Hvor er rettferdigheten henne?

Takk for komentarer p det forige innlegget:)

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men det er s mye som har skjedd i livet mitt de siste mnedene at jeg ikke klarer flge helt med selv en gang.

Den 23.mars 2009 dro jeg til legevakten for snakke med en psykriater jeg hadde blitt henvist til av legen min. Da jeg kom til psykriateren, s snakket han mye om normal reaksjoner etter seksuelle overgrep, og han fortalte at han nsket hjelpe meg, med komme i gang med bearbeiding av den traumatiske hendelsen. Han spurte meg noen sprsml og jeg svarte:

  • Hvordan har du det for tiden? Svar: Ikke noe bra, er trist og fler meg ekkel
  • Har du vrt p skolen de siste ukene? Svar: Egentlig ikke, har vrt mye hjemme
  • Hva har du gjort p hjemme da? Svar: Lagt i sengen min
  • Skader du deg selv? Svar: Nei
  • Har du selvmordstanker? Svar: Ja
  • Har du konkrete tanker om selvmord? Svar: av og til

Etter han hadde stilt disse seks sprsmlene, s sendte han meg inn p et rom ved siden av, der kom det en dame, hun satt seg ned ved siden av meg, hun bare satt der og sa ingenting, jeg spurte henne hvorfor hun var der, hun sa det var for at hun skulle passe p meg. Jeg spurte om hun kunne hente kjresten min, for han satt ute p gangen ventet. hun hentet han. Jeg hrte at kjresten min, og hun damen snakket sammen. etter en stund kom kjresten min, inn p rommet til meg. Han hadde trer i ynene. Jeg forstod virkelig ingenting,

Plutselig s kom det 3 menn kledd i rdt, de sa at jeg var ndt til bli med dem ut i sykebilen. Kjresten min gren, han sa at jeg mtte bli med dem, for det var ikke noe annet gjre. kjresten min holdt rundt meg, og gren, han tok tak i hnden min, og frte meg i retning av de 3 rde mennene. Jeg ble utrolig stresset, jeg begynte grine og forstod ingenting. utenfor stod det en ambulanse, de plasserte meg i et sete inni den sammen med kjresten min.

Han gren, jeg har aldri sett han grine snn fr, jeg gren og han sa med skjelvene stemme at jeg skulle p sandviken psykriatiske sykehus! Da brt verden min sammen, og trene min trilte fortere enn noen gang ned over det likbleike kinnet mitt. Skulle jeg p Sandviken sykehus, det er jo der de gale er? Jeg er ikke gal, jeg nsker jo bare hjelp til bearbeide det som har skjedd!

Det var psykriateren p legevakten som hadde tvangsinnlagt meg, han mente jeg var ustabil og til fare for meg selv, Jeg kan ikke forst det, skal det vre lov tvangs innlegge noen p bare seks sprsml?

Ambulansen var fremme og jeg ble flgt inn p det som skulle vre rommet mitt, Det var helt hvitt, det var en do og en dusj, Speilet var ikke av glass, men av plastiskk, Det var et skap og en stol p rommet, sammen med en seng! rommet var stort og tomt, og vinduet var lst. og p den avdelingen jeg l, der gikk det ikke ann g ut. for komme ut mtte man bruke kort og kode.

Kjresten min fikk ikke lov til vre der med meg, de tok ogs fra meg alle eiendeler som mobiltelefon og mp3 spiller!

Plutselig satt jeg aleine inne p et hvitt kalt rom, uten noen! er det rettferdig? jeg fikk ikke lov til g der jeg ville eller noe. Jeg har aldri flt meg mer ensom og redd, siden jeg ble utsatt for det seksuelle overgrepet!

HELT SERIST!?! er det rettferdig tvangs innlegge meg p sandviken p grunnlag av 6 sprsml? Det vrste er at jeg gikk til han psykriateren for f hjelp til bearbeide, men i stedet s ble det en ny traumatisk hendelse for meg, der jeg mistet friheten min til g der jeg ville, ER DET RETTFERDIG?

Jeg er en normal oppegende jente som har blitt utsatt for noe uttilgivelig, men jeg skal vel ikke lide mer for det skal jeg det?

Jeg var innlagt p sadviken en liten periode, det er den verste perioden i mitt liv, vre blant psykisk syke personer, nr du ikke er det selv. Jeg nsket bare noen snakke med, men det endte med miste min frihet

HVOR ER RETTFERDIGHETEN HENNE?

33 kommentarer

Charlotte og Silje

15.06.2009 kl.16:59

Fin blogg :DTa en titt p vr: www.salgsbloggchic.blogspot.com(Sorry reklame)

Jeanette

15.06.2009 kl.17:20

Synes dette var en strek historie som fikk meg til tenke mye. Jeg tror det er p grunn av sprsmlene rundt selvmordstanker at du ble innlagt. Det er p en mte en grense der. Du kan vre deprimert, ha angst osv men likevel f vre hjemme. Jeg tror ogs man kan f vre hjemme nr man kan tenke p ta livet sitt. Det er nr man har konkrete tanker om selvmord at man blir tvangsinnlagt. Det vil si om du har tenkte over hvor, hva, nr osv. Kanskje litt urettferdig/rart ha den grensen s bastant nr det er mye annet som spiller inn, men det er ihvertfall regelen. Denne regelen har likevel reddet mange, men for deg gjorde den tydeligvis vondt verre!

Tina

15.06.2009 kl.17:28

sv: Det er en Chihuahua :)

Tina

15.06.2009 kl.17:44

, takk ^^Du fr legge ut et bilde av din etterhvert da :)

Michael

15.06.2009 kl.17:52

Huff, for et overtramp! Er det ingen instanser du kan klage til? Men det ser ut til at du klarte deg selv om det tydelig satt preg p deg, og det m du huske p og ta med deg videre :)

jarl

15.06.2009 kl.18:08

Det der er det vrste jeg har hrt! Det m da vre grenser p hva de folka der innbiller seg at de kan gjre med folk!sv: takk!Likes forresten!!

Lilli

15.06.2009 kl.18:16

Sv: Hehe takk :)Desverre har det seg slik at de fleste helse og sosial instutisjoner i Norge heller gjr vondt vrre.De vil "hjelpe" de som ikke har ett s stort behov for det, men gir blaffen i de som virkelig trenger det!Litt av et land vi bor i!

C.S

15.06.2009 kl.18:17

huff. :(det hres ikke ut som om du har hatt det lett, men det er s viktig at du ikke mister hpet, mister du hpet s har du mistet alt. siden du ikke har gjennomfrt noe selvmord s betyr det jo at du har et lite hp innerst inne i deg, prv fokusere p det nr du har det vanskelig.jeg vet det er mye lettere sakt enn gjort... men nr ting begynner ordne seg en dag, s vil du vre glad for at du holdt ut denne vanskelige tiden.Aldri gi opp hpet!Hilsen en som akkurat har hvert i rettsak mot sin far.

mindreverdig

15.06.2009 kl.18:32

SV: C.S det er trist hre, hper du klarer deg!Det som holder meg i livet er familien rundt meg, jeg har ikke samvittighet til la dem grine over at de har mistet en datter, en sster, en kjreste eller et barne barn

Hanne

15.06.2009 kl.19:09

Selvflgelig fler man med deg, og hper virkelig det gr bedre etterhvert med mennesker som opplever slike ting. De institusjonene man blir tvansinnlagt p er som regel ikke srlig koselig. Det er jo for at de er redd for at personen skal skade seg selv..Selv bor jeg ved siden av et senter som jobber med psykiatrisk sjelesorg, de har ingen manisk depressive, men de som ikke har det s bra (traumatiske hendelser slike som du har gtt igjennom eller andre problemer). Det er kanskje et slikt sted du kanskje skulle tatt deg en tur til- frivillig. En pen plass med mye natur, med fine rom (nks sm derimot) som man kan trekke seg tilbake til, mange psykreatrikere osv. Dette er jo vel og merke et kristent senter da. (http://www.vikensenter.no/).N mener ikke jeg at du skal dra hit da, men jeg vil at du skal vite at det er tilbud til deg ogs, og kanskje du kan finne et senter i nrheten av der du bor (http://psykiatrisk.modum-bad.no/) og sikkert noen ikke-kristne hvis det passer deg bedre :)

Ina Carolin

15.06.2009 kl.19:47

Sv; Tusen takk! :-)S klart er det skummelt og flt bli tvangsinnlagt p sykehus, men de mener nok det beste med det. Selv om det noen ganger kanskje ikke virker snn. St p videre du, og ikke gi opp! :-)

Rikke

15.06.2009 kl.20:20

takk for kommentar :D kjempe fin blogg du har! :)

Tirin

15.06.2009 kl.21:14

Sprsml til deg: Er du redd for at folk du kjenner skal finne ut at det er du som str bak denne anonyme bloggen? Jeg tenker mye p dette selv. (svar p bloggen min er du snill) Takk.

Pinkangel

15.06.2009 kl.21:27

Stakkars deg hres utrolig skremmende ut. Tror jeg hadde ftt klaustrofobi hvis jeg hadde blitt innestengt p et slikt sted. Hper ikke at du mtte vre der lenge. Det m da vre andre mter hjelpe degp. Synes virkelig synd p deg. Kanskje det er bedre med terapi grupper for deg med andre som har opplevd det samme som deg. Hper virkelig at han som misbrukte deg har ftt sin straff. Stakkars jente. Fin blogg du har. Take care. Bente

Caroline Holmskau

16.06.2009 kl.09:44

sv: Takker s mye for tips! :o)Vedr. innlegget s vil jeg bare si at jeg sender varme tanker herfra. Hper du snart blir helt frisk. Psykiatri er aldri enkelt, verken for den som behandler eller den som behandles. Kanskje det er litt terapi for deg skrive om problemene?

Mote med stor M

16.06.2009 kl.17:15

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si! Det var utrolig utrettferdig :( Syns virkelig synd p deg som m lide mer fordi du nsker f hjelp! Dette vill jo bare skremme folk til fortelle at de har vondt :( Hper det ordner seg og du fr det bedre, selv om det er helt forferdelig det du har blitt utsatt for. Jeg nsker deg alt godt og lykke til videre

Kathrine

16.06.2009 kl.23:49

SV: Fine ord og fine ord, burde ha greid og gjre verden litt mer rettferdig. Buksen er kjpt p Gina Tricot, er r kul!

amazed

17.06.2009 kl.17:51

det er jo sykt... sier litt om helsenorge..:s

Lise

17.06.2009 kl.21:33

Jeg syns det hrtes veldig dryt ut!! Virkelig undvendig, snakk om gjre ting verre?! Hper du klarer f bearbeidet ting og f hjelp til komme deg videre!

idamarie

21.06.2009 kl.15:26

det er snn det er, jeg ble utredet for depresjon, et evig lang sprre skjema og en samtale med to psykriatere. ensete grunnen til at jeg ikke ble lagt inn var fordi jeg ikke hadde selvmordstanker! M man ha selvmordstanker for bli lagt inne??? eller m man bli langt inn nr man har selvmordstanker! kanskje du trenger bli hrt??? ikke bare lagt inn hele forbanna tia???? hrt hjulpet:(

Camilla

21.06.2009 kl.15:31

Trist og lese, lykke til videre!=)

Henriette

21.06.2009 kl.16:03

fyfaen, s gale :o

mindreverdig

21.06.2009 kl.16:11

SV: Hei Henriette, takk for kommentarHilsen http://mindreverdig.blogg.no/

silje-marln

26.06.2009 kl.21:09

Ja hvor i faen er rettferdigheten? Etter n ha lest hele bloggen sitt hr skrik:,( Hadde noen kunne hjolpe d, ikke forvirra d!

Chalten

27.06.2009 kl.00:03

sykt at 6 sprsml er s avgjrende...

Marianne

10.07.2009 kl.21:36

du m ikke ta selvmord ! , du er en fantastisk kvinne , bare snakk me fork du str veldi nr , ! :-) prv f hjelp .-) , krysser fingrene for dej

Kristine

10.07.2009 kl.22:29

kjempe fin blogg :- )

Anja

13.07.2009 kl.19:04

Begynte lese gjennom bloggen din, men da jeg kom halvveis i dette innlegget orket jeg ikke lese mer. Ble kvalm og trene begynte trille. Jeg ble utsatt for overgrep fra jeg var 16 til jeg var 17 av han jeg var sammen med. Det har dwlagt livet mitt helt. Jeg har prvd ta selvmord mange ganger, har vrt tvangsinnlagt enda fler. Og vrt mye innlagt frivillig ogs. Mtte slutte p skolen og har ikke klart jobbe de to siste rene. Jeg vurderer selvmord hver eneste dag. Jeg skader meg selv noen ganger. Og avogtil drikker jeg for glemme. Jeg er s ydmyket. S flau. S skafull over det som skjedde. Det er kun 2 personer som vet om det som har skjedd utenom helsepersonell. Det er eksen min, og min nvrende kjreste. Jeg opplevde ett nytt overgrep i vr ogs. Da jeg var tvangsinnlagt. Var en annen pasient som beflte meg nr vi satt i stua. Jeg ble kjemperedd og fikk jo alle minner tilbale. Lp p rommet mitt grt og grt. Tilslutt kom en sykepleier snakket med meg. Jeg sa hva som var skjedd og hun sa jeg bare skulle prve glemme det og at han sikkert ikke mente noe med det. Tenk det! Jeg blir utsatt for overgrep inne p en psykiatrisk avd. og personalet der sier jeg m glemme det. Det synes jeg sier veldig mye om hvor jvlig det kan vre p snne intutisjoner. Unnskyld at dette ble lang. Flte bare for dele historien min med deg. Du er en sterk person. Du skte hjelp tilslutt. Du valgte leve videre. Du deler opplevelsene dine med oss. Vit at du ikke er alene.

mindreverdig

13.07.2009 kl.21:17

Sv: Anja; Frst vil jeg bare si tusen takk for at du har tatt deg tid til lese p bloggen min.=)Jeg ble utrolig drlig inni meg nr jeg leste kommentaren din, det gjr meg utrolig ondt vite at slik har hendt deg ogs. Jeg forstr virkelig at du har det ondt, livet er forbannede urettferdig og vanskelig. Det er virkelig tungt vite at det er flere som har det slik som meg, det er trist at det er flere enn meg som stiller seg det sprsmlet om man vil leve eller d, hver dag! det gjr meg ondt, virkelig. Jeg vil ikke si stakkar deg, for det liker jeg ikke nr andre sier til meg, for da behandler de meg annerledes, og det liker jeg ikke! Og det at du har hatt drlig opplevelse med tvangs innleggelse og helse personell, det gjr meg virkelig ondt. Jeg forstr at du er redd, for nr du var innlagt s skulle du egentlig vre trygg! men den personen som beflte deg, brt denne tryggheten.Og den mten personalet reagerte p er uholdbart, de burde virkelig forsttt mer enn det! det er ikke BARE til glemme! De har ingen rett til si det en gang! for slikt gr faen meg ALDRI ALDRI ALDRI ann glemme!Jeg vil takke deg for at du nsket dele Historien din med meg, det er trist hre at andre har opplevd slik, men p en mte er det godt vite at jeg ikke er aleine, for det er skummelt vre aleine.Hvis du nsker snakke mer s kan du ta kontakt med: mindreverdig@hotmail.com enten ved legge til p msn eller sende en mail!Jeg valgte ske hjelp til slutt fordi jeg ikke klarte holde det for meg selv lengre, jeg var s langt nede at sprsmlet jeg stilte meg selv var: Skal jeg ske hjelp, eller skal jeg bare d? P grunn av familien og kjresten min s valgte jeg hjelp, fordi de fortjener ikke grine over at de ahr mistet en datter, en sster, en kjreste eller et barnebarn! og han jvelen som gjorde det mot meg! han skal ikke f vinne! jeg hper du ogs prver ske hjelp, og ikke velger den svake veien, som er d! jeg vet at ting vil bli bedre, jeg hper det vil ordne seg for deg, jeg har det fortsatt helt jvlig, men jeg prver vre sterk, og jeg prver og vre sterk for din skyld! s vr s snill ikke gi opp men prv vr sterk du ogs=)ta kontakt hvis det er noe, jeg vil alltid vre her for deg=)Hilsen http://mindreverdig.blogg.no/

11.08.2009 kl.07:07

du er bare vakker, du! Og du tror kanskje at du er svak fordi du fler deg svak, men herlighet, jente, s jvlig sterk du faktisk er! Du er RETT OG SLETT FANTASTISK!!!!!

mindreverdig

11.08.2009 kl.20:06

Sv: anonym, tusen takk for en utrolig, utrolig fin kommentar. det varmer virkelig det du skriver,Hilsen http://mindreverdig.blogg.no/

Kristine

08.12.2009 kl.18:51

Tror rlig talt ikke at de kan tvangsinnlegge deg for 6 sprsml nei...Jeg har fylt ut ark som spurte om selvmord osv. og der skrev jeg hver gang at jeg vurderte det men det eneste som skjedde var at jeg fikk tilbud om innleggelse. Frst sa jeg nei men etter noen mneder s ombestemte jeg meg. Jeg endte heldigvis p ungdomsavdelingen der det bare er folk 14-18. Det var bare noen f da jeg var der og mesteparten av tida var det meg og en annen jente p 15. Vi fikk heller ikke ha mobil hvis ikke vi spurte etter den men vi fikk ha mp3-spiller. Det var faktisk ikke s ille der annet enn at det var kjedelig. 1000 - 2000 brikkers puslespill og armbnd laging av trer tok opp mesteparten av tida. Det morsomste vi gjorde var vel da vi fant ut oss to og en gutt p 14 skulle lage vaffler uten oppskrift ved kaste sammen det vi fant. Det smakte faktisk vaffler da.

Dumt at du endte opp p en drligere institusjon =/ var du p voksenavdelingen? Tror det kan ha en del si fordi der er det vel folk opp til 60-rs alderen og dermed folk som ofte er mye mer psykisk syke enn tennringer, ikke at tennringer osv. ikke kan det alts men jeg mtte en fra voksenavdelinga i gangen og ble litt skremt. Var nok bare en autist da. De jeg var sammen med virka normale men deppa til tider.

mindreverdig

10.12.2009 kl.14:12

kri55i: Hei=) ja jeg ble innlagt p voksen psykiatrisk, de tok fra meg alle eiendelene mine og det gikk ikke ann pne noen av vinduene, og jeg flte meg bare skikkelig fanget!

det virker som om du har hatt en positiv opplevelse av det=)

i senere tid har jeg vrt blitt innlagt frivillig p en allmennpsykiatrisk post, og der har jeg likt meg veldig godt=)

hilsen mindreverdig

Skriv en ny kommentar

hits