Hvor er rettferdigheten henne?

Takk for komentarer på det forige innlegget:)

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men det er så mye som har skjedd i livet mitt de siste månedene at jeg ikke klarer å følge helt med selv en gang.

Den 23.mars 2009 dro jeg til legevakten for å snakke med en psykriater jeg hadde blitt henvist til av legen min. Da jeg kom til psykriateren, så snakket han mye om normal reaksjoner etter seksuelle overgrep, og han fortalte at han ønsket å hjelpe meg, med å komme i gang med bearbeiding av den traumatiske hendelsen. Han spurte meg noen spørsmål og jeg svarte:

  • Hvordan har du det for tiden?  Svar: Ikke noe bra, er trist og føler meg ekkel
  • Har du vært på skolen de siste ukene? Svar: Egentlig ikke, har vært mye hjemme
  • Hva har du gjort på hjemme da?  Svar: Lagt i sengen min
  • Skader du deg selv? Svar: Nei
  • Har du selvmordstanker? Svar: Ja
  • Har du konkrete tanker om selvmord? Svar: av og til

Etter han hadde stilt disse seks spørsmålene, så sendte han meg inn på et rom ved siden av, der kom det en dame, hun satt seg ned ved siden av meg, hun bare satt der og sa ingenting, jeg spurte henne hvorfor hun var der, hun sa det var for at hun skulle passe på meg. Jeg spurte om hun kunne hente kjæresten min, for han satt ute på gangen å ventet. hun hentet han. Jeg hørte at kjæresten min, og hun damen snakket sammen. etter en stund kom kjæresten min, inn på rommet til meg. Han hadde tårer i øynene. Jeg forstod virkelig ingenting,

Plutselig så kom det 3 menn kledd i rødt, de sa at jeg var nødt til å bli med dem ut i sykebilen. Kjæresten min gren, han sa at jeg måtte bli med dem, for det var ikke noe annet å gjøre. kjæresten min holdt rundt meg, og gren, han tok tak i hånden min, og førte meg i retning av de 3 røde mennene. Jeg ble utrolig stresset, jeg begynte å grine og forstod ingenting. utenfor stod det en ambulanse, de plasserte meg i et sete inni den sammen med kjæresten min.

Han gren, jeg har aldri sett han grine sånn før, jeg gren og han sa med skjelvene stemme at jeg skulle på sandviken psykriatiske sykehus! Da brøt verden min sammen, og tårene min trilte fortere enn noen gang ned over det likbleike kinnet mitt. Skulle jeg på Sandviken sykehus, det er jo der de gale er? Jeg er ikke gal, jeg ønsker jo bare hjelp til å bearbeide det som har skjedd!

Det var psykriateren på legevakten som hadde tvangsinnlagt meg, han mente jeg var ustabil og til fare for meg selv, Jeg kan ikke forstå det, skal det være lov å tvangs innlegge noen på bare seks spørsmål?

Ambulansen var fremme og jeg ble følgt inn på det som skulle være rommet mitt, Det var helt hvitt, det var en do og en dusj, Speilet var ikke av glass, men av plastiskk, Det var et skap og en stol på rommet, sammen med en seng! rommet var stort og tomt, og vinduet var låst. og på den avdelingen jeg lå, der gikk det ikke ann å gå ut. for å komme ut måtte man bruke kort og kode.

Kjæresten min fikk ikke lov til å være der med meg, de tok også fra meg alle eiendeler som mobiltelefon og mp3 spiller!

Plutselig satt jeg aleine inne på et hvitt kalt rom, uten noen! er det rettferdig? jeg fikk ikke lov til å gå der jeg ville eller noe. Jeg har aldri følt meg mer ensom og redd, siden jeg ble utsatt for det seksuelle overgrepet!

HELT SERIØST!?! er det rettferdig å tvangs innlegge meg på sandviken på grunnlag av 6 spørsmål? Det værste er at jeg gikk til han psykriateren for å få hjelp til å bearbeide, men i stedet så ble det en ny traumatisk hendelse for meg, der jeg mistet friheten min til å gå der jeg ville, ER DET RETTFERDIG?

Jeg er en normal oppegående jente som har blitt utsatt for noe uttilgivelig, men jeg skal vel ikke lide mer for det skal jeg det?

Jeg var innlagt på sadviken en liten periode, det er den verste perioden i mitt liv, å være blant psykisk syke personer, når du ikke er det selv. Jeg ønsket bare noen å snakke med, men det endte med å miste min frihet

HVOR ER RETTFERDIGHETEN HENNE?

33 kommentarer

Charlotte og Silje

15.06.2009 kl.16:59

Fin blogg :DTa en titt på vår: www.salgsbloggchic.blogspot.com(Sorry reklame)

Jeanette

15.06.2009 kl.17:20

Synes dette var en strek historie som fikk meg til å tenke mye. Jeg tror det er på grunn av spørsmålene rundt selvmordstanker at du ble innlagt. Det er på en måte en grense der. Du kan være deprimert, ha angst osv men likevel få være hjemme. Jeg tror også man kan få være hjemme når man kan tenke på å ta livet sitt. Det er når man har konkrete tanker om selvmord at man blir tvangsinnlagt. Det vil si om du har tenkte over hvor, hva, når osv. Kanskje litt urettferdig/rart å ha den grensen så bastant når det er mye annet som spiller inn, men det er ihvertfall regelen. Denne regelen har likevel reddet mange, men for deg gjorde den tydeligvis vondt verre!

Tina

15.06.2009 kl.17:28

sv: Det er en Chihuahua :)

Tina

15.06.2009 kl.17:44

Åå, takk ^^Du får legge ut et bilde av din etterhvert da :)

Michael

15.06.2009 kl.17:52

Huff, for et overtramp! Er det ingen instanser du kan klage til? Men det ser ut til at du klarte deg selv om det tydelig satt preg på deg, og det må du huske på og ta med deg videre :)

jarl

15.06.2009 kl.18:08

Det der er det værste jeg har hørt! Det må da være grenser på hva de folka der innbiller seg at de kan gjøre med folk!sv: takk!Likeså forresten!!

Lilli

15.06.2009 kl.18:16

Sv: Hehe takk :)Desverre har det seg slik at de fleste helse og sosial instutisjoner i Norge heller gjør vondt værre.De vil "hjelpe" de som ikke har ett så stort behov for det, men gir blaffen i de som virkelig trenger det!Litt av et land vi bor i!

C.S

15.06.2009 kl.18:17

huff. :(det høres ikke ut som om du har hatt det lett, men det er så viktig at du ikke mister håpet, mister du håpet så har du mistet alt. siden du ikke har gjennomført noe selvmord så betyr det jo at du har et lite håp innerst inne i deg, prøv å fokusere på det når du har det vanskelig.jeg vet det er mye lettere sakt enn gjort... men når ting begynner å ordne seg en dag, så vil du være glad for at du holdt ut denne vanskelige tiden.Aldri gi opp håpet!Hilsen en som akkurat har hvert i rettsak mot sin far.

mindreverdig

15.06.2009 kl.18:32

SV: C.S det er trist å høre, håper du klarer deg!Det som holder meg i livet er familien rundt meg, jeg har ikke samvittighet til å la dem grine over at de har mistet en datter, en søster, en kjæreste eller et barne barn

Hanne

15.06.2009 kl.19:09

Selvfølgelig føler man med deg, og håper virkelig det går bedre etterhvert med mennesker som opplever slike ting. De institusjonene man blir tvansinnlagt på er som regel ikke særlig koselig. Det er jo for at de er redd for at personen skal skade seg selv..Selv bor jeg ved siden av et senter som jobber med psykiatrisk sjelesorg, de har ingen manisk depressive, men de som ikke har det så bra (traumatiske hendelser slike som du har gått igjennom eller andre problemer). Det er kanskje et slikt sted du kanskje skulle tatt deg en tur til- frivillig. En pen plass med mye natur, med fine rom (nåkså små derimot) som man kan trekke seg tilbake til, mange psykreatrikere osv. Dette er jo vel og merke et kristent senter da. (http://www.vikensenter.no/).Nå mener ikke jeg at du skal dra hit da, men jeg vil at du skal vite at det er tilbud til deg også, og kanskje du kan finne et senter i nærheten av der du bor (http://psykiatrisk.modum-bad.no/) og sikkert noen ikke-kristne hvis det passer deg bedre :)

Ina Caroliné

15.06.2009 kl.19:47

Sv; Tusen takk! :-)Så klart er det skummelt og fælt å bli tvangsinnlagt på sykehus, men de mener nok det beste med det. Selv om det noen ganger kanskje ikke virker sånn. Stå på videre du, og ikke gi opp! :-)

Rikke

15.06.2009 kl.20:20

takk for kommentar :D kjempe fin blogg du har! :)

Tirin

15.06.2009 kl.21:14

Spørsmål til deg: Er du redd for at folk du kjenner skal finne ut at det er du som står bak denne anonyme bloggen? Jeg tenker mye på dette selv. (svar på bloggen min er du snill) Takk.

Pinkangel

15.06.2009 kl.21:27

Stakkars deg høres utrolig skremmende ut. Tror jeg hadde fått klaustrofobi hvis jeg hadde blitt innestengt på et slikt sted. Håper ikke at du måtte være der lenge. Det må da være andre måter å hjelpe degpå. Synes virkelig synd på deg. Kanskje det er bedre med terapi grupper for deg med andre som har opplevd det samme som deg. Håper virkelig at han som misbrukte deg har fått sin straff. Stakkars jente. Fin blogg du har. Take care. Bente

Caroline Holmskau

16.06.2009 kl.09:44

sv: Takker så mye for tips! :o)Vedr. innlegget så vil jeg bare si at jeg sender varme tanker herfra. Håper du snart blir helt frisk. Psykiatri er aldri enkelt, verken for den som behandler eller den som behandles. Kanskje det er litt terapi for deg å skrive om problemene?

Mote med stor M

16.06.2009 kl.17:15

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si! Det var utrolig utrettferdig :( Syns virkelig synd på deg som må lide mer fordi du ønsker å få hjelp! Dette vill jo bare skremme folk til å fortelle at de har vondt :( Håper det ordner seg og du får det bedre, selv om det er helt forferdelig det du har blitt utsatt for. Jeg ønsker deg alt godt og lykke til videre

Kathrine

16.06.2009 kl.23:49

SV: Fine ord og fine ord, burde ha greid og gjøre verden litt mer rettferdig. Buksen er kjøpt på Gina Tricot, er rå kul!

amazed

17.06.2009 kl.17:51

det er jo sykt... sier litt om helsenorge..:s

Lise

17.06.2009 kl.21:33

Jeg syns det hørtes veldig drøyt ut!! Virkelig unødvendig, snakk om å gjøre ting verre?! Håper du klarer å få bearbeidet ting og få hjelp til å komme deg videre!

idamarie

21.06.2009 kl.15:26

det er sånn det er, jeg ble utredet for depresjon, et evig lang spørre skjema og en samtale med to psykriatere. ensete grunnen til at jeg ikke ble lagt inn var fordi jeg ikke hadde selvmordstanker! MÅ man ha selvmordstanker for å bli lagt inne??? eller må man bli langt inn når man har selvmordstanker! kanskje du trenger bli hørt??? ikke bare lagt inn hele forbanna tia???? hørt å hjulpet:(

Camilla

21.06.2009 kl.15:31

Trist og lese, lykke til videre!=)

Henriette

21.06.2009 kl.16:03

fyfaen, så gale :o

mindreverdig

21.06.2009 kl.16:11

SV: Hei Henriette, takk for kommentarHilsen http://mindreverdig.blogg.no/

silje-marlén

26.06.2009 kl.21:09

Ja hvor i faen er rettferdigheten? Etter å nå ha lest hele bloggen sitt æ hær å skrik:,( Hadde noen kunne hjolpe dæ, ikke forvirra dæ!

Chalten

27.06.2009 kl.00:03

sykt at 6 spørsmål er så avgjørende...

Marianne

10.07.2009 kl.21:36

du må ikke ta selvmord ! , du er en fantastisk kvinne , bare snakk me fork du står veldi næær , ! :-) prøv å få hjelp .-) , krysser fingrene for dej

Kristine

10.07.2009 kl.22:29

kjempe fin blogg :- )

Anja

13.07.2009 kl.19:04

Begynte å lese gjennom bloggen din, men da jeg kom halvveis i dette innlegget orket jeg ikke lese mer. Ble kvalm og tårene begynte å trille. Jeg ble utsatt for overgrep fra jeg var 16 til jeg var 17 av han jeg var sammen med. Det har ødwlagt livet mitt helt. Jeg har prøvd ta selvmord mange ganger, har vært tvangsinnlagt enda fler. Og vært mye innlagt frivillig også. Måtte slutte på skolen og har ikke klart å jobbe de to siste årene. Jeg vurderer selvmord hver eneste dag. Jeg skader meg selv noen ganger. Og avogtil drikker jeg for å glemme. Jeg er så ydmyket. Så flau. Så skafull over det som skjedde. Det er kun 2 personer som vet om det som har skjedd utenom helsepersonell. Det er eksen min, og min nåværende kjæreste. Jeg opplevde ett nytt overgrep i vår også. Da jeg var tvangsinnlagt. Var en annen pasient som befølte meg når vi satt i stua. Jeg ble kjemperedd og fikk jo alle minner tilbale. Løp på rommet mitt å gråt og gråt. Tilslutt kom en sykepleier å snakket med meg. Jeg sa hva som var skjedd og hun sa jeg bare skulle prøve å glemme det og at han sikkert ikke mente noe med det. Tenk det! Jeg blir utsatt for overgrep inne på en psykiatrisk avd. og personalet der sier jeg må glemme det. Det synes jeg sier veldig mye om hvor jævlig det kan være på sånne intutisjoner. Unnskyld at dette ble lang. Følte bare for å dele historien min med deg. Du er en sterk person. Du søkte hjelp tilslutt. Du valgte å leve videre. Du deler opplevelsene dine med oss. Vit at du ikke er alene.

mindreverdig

13.07.2009 kl.21:17

Sv: Anja; Først vil jeg bare si tusen takk for at du har tatt deg tid til å lese på bloggen min.=)Jeg ble utrolig dårlig inni meg når jeg leste kommentaren din, det gjør meg utrolig ondt å vite at slik har hendt deg også. Jeg forstår virkelig at du har det ondt, livet er forbannede urettferdig og vanskelig. Det er virkelig tungt å vite at det er flere som har det slik som meg, det er trist at det er flere enn meg som stiller seg det spørsmålet om man vil leve eller dø, hver dag! det gjør meg ondt, virkelig. Jeg vil ikke si stakkar deg, for det liker jeg ikke når andre sier til meg, for da behandler de meg annerledes, og det liker jeg ikke! Og det at du har hatt dårlig opplevelse med tvangs innleggelse og helse personell, det gjør meg virkelig ondt. Jeg forstår at du er redd, for når du var innlagt så skulle du egentlig være trygg! men den personen som befølte deg, brøt denne tryggheten.Og den måten personalet reagerte på er uholdbart, de burde virkelig forstått mer enn det! det er ikke BARE til å glemme! De har ingen rett til å si det en gang! for slikt går faen meg ALDRI ALDRI ALDRI ann å glemme!Jeg vil takke deg for at du ønsket å dele Historien din med meg, det er trist å høre at andre har opplevd slik, men på en måte er det godt å vite at jeg ikke er aleine, for det er skummelt å være aleine.Hvis du ønsker å snakke mer så kan du ta kontakt med: mindreverdig@hotmail.com enten ved å legge til på msn eller sende en mail!Jeg valgte å søke hjelp til slutt fordi jeg ikke klarte å holde det for meg selv lengre, jeg var så langt nede at spørsmålet jeg stilte meg selv var: Skal jeg søke hjelp, eller skal jeg bare dø? På grunn av familien og kjæresten min så valgte jeg hjelp, fordi de fortjener ikke å grine over at de ahr mistet en datter, en søster, en kjæreste eller et barnebarn! og han jævelen som gjorde det mot meg! han skal ikke få vinne! jeg håper du også prøver å søke hjelp, og ikke velger den svake veien, som er å dø! jeg vet at ting vil bli bedre, jeg håper det vil ordne seg for deg, jeg har det fortsatt helt jævlig, men jeg prøver å være sterk, og jeg prøver og å være sterk for din skyld! så vær så snill ikke gi opp men prøv å vær sterk du også=)ta kontakt hvis det er noe, jeg vil alltid være her for deg=)Hilsen http://mindreverdig.blogg.no/

11.08.2009 kl.07:07

du er bare vakker, du! Og du tror kanskje at du er svak fordi du føler deg svak, men herlighet, jente, så jævlig sterk du faktisk er! Du er RETT OG SLETT FANTASTISK!!!!!

mindreverdig

11.08.2009 kl.20:06

Sv: anonym, tusen takk for en utrolig, utrolig fin kommentar. det varmer virkelig det du skriver,Hilsen http://mindreverdig.blogg.no/

Kristine

08.12.2009 kl.18:51

Tror ærlig talt ikke at de kan tvangsinnlegge deg for 6 spørsmål nei...Jeg har fylt ut ark som spurte om selvmord osv. og der skrev jeg hver gang at jeg vurderte det men det eneste som skjedde var at jeg fikk tilbud om innleggelse. Først sa jeg nei men etter noen måneder så ombestemte jeg meg. Jeg endte heldigvis på ungdomsavdelingen der det bare er folk 14-18. Det var bare noen få da jeg var der og mesteparten av tida var det meg og en annen jente på 15. Vi fikk heller ikke ha mobil hvis ikke vi spurte etter den men vi fikk ha mp3-spiller. Det var faktisk ikke så ille der annet enn at det var kjedelig. 1000 - 2000 brikkers puslespill og armbånd laging av tråer tok opp mesteparten av tida. Det morsomste vi gjorde var vel da vi fant ut oss to og en gutt på 14 skulle lage vaffler uten oppskrift ved å kaste sammen det vi fant. Det smakte faktisk vaffler da.

Dumt at du endte opp på en dårligere institusjon =/ var du på voksenavdelingen? Tror det kan ha en del å si fordi der er det vel folk opp til 60-års alderen og dermed folk som ofte er mye mer psykisk syke enn tennåringer, ikke at tennåringer osv. ikke kan det altså men jeg møtte en fra voksenavdelinga i gangen og ble litt skremt. Var nok bare en autist da. De jeg var sammen med virka normale men deppa til tider.

mindreverdig

10.12.2009 kl.14:12

kri55i: Hei=) ja jeg ble innlagt på voksen psykiatrisk, de tok fra meg alle eiendelene mine og det gikk ikke ann å åpne noen av vinduene, og jeg følte meg bare skikkelig fanget!

det virker som om du har hatt en positiv opplevelse av det=)

i senere tid har jeg vært blitt innlagt frivillig på en allmennpsykiatrisk post, og der har jeg likt meg veldig godt=)

hilsen mindreverdig

Skriv en ny kommentar

hits