For noen uker siden hadde jeg eksamen, dette er stilen

Stor og ensom uten noen form

 

Når du seg deg selv, hilken form tenker du på deg sølv som da? Det er egentlig ikke et vanskelig spørsmål, men det er utrolig vanskelig å svare på.

 

Jeg kan jo begynne med å presentere meg selv. Jeg er en jente på 18år, jeg bor sammen med begge foreldrene mine, jeg har to søstre, en mormor på 84år og en morfar på 86år og alle sammen er friske. Jeg går nå mitt siste år på videregående skole og det er jo fantastisk, vi får jo gratis utdanning. Jeg har ingenting å klage over. Jeg får til og med ta eksamen i ny norsk, som jeg sitter og skriver på nå. I tilegg så har jeg en kjæreste, en hund og masse venner. Jeg har sertifikatet på bil, og jeg får lov til å kjøre til skolen hver dag, jeg er til og med av den bortskjemte typen som bruker pappa sitt ?Statoil kort? til å fylle bensin, så jeg har heller ingen utgifter. Livet er jo nødt til å være så fantastisk da, med så mye positive ting å være glad for.

 

Nå har du lest litt om meg og du tenker kanskje at jeg er en heldig jente, som har det jeg trenger. Det er i alle fall sånn jeg hadde tenkte på det hvis jeg hadde lest det over, grunnen til det er enkel, jeg har faktisk alt jeg trenger pluss litt til.

 

Men det er noe som skurrer litt. Hvordan kan jeg, som har alt jeg trenger, se meg selv som ?Stor og ensom, uten noen form??

 

Hvis du igjen ser over hva jeg har skrevet om meg selv, så kanskje du legger merke til at alt jeg har skrevet er hvordan jeg er som person på utsiden. Og jeg er enig med meg selv når jeg sier at jeg har det fantastisk bra på utsiden. Men dessverre så betyr ikke det du har på utsiden så mye når en ikke har det bra på innsiden. Det er et ordtak som beskriver meg på dette området ?Tennene smiler og munnen ler, Men jeg har en sorg i hjerte som ingen ser.?

 

Livet er faktisk veldig urettferdig, hvorfor skal det ikke gå ann å ha det bra på utsiden og innsiden? Hvorfor må alltid være noe eller noen som ødelegger? Jeg har alltid vært en livs glad jente, med veldig godt humør. Jeg har alltid brydd meg veldig mye om personene rundt meg som jeg er glad i, og jeg var full av kjærlighet.

 

Det er dessverre ikke slik jeg er lengre. Jeg ble utsatt for en voldtekt når jeg var 16år gammel. jeg var på en fest og jeg hadde drukket alkohol, men ikke mye. Jeg var gått inn på rommet for å legge meg, jeg hadde til og med sovnet. Men det var tydeligvis ingen hinder for han. Jeg våknet jo selvfølgelig når han begynte og utnytt meg. Det å ha den følelsen av å miste kontrollen over sin egen kropp og å bli krenket på den måten, i tilegg til den smerten som følger med, den var uutholdelig. Men det verste av alt er den skyld og skam følelsen jeg fikk etter på. Etter denne kvelden ble livet mitt helt forandret. Jeg gikk fra å være den livs glade jenten, til å ikke vær noe i det hele tatt. Jeg prøvde å glemme hendelsen, men den kom stadig tilbake i tankene mine, sammen med bilder, vonde bilder. jeg vurderte i perioder å ta mitt eget liv, og det var like før. Den følelsen av å stå på Storabroen og vite at du kan ende livet for alltid bare på noen sekunder er veldig skremmende. Men det som er veldig forferdelig, er at han som utførte det seksuelle overgrepet har det helt fint. Han har ingen problemer, han lever livet videre som om ingenting skulle ha skjedd. Jeg valgte å ikke ende livet mitt den dagen, fordi jeg har en flott familie. De fortjener ikke å gråte over å miste en søster, en kjæreste, et barnebarn eller en datter.

 

Jeg valgte også å holde det skjult og ikke fortelle om det til noen, jeg holdt denne vonde hendelsen skjult i nesten 2år. Etter det greide jeg ikke å holde det inni meg lengre.

 

Det var kjæresten min som først fikk vite det, Jeg var nødt til å fortelle han det, fordi han spurte meg: hvor det var blitt av den morsomme og livsglade jenten jeg en gang kjente?

 

Det er 1 år siden han fikk vite det nå, og han reagerte med sinne over at noen kunne ødelegge et menneske på den måten. Kjæresten min gjorde alt han kunne for å hjelpe, men han fikk den følelsen av at ingenting nyttet, så det har ført til at han også har blitt ødelagt. Han går nå til psykolog, og han griner ofte. Både han og jeg har vurdert å ende livet vårt på grunn av denne hendelsen. Jeg vil bare si gratulerer til han som voldtok meg, han har faktisk til nå greid å ødelegge to liv på 20 minutter, jeg håper virkelig han syntes at det var verdt det.  

 

Det er vel ingenting å legge skjul på at jeg nå lider psykisk og det er derfor eg er einsemd og ikkje har noka form, Jeg er fortvilet over at en person kan gjøre noe slikt mot et annet menneske og tro at det er greit. For det er ikke greit i det hele tatt. Jeg har store problemer med å fungere igjennom hverdagen. Absolutt hverdag er en utfordring for meg, jeg våkner opp med tanken om at jeg ikke er verdt noen ting. Jeg stiller meg selv ofte spørsmål om det er verdt å leve med denne smerten.

 

Jeg har søkt profesjonell hjelp, fordi jeg har innsett at jeg ikke klarer meg igjennom dette aleine, og det har blitt for mye for kjæresten min. Det er ca 2 måneder siden jeg tok kontakt med legevakten, det er de som tar i mot slike ofre som jeg er. Jeg fikk snakke med livskrisehjelpen, De som jobber der er utdannet som psykriatiske sykepleiere. De fikk fortalte meg om normal reaksjoner. De virket veldig stresset over at jeg hadde holdt det for meg selv i 2år. Det forstår jeg egentlig at de var, fordi det har virkelig ødelagt meg. Jeg har lidd meg igjennom hver dag i 2 år. I 730 dager, og alle dagene med 24 timer. 24 timer i døgnet der jeg hater meg selv, og ikke ønsker å leve. 24 timer der jeg føler meg ensom selv om jeg har verdens beste familie, og bor i verdens beste lang, med gratis utdanning og alt. Det er helt utrolig at en hendelse på noen minutter kan endre livet så dramatisk, og etterlate seg så stor skade.

 

Jeg fortsatte å gå til livskrisehjelpen og fikk oppfølgings timer, fordi kjæresten min greide ikke å være der for meg mer. Han var for deprimert og helt ødelagt av alt styret rundt overgrepet. Livskrisehjepen sendte meg videre til en lege på legevakten, han snakket mye, men det var lite jeg fikk med meg. Legen valgte å sende meg videre til en pyskiater som de hadde der nede. Etter at jeg hadde snakket med han i 30 minutter så bestemte han seg for å tvangs innlegge meg på Sandviken psykriatiske sykehus. Jeg ble hentet i sykebil, og plutselig så var jeg inne på et hvitt kaldt rom. Det var en seng og et skap på rommet. Vinduene gikk ikke ann å åpne og alle dørene var låst. Jeg forstod virkelig ingenting, igjen så fikk jeg følelsen av å miste kontrollen, jeg var redd og oppgitt. Jeg tenkte fortjener jeg dette? Jeg ble utsatt for en voldtekt og jeg blir tvangs innlagt på Sandviken. Hva med han som har ødelagte livet mitt og gjort slik at det har blitt sånn da?

 

Jeg var innlagt på Sandviken psykiatriske sykehus, i hodet mitt så er det bare syke og gale personer som er innlagt der, og nå var jeg plutselig en av dem. Jeg får det ikke helt til å stemme i hode mitt. Jeg er jo ikke gal, jeg ønsket bare profesjonell hjelp slik at jeg kunne få hjelp til å bearbeide den vonde hendelsen. Jeg syntes ikke det er rart at jeg ser på meg selv som ensom. Jeg blir utsatt for en voldtekt, jeg blir krenket og skremt. Jeg søker profesjonell hjelp og jeg blir tvangsinnlagt og fra tatt friheten min til å gå og gjøre det jeg vil? Jeg sitter igjen med en vond følelse av mindreverdighet.

 

Hvis jeg kunne valgt mellom å ha det bra på innsiden i stedet for utsiden, så hadde det ikke vært noen tvil om at jeg hadde valgt innsiden. Uansett hvor fantastisk jeg har det på utsiden, så klarer jeg ikke å glede meg over det, fordi jeg ikke har det bra på innsiden. Det forteller vel egentlig litt om hvor ensom og trist jeg er. Jeg ville faktisk byttet vekk hele familien min, skolen og utdanningen min, bare for å ha det bra inni meg. For den smerten jeg har den klarer jeg ikke lengre å leve med.  Og det som er det verste å tenke på oppi alt dette styret her, er at det er skapt av en mann på bare 20 minutter.

 

Livet er Urettferdig

34 kommentarer

Liv <3

15.06.2009 kl.13:50

Oi :oFin blogg du hadde da :)

Marita Haugen

15.06.2009 kl.14:06

Sv; Tusen takk:)

Jeanette

15.06.2009 kl.14:08

Sv: Tusen takk for det:)Jeg skjønner litt hva du mener med å ha det bra på utsiden men ikke på innsiden. Jeg har bare aldri hatt en like alvorlig grad av disse følelsene som du har, siden du har blitt utsatt for mye mer. Jeg vet ikke helt om jeg kan si noe til deg for å hjelpe deg. Jeg håper bare at det ordner seg for deg.

15.06.2009 kl.14:09

Hva var eksamens oppg? siden du valgte å skrive noe så personlig... Kjempe forferdelig at noen må oppleve slik. Er en av de heldige som har sluppet, men har en venninne som har vært igjennom det samme, helt forferdelig.

mindreverdig

15.06.2009 kl.14:19

Eksamens oppgaven var å skrive en novelle om hvilken person du var, også var det flere alternativer, det en var om du følte deg elsket, og noe annet var om du følte deg morsom, men den jeg valgte var Du føler deg ensom, uten noen form! Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive om noe så personlig, men greide ikke å ha noe annet i tankene, for de vonde bildene tar all oppmerksomheten, så jeg valgte å gjøre det beste ut av deg og det var å skrive det ned. Takk for alle komentarer, jeg ønsker å ha denne siden, for å dele tankene og erfaringene mine med andre, og hvis noen har noen erfaringer å dele blir jeg glad

15.06.2009 kl.14:33

SV: var i hvertfall kjempe tøft av deg å skrive en slik oppgave. Sikkert lurt med en slik side der du får ut alle tankene du sitter inne med... Håper du får det bedre etter hvert

mindreverdig

15.06.2009 kl.14:38

Tusen takk=) Jeg håper dette vil hjelpe meg og kanskje andre

Guro(:

15.06.2009 kl.14:56

Sv: Aww, tusen takk skal du ha! :)

Vinglekjersti

15.06.2009 kl.15:09

Sv: Ja, serr egentlig det:) Men kan kanskje klippe fler.. Burde jeg ha på baksiden også?

Vinglekjersti

15.06.2009 kl.15:18

Sv: Hehe, ja det vil jeg ikke ha noe av! Da skal jeg se hva mer jeg gjør med den..:) Takk så masse for råd;)

Hanne

15.06.2009 kl.15:20

Antar denne var oversatt tilbake til bokmål..Men du har skrevet en bra stil - en trist en, men svært realistisk.Det er utrolig urettferdig når noen får "lov" til å ødelegge hele livet til en person på en så kort tid, og man forstår at det er for deg vanskelig å takle det. Men på et tidspunkt må du bare forsøke jobbe deg oppover på lykkelighetsskalaen igjen - håper du klarer det. Du som alle andre er verdt mer enn penger vi kan telle! :)

Alexander

15.06.2009 kl.16:00

Sv; Heisann og først og fremst må jeg selv om det ikke er til mye hjelp eller trøstende ord få si beklager for det som hende deg (og at det hender med jenter all over), så for å prøve gi et svar som for min del er klin umulig fordi jeg kunne aldri klart forestilt meg de syke umenneskelige tankene til en som velger begripe seg på et annet menneske på den måten. Det at jenter som kler seg som at dem skulle være kjøtt på rema 1000 er en ting, det at andre opplever det er noe som er uforklarlig. Men som jeg skrev i mitt innlegg. Så er vistnok verden slik at menn ser på dere jenter som det svake kjønn uansett om dere kler dere horete eller baggy.. Det er skammelig. Jeg skammer meg maks hver dag over å være en. Vi få meg et eget kjønn som jeg kan være alene i. Så jeg ikke havner i pinestolen for det småe tragiske apemenn klarer gjøre. Føler virkelig med deg og kan forstå typen din og slikt han har det, har vel på en måte vært igjennom noe lignendes med en av mine x'r. Men uansett, kan aldri sammenlignes siden ingen er like..Om du vil snakke mere om dette uten at det skal gå stokk og stein over blogg.no send meg gjerne en mail adressen stod i innlegget mitt.Alexander..Og igjen beklager

Toonje

16.06.2009 kl.21:41

Utrolig bra skrevet eksamensoppgave av deg! Hva fikk du egentlig?Du har nok gått gjennom noe kjempe stort og jeg har ikke noe peiling på hvordan du har det, men jeg syntes det hørtes forferdelig ut det som har skjedd med deg! Hvordan går det med deg nå? Og var han som voldtok deg en eks ?www.tobnje.blogg.no

Malene M.

16.06.2009 kl.23:03

Jeg har ingen lignende erfaringer, men jeg håper det ordner seg for deg så du får det bedre på innsiden. Synes det er kjempetrist at slike hendelser skjer og ødelegger så utrolig mye for mennesker! Men lykke til videre, og takk for at du deler dette. Tror det er viktig for mange å se hva overgrep kan forårsake!

sandra

21.06.2009 kl.13:14

håper at du med hjelp fra familie, kjæreste og støtteapparat får hjelp til å komme deg videre. Han som gjorde dette fortjener fengsel. Anmeldte du forholdet? Ta tiden til hjelp og lykke til=)

Millie

23.06.2009 kl.17:43

Jeg legger merke til at du bor i Bergen, med tanke på at du nevner Sandviken sykehus. Jeg bor i Åsane selv, og vil bare at du skal vite at du ikke er den eneste som har opplevd dette. Det høres utrolig merkelig ut at jeg skal be deg om å snakke med meg, men om du skulle trenge å få ut tankene og følelsene dine til en som har gått igjennom det samme, så kan du snakke med meg om du tør. Om det er lettere for deg å kontakte meg på Nettby, for eksempel, kan du kontakte meg der på Stumbleine.Ellers står eposten min i feltet over der. Jeg... bare håper du finner en å snakke med.

Chalten

27.06.2009 kl.00:00

utrolig sterk tekst.

Vil helst være anonym...

27.06.2009 kl.23:31

Dette var tungt å lese for meg... Jeg sitter her med en enorm klomp i magen og tårene presser på... Ingen kan vell egentlig si at jeg forstår hvordan du har det... for alle opplever ting forskjellig og har forskjellige reaksjoner på ting... Jeg kan virkelig ikke forstå hvordan noen vil ødelegge ett liv på denne måten... Hva tenker de på? Jeg lurer på om han som missbrukte meg seksuellt husker meg... om han noen gang tenker på meg... Jeg tviler... men jeg skulle ønske han lidde... Jeg ble voldtatt som seks åring... Han var barnevakten min, å spurte meg rett ut om vi skulle gjøre det... En 16 åring spørr en 6 åring som man skal ha sex? Jeg føler meg lettlurt som i det store å det hele gikk med på det.... hmmm... :(Du er den første jeg leser om som har opplevd noe slikt... Jeg kjenner ingen heller...

Mindreverdig

28.06.2009 kl.18:05

SV: Hei du som vil være anonym=) det er helt i orden=) Det sies at det finnes så mange forskjellige reksjoner i verden som så mange som opplever det. jeg har prøvd i flere år og forstår hvorfor gjør de det? men det er ingen logisk forklaring. Veldig trist å lese at du har blitt missbrukt seksuelt=( det gjør meg veldig trist. og enda verre at det var barne vakten din, det er han du lisom skal kunne stole på, og han skulle skjermet deg. det er helt forferdelig og stakkars lille deg bare 6 år gammel=/ Du må ikke klandre deg selv, for innerst inne vet du og jeg at det er de som gjør det sin feil! Jeg føler også skyld følelse for at jeg ble voldtatt, for jeg tenker, jeg burde aldri gått der, jeg burde ikke gjort slik, jeg burde ikke druket osv. men helt seriøst jeg er jo ikke synsk og det er ikke du heller.! Det er de som gjør det som har alvorlige problemer, det er helt forferdelig. De fleste ønsker ikke å snakke om det, fordi de er redd for bli behandlet annerledes, jeg er i allefall redd for det, det er derfor jeg ønsker å ha en anonym blogg, for der kan jeg være den trist personen som har blitt voldtatt. mens ute blant mennesker så kan jeg være den folk alltid har sett på meg som, den glade. det er trist for jeg hater å være den glade når alt inni meg er så utroig trist. men det er litt greit også å være litt ute for da må jeg ta meg sammen, og syter og griner ikke så myeHåper du har fått det bedre=)Hilsen http://mindreverdig.blogg.no/

Vil helst være anonym...

28.06.2009 kl.18:58

Synes egentlig du virker som en utrulig sterk jente. Jeg har gått til psykolog i nesten 5 år. Har egentlig aldri likt det, men gjorde det for foreldrene mines skyld. Heldigvis har ikke jeg opplevd det samme som deg selv om jeg hadde nesten de samme svarene på spørsmålene. Jeg har skadet meg i mange år, men det er også slutt på det. Psykologene skal jo ikke drive å sende folk sånn uten å i det hele tatt å prøve å nå fram til oss : SVi kommer der for en grunn, ikke for at de skal gjøre det verre! Det vi trenger er noen som viser at de er der for oss, og er glade i oss... Selvmord er noe jeg ikke klarer å tenke på... for jeg synes det virke egoistisk... som du sier, så klarer jeg ikke tanken på å elte de jeg er glad i til en stor sorg...Alle vennene mine vet hva som har hendt med meg... ikke detaljert men de vet litt. Å jeg har gitt de klar beskjed om å ikke gi meg en form for sympati... det vil egentlig bare gjøre det verre... Jeg håper virkelig at ting kommer til å gå bedre for deg : )Å leve med den tyngden du har rundt deg fortjener du ikke... Som min psykolog sa. "Du er omgitt av mye mørke inni deg. Men dypt inni deg finnes det en liten lys spire som vil vokse å vokse"Såret kan gro, men arret vil jo bli der... Vi må bare lære oss å leve med det selv om det virker umulig...

Hedvig og Oda

29.06.2009 kl.23:35

God tekst, men utrolig mange skrivefeil.

Oda

04.07.2009 kl.17:00

Kjempeflott tekst. Jeg liker bloggen din jeg, og jeg føler jeg forstår der. Har det omtrent litt likens jeg å. Dagene mine er som oftest veldig like, og er veldig ensom. Ingen venner eller noe sånt. By the way..Den oppgaven der i norsk, den tror jeg også vi hadde på en av eksamensoppgavene sent i mai engang:) Utrolig nok! Jeg skrev ikke om den fordi jeg ikke klarte å finne på noe å skrive om. Valgte istedenfor å analysere noe ting.

Helene

16.07.2009 kl.04:45

Utrolig bra skrevet!

Beate

23.07.2009 kl.23:29

Skikkelig trist historie, men utrolig bra skrevet. Jeg kan ikke si jeg forstår, for jeg har aldri opplevd noe lignende, men jeg føler med deg. Jeg er heller ikke noe flink til sånt som dette, å si støttende ting å sånt, så det blir ikke så mye. Jeg bare håper du fikk en 6'er på den stilen og lykke til videre :)

25.07.2009 kl.21:24

hmm..

Line

27.07.2009 kl.03:44

Herregud, jeg gårter!
Jeg vet ikke hva jeg skal si! Jeg sliter med ting selv, familieproblemer og masse masse annet. Man ser det ikke alltid, men etter at jeg har hørt en dum ting som minner meg på det må jeg vekk fra alle andre, være alene å sitte til jeg nesten fryser ihjel. Jeg har noe som har gjort så jeg kommer til å leve vanskelig resten av livet uansett hvor mye hjelp jeg får. Men håper du klarer snakke deg fra det eller hva jeg nå skal si.

retne

03.07.2010 kl.01:12

Har lest mangen av innleggene dine på bloggen din.. Holder på å sprekke. Får lysst å gråte.. Det er skikkelig rørende å lese det du skriver.

Syns også du er veldig tøff som velger å dele dette med andre. Folk i denne verden er.... ja.. :S At dei i det heile tatt gjør slike handlinger mot folk er jo galskap!

Har aldri forstått meg på denne verden vi lever i..

mindreverdig

05.07.2010 kl.02:54

retne: Takk for at du har tatt deg tid til å lese på bloggen min <3

jeg skjønner heller ikke hva som er i veien med disse folkene:S

<3 takk for all skryt det varmer<3

retne

05.07.2010 kl.20:48

Bare hyggelig <3

Mener det eg skreiv<3

RebeckaNathalie

23.07.2010 kl.03:11

Veldig rørende og lese! Merker jeg blir lei meg på dine veine og jeg kjenner tårer i øyekroken når jeg leser det du skriver. Synes det er forferdelig det du har opplevd!

Og jeg skjønner deg veldig godt at du har det som du har. Det kan umulig være lett og bære på noe sånt noe. Er sikkert litt godt og kunne få noe av det ut på bloggen og dele det med andre mennesker.

Det burde seriøst bli gjort noe med disse voldtektsforbryterne!

Håper en dag at du får det bra og blir den livsglade jenta i igjen.

Aurela Hamiti

08.12.2010 kl.16:27

jeg blir rørt når jeg leser dette , og jeg blir lei meg.også må jeg bare få sagt , du er en utrolg sterk jente som klarer å skrive om dette, og stå på og lykke til videre ! dette vil jeg virkelig følge med på !

mindreverdig

08.12.2010 kl.16:37

Aurela Hamiti: Først vil jeg bare takke deg for at du har tatt deg tid til å lese min historie! det varmer<3

Takk for gode ord:) <3

-mindreverdig-

Anne-mor

24.09.2015 kl.23:59

Sterkt - takk for at du skriver!

Skriv en ny kommentar

hits