og jeg blir lei meg.ogs m jeg bare f sagt , du er en utrolg sterk jente som klarer skrive om dette, og st p og lykke til videre ! dette vil jeg virkelig flge med p !

mindreverdig

08.12.2010 kl.16:37

Aurela Hamiti: Frst vil jeg bare takke deg for at du har tatt deg tid til lese min historie! det varmer<3

Takk for gode ord:) <3

-mindreverdig-

Anne-mor

24.09.2015 kl.23:59

Sterkt - takk for at du skriver!

Skriv en ny kommentar

hits