Nå kan det ikke bli verre kan det?

Takker for mange kommentarer på det forige innlegget som jeg skrev i går!

Etter jeg hadde vært innlgat på Sandviken psykriatiske sykehus en stund, ble jeg skrevet ut, de kom til meg og sa at alt hadde vært en feil tagelse så jeg kunne få lov til å dra hjem, også skulle de henvise meg videre til en pykolog/psykriater som jeg kunne ha samtaler med jevnlig.

Først reagerte jeg med glede, endelig fikk jeg lov til å komme meg vekk der i fra, mamma og kjæresten min kom å hentet meg, vi klemte og var kjempe glad for å se hverandre. Men jeg hadde en rar følelse inni meg, Jeg følte at jeg burde vært innlagt der, jeg følte meg rett og slett gal.

Jeg forstod virkelig ingenting alt var så forvirrende, først så blir jeg tvangsinnlagt og fratatt friheten min til å gå og gjøre det jeg vil, også kommer de plutselig å sier at alt er en FEIL TAGELSE? Helt forbanna seriøst, jeg forstår virkelig ingenting, jeg føler meg som en liten mindreverdig ball som blir kastet rundt på av helse vesenet!

Det som var utrolig merkelig var forskjellen mellom å være på sandviken og det å være hjemme! På sandviken var det en som passet på meg og hun var alltid i nærheten av meg, det var alltid noe som skjedde, enten måtte jeg snakke med noen eller skrive under på noe! Og plutselig så satt jeg Hjemme på rommet mitt helt ALEINE, Alt var så stille det var utrolig skremmende, Følelsen jeg fikk om at jeg var gal ble bare sterker og sterker, Jeg slet nå mer enn noen gang!

Før jeg ble innlagt på sandviken ønsket jeg å dø, men etter jeg kom ut igjen der i fra så ønsket jeg å dø mer enn noen gang! Jeg følte meg virkelig mindreverdig! Hvis jeg skal beskrive den følelsen, så hmm, ja det må bli slik. Du blir kidnappet, og bundet, du blir fra tatt alle rettighetene dine, du blir tatt vekk fra de personene du føler deg trygg hos og overlatt til deg selv. Du blir spyttet på og slått, slik at du blir utrolig redd. etter dette kommer det noen og finner deg, og slipper deg løsog sier SORRY DET VAR EN FEILTAGELSE, og etter dette skal du bare gå tilbake til normalt slik som alt var før? Jeg tror du forstår meg når jeg sier at det UMULIG!

Det å blir innlagt var som et nytt overgrep for meg, jeg ble redd og jeg mistet kontrollen, akkurat på samme måte som når jeg ble voldtatt. Jeg følte meg virkelig mindreverdig.

Den tiden etter jeg ble skrevet ut var helt jævlig å holde ut, jeg gikk rundt å ventet på en innkallelse til den psykologen/psykriateren jeg ble henvist til! Jeg måtte gå på skolen som før og late som om alt var greit, når absolutt ingenting var greit! Jeg kunne jo ikke fortelle vennene mine at jeg hadde vært innlagt på sandviken, hva ville de trodd om meg da!

Jeg mistet mer og mer lysten på å leve, ettersom tiden gikk! Kjæresten min begynte å bli veldig bekymret så han bestillte en time hos fastlegen min, der kom jeg til dagen ettter, og kjæresten min ble med ned til han. Kjæresten min forklarte situasjonen, for jeg orket virkelig ikke å snakke! Fast legen min ringte til de som ahdde ansvaret for at jeg fikk time hos psykolog/psykriater. men du kunne ikke fortelle han hvortid jeg hadde time, for de hviste det ikke selv en gang.

Så det var virkelig ikke noen hjelp å få, men 1MÅNED etter at jeg ble skrevet ut fra sandviken fikk jeg time hos en psykriater! Det har hittil vært den jævligste måneden i mitt liv!

Jeg fikk time i begynnelsen av Mai 2009

Jeg blir Utsatt for en Voldtekt, jeg søker hjelp og det ender med å bli innlagt på sandviken psykriatiske Sykehus, også får jeg beskjed om at innleggelsen var en feiltagelse og blir skrevet ut og blir overlatt til meg selv og ahr det HELT JÆVLIG i 1 måned før jeg kommer til hos en psykriater

Orker ikke skrive mer akkurat nå, det er veldig tungt... men i neste innlegg skal jeg fortelle dere om hvordan det gikk hos denne psykriateren, og jeg kan love dere at det blir mer urettferdig het! for verden er urettferdig og jeg er mindre verdig=(

27 kommentarer

Charlotte K.

16.06.2009 kl.21:10

Sv: Takk! :) Jeg håper ting ordner seg for deg. Verden er ikke alltid rettferdig. Stå på og lykke til ;)

Trine

16.06.2009 kl.21:30

SV; takk skal du ha!

Edgie

16.06.2009 kl.21:39

Ting har en tendens til å ordne seg etter hvert;)Lykke til videre

scorsese86

16.06.2009 kl.21:39

Dette var virkelig en sterk, og vanskelig post. Jeg kjenner meg igjen i noe av teksten, spesielt tanken på urettferdighet og det å føle seg uverdig.Jeg har ikke opplevd samme grusomhetene som deg, men har hatt en vond barndom, og slitt mye med psykiske problemer. For to år siden tok det nesten slutt, men jeg har blitt bedre. Men ikke tro at medisiner er den eneste løsningen.Lykke til! Vær sterk.

Siriann

16.06.2009 kl.22:23

For det første - du er IKKE mindreverdig!Du betyr like mye som for dine foreldre, som dine søsken gjør - du er nok hele verden for kjæresten din!Og vennene dine er like glad i deg, som de er i hverandre! Men, jeg forstår den tanken om å være mindreverdig godt.Jeg har ikke opplevd nøyaktig det du har opplevd - men noe lignende. Du føler deg mindreverdig ovenfor helsesystemet kanskje? Dessverre så har de ofte folk som ikke vet hva de snakker om i stillinger de aldri skulle hatt.Jeg har møtt på en del som aldri burde vært leger for å si det slik.Det er nesten som å møte en kjørelærer som egentlig er en baker uten lappen. Om du skjønner? Jeg tror det hadde vært bra for deg å komme i kontakt med noen som har vært gjennom noe av det samme som deg, som du kan utveksle tanker og slikt med?

Jeaneth

16.06.2009 kl.22:36

takk, like måde=)veldig tunge ting du skriver om.. hold motet oppe, ikke gi opp;) du er ikke mindre verdig, familien din og kjæresten din er glad i deg, og setter pris på å ha deg i livet sitt er jeg sikker på=)

Toonje

16.06.2009 kl.22:36

SV; Bare hyggelig! En kommentar er det minste vi kan gjøre.Off det hørtes ikke ut som om du har det bra. Men Du må IKKE gi opp håpet, jeg mener det. Ikke bare fordi du mener de rundt deg sliter da hvis du tar livet ditt. Men DU selv kan få et bedre liv, det tar bare liv som " ting tar tid.." Du vil alltid ha det i deg det som har skjedd, men på en måte du glemmer det kanskje litt og litt for hvert år. Selvmord er helt grusomt, og mennesker forstår seg ikke på folk som tar selvmord. Jeg forstår på en måte at noen kan ha det helt forferdelig og vil dø, men du må IKKE GI OPP!Det hørtes og ut som om kjæresten din er en kjempe bra fyr. Han har holdt meddeg kjempe lenge (hørtes det ut som ) på både godt og ondt. Jeg håper og mener at dere to skal få et perfekt liv om noen år! Lykke til :-)www.tobnje.blogg.no

Therese/Therese042

16.06.2009 kl.22:36

Det hørtes utrolig urettferdig ut! Dette er vel ikke den behanldingen man bør få etter så alvorlige hendelser!Uff, nei, det er dumt. Stå på videre likevel !

Toonje

16.06.2009 kl.22:37

det tar bare **tid**( ikke liv) " ting tar tid..."

Snadra

16.06.2009 kl.22:40

Sv: Jaja, du har jo et godt poeng der. Men det er jo lov å drømme!Huff, jeg synes virkelig synd på deg.. Det der med utskriving er skummelt. Men det at du ikke fikk noen som helst oppfølging er sykt sykt sykt. Jeg har vært innlagt i ca 11 uker nå, og jeg kunne absolutt ikke tenkt meg å reise hjem enda. Veien dit er fortsatt veldig lang!

Helene H. Torgersen

16.06.2009 kl.22:51

uff.

Siriann

16.06.2009 kl.22:57

sv: Ja, bloggen din kommer nok til å hjelpe mange andre rundt omkring..Du setter ord på noe noen andre kanskje ikke klarer! Og - forhåpentligvis, så hjelper bloggen din, deg også! Du vil være anonym, men om du ønsker, så kan du sende brev til meg via bloggen! (på den måten får jeg ikke epost adressen din, eller navnet ditt). Jeg kan nok ikke hjelpe deg, men som du nok begynner å skjønne, så hjelper det å skrive det ned, få ord på det som har vært ordløst så altfor lenge!

Lise

16.06.2009 kl.23:02

Hei! Jeg leste litt nedover i bloggen din, å fikk med meg hva du har vært gjennom! Å jeg vil bare si, at du må ikke føle deg mindreverdig, for det er du ikke!! Selv om jeg skjønner så godt hvorfor du føler deg sånn! Du er like mye verdt, som andre.:)

Siriann

16.06.2009 kl.23:03

sv: Ja, bloggen din kommer nok til å hjelpe mange andre rundt omkring..Du setter ord på noe noen andre kanskje ikke klarer! Og - forhåpentligvis, så hjelper bloggen din, deg også! Du vil være anonym, men om du ønsker, så kan du sende brev til meg via bloggen! (på den måten får jeg ikke epost adressen din, eller navnet ditt). Jeg kan nok ikke hjelpe deg, men som du nok begynner å skjønne, så hjelper det å skrive det ned, få ord på det som har vært ordløst så altfor lenge!

Snadra

16.06.2009 kl.23:07

Sv: For meg er det positivt. Det er noe helt annet å være frivillig innlagt. Da har du andre rettigheter og det blir ikke så skremmende, for da har du faktisk bestemt det selv, og kan skrive deg ut hvis du ønsker det. Hvis du vil, så kan du legge meg til på msn, så kan vi snakke litt der. Godt å vite at man ikke er alene :) sandra.gundersen@hotmail.com

Snadra

16.06.2009 kl.23:08

Sv: For meg er det positivt. Det er noe helt annet å være frivillig innlagt. Da har du andre rettigheter og det blir ikke så skremmende, for da har du faktisk bestemt det selv, og kan skrive deg ut hvis du ønsker det. Hvis du vil, så kan du legge meg til på msn, så kan vi snakke litt der. Godt å vite at man ikke er alene :) Så hvis du vil det, er mailadressen min over her :)

elise

16.06.2009 kl.23:13

SV: Ja, det er sant. De er jo som oftest skrevet så mange skal kjenne seg igjen. Artig likevel, syns nå jeg :)

Lea

16.06.2009 kl.23:27

Jeg sitter å måper.. delvis i ren frustrasjon over norsk helsevesen, men mest av alt at det går ann å være så grusom som overgriperen du beskriver på bloggen din.Jeg synes det er ufattelig trist at du har blitt utsatt for noe slikt, også hvilke konsekvenser dette har gitt deg. Du må huske på at selvom vi lesere er totalt fremmed for deg, så bryr vi oss forsatt om deg, og jeg kan love deg at jeg tenker på deg og helt oppriktig ønsker det alt godt, og krysser fingre og tær for at du skal få det bedre.Jeg tenkte på en ting; etter å ha lest bloggen din ser jeg deg ikke som mindreverdig, nei tvert i mot, jeg ser på deg som en fighter. En skikkelig sterk fighter.

Kathrine

16.06.2009 kl.23:38

Håpe alt ordne seg for deg! Ditte høres berre jævli ut!Domt å sej de, men verden e sjukt urettferdig!

mindreverdig

16.06.2009 kl.23:43

Sv: Tusen takk Lea setter pris på at du bryr deg, jeg må innrømme at du fikk et lite smil frem når du skrev at du ser på meg som en fighter, det var gode ord, igjen takk

Siriann

17.06.2009 kl.00:26

sv: Det er som sagt ikke sikkert jeg kan gjøre så mye for deg, men jeg synes jeg kan tilby deg innboksen min her på blogg.no!

camilla ness

17.06.2009 kl.01:45

HEI !!! jeg føler utrolig med deg! jeg har vært mye innlagt de siste årene, og jeg kjenner meg igjen av så utolig mye av det du fortelle! du er utrolig flink å skrive syns jeg og du beskriver ting veldig bra :) men ikke mist håpet!! det kommer seg etter hvert og jeg vet at du kommer til å få hjelp :) jeg har flere i familien min som sliter psykisk og jeg vet hvor vanskelig det er!! tro meg! jeg synes værtfall det er utrolig tøft at man kan åpne seg på den måten! håper du får det bedre og lykke til!hilsen sickness

Gladigjen

17.06.2009 kl.17:56

Sårt å lese bloggen din. Ønsker deg alt godt og skulle ønske det var noe jeg kunne gjort for deg.

Gladigjen

17.06.2009 kl.18:07

SV: bare hyggelig du. Nå har jeg til og med laget en lenke så jeg og andre kan følge bloggen din

Mona Charlotte

22.06.2009 kl.00:25

Så utrolig uhyggelig gjort av de.. Det er virkelig beklagelig det er DEG alt skal gå utover, når det er du som sliter mest:/..

Sandra

18.07.2009 kl.03:48

Får vondt inne i meg av å lese om alt det som har skjedd med deg, er nesten helt lamslått! Men må si at du er virkelig tøff som klarer å dele det med andre, vil tro det er til stor hjelp for mange. You go :) Det er helt sykt hvor urettferdig folk kan bli behandlet, men dette tok kaka synes nå jeg. Skulle ønske jeg kunne gjort et eller annet for at du kunne føle deg bedre, det er sårt å tenke på hvordan du har det!

Sabine

25.02.2010 kl.23:05

jeg kjenner meg igjen av noe i teksten. men hvorfor ville du dø? og hvordan var det å være innlagt på Sandviken psykriatiske? hvor lenge var du der? pliz svar meg på mail

Skriv en ny kommentar

hits