Positive ting i en vanskelig hverdag!

det er noen dager siden jeg har skrevet nå, har bare ikke orket, det har vært litt for mye for meg i det siste=( men tusen takk for så utrolig mange kommentarer i det siste, det setter jeg utrolig stor på og det bety mye for meg=)

jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive, hodet mitt er fullt av så mye. men nå er jeg heldigvis ferdig på videregående for alltid, og det er en utrolig herlig følelse. jeg har fått en del kommentarer der folk sier at jeg må fokusere på det positive, og det er det jeg vil gjøre i dette innlegget.

Det som er det mest positive i livet mitt akkurat nå er:

  • Jeg har verdens beste kjæreste som støtter meg 110%
  • Jeg har en familie som gjør absolutt alt for meg=)
  • Jeg har verdens søteste hund som jeg finner mye støtte i
  • Når jeg kommer meg opp igjen på beina, så blir jeg ett mye sterkere menneske
  • jeg har en drømm om å bli politi, og den drømmen skal jeg følge.
  • jeg elsker å hjelpe andre mennesker som sliter (det er litt av grunnen til at jeg har laget denne bloggen, det er for å hjelpe meg selv og kanskje andre)

Det er 6 ting som er positivt hos meg nå, sånn som jeg kommer på! men det som er så trist, er at jeg ikke klarer å sette pris på alt det fine rundt meg, jeg prøver alt jeg kan å fokusere på det positivet, men det er akkurat som om noe/noen hindrer meg i det! er det noen av dere som føler det samme? har dere noen tips, slik at jeg kanskje kan klare å fokusere?

For tiden så finner jeg en del trøst i musikk, spesielt triste sanger, fordi da føler jeg at jeg har en grunn til å grine. kunne ikke alle de slemme og onde tingene bare plutselig sluppet taket? det hadde vært utrolig greit, kanskje jeg igjen kunne smilt fordi jeg var glad, og ikke bare for å skjule det onde jeg sliter meg.

"Øynene smiler, og munnen ler. men sorgen i hjerte er det ingen som ser"

Jeg føler ikke at jeg klarer å fortelle å beskrive min smerte godt nok her på bloggen, grunnen til det er nok fordid et er alt for mye som foregår oppe i hodet mitt for tiden. kanskje når jeg får den lille pausen jeg ønsker, kanskje da blir alt bedre!

For jeg vet at jeg ønsker at alt blir bra, selv om jeg ønsker å dø nå, så vet jeg at det er verdt å leve med smerte i noen år til, for alle sier at alt blir bedere etter hvert, er det sant? alle sier at dette bare er en liten periode av livet mitt, er det sant?

Jeg håper at alt snart fikser seg, slik at jeg kan leve som en normal 18åring. slik at jeg kan bli den livsglade og sprudelen jenten jeg var før voldtekten skjedde. jeg føler at jeg har levd i min egen triste boble i snart 3 år. jeg ønsker virkelig å komme meg ut av den jævla boblen!!!!

LA MEG FÅ LIVET MITT TILBAKE VÆR SÅ SNILL???

24 kommentarer

Sara

29.06.2009 kl.13:20

Hei, den linjen du har sktevet,"Øynene smiler, og munnen ler. men sorgen i hjerte er det ingen som ser",Minte meg om ett dikt som, jeg trur, heter Øynene er sjelens speil og går slikt:Øyne kan smile Munnen kan leMen sorgen i hjertekan ingen se.Når leppene er stilleog munnen tierDa er det utroigthva øynene sier.Øynene er sjelens speil!Bloggen din er kjempe bra og jeg håper du får livet tilbake...Et tips er at du kansje kunne endre litt på designe, men det er helt opp til deg. Det er bare å ta kontakt vis du trenger hjelp med designe :)Lykke til vidre!!!

Ellinor Christiansen

29.06.2009 kl.13:20

sv: Tusen takk!Flott at du ser positive ting også, det er en god start :)

Katrine

29.06.2009 kl.13:26

Sv: tuusen takk :p! må absolutt si lige måde. Beundrer deg virkelig for at du klarer å skrive om det som har skjedd. Du er ufattelig sterk! Stå på videre:)

Sara

29.06.2009 kl.13:30

Kan godt hjelpe deg med designe : ) Er det noe spesiele farger, bilder eller en tekst du kunne tenke deg å ha?

Sara

29.06.2009 kl.13:43

Skal prøve så godt jeg kan : ) Kan hende den er ferdig i ettermidag/kveld : )

Katrine

29.06.2009 kl.13:44

sv: ;)

Johanne :)

29.06.2009 kl.14:08

Jeg pleide å være ganske deprimert før... Hadde en lang periode i tenårene. Jeg tror ikke det var så mange som visste om det siden jeg skjulte det så godt jeg kunne... Mamma'n min så det jo da og jeg vet det slet på henne... Må være vanskelig å være mor i en sånn situasjon også...Jeg vet ikke hvilke råd jeg kan gi deg, det som hjalp meg var forandringer. Jeg fikk en fulltidsjobb etter vgs (tok et friår), fikk en del nye venner og etter hvert flytta jeg langt vekk... Du bør jobbe fremover og ikke gi deg... Det er utrolig herlig å leve uten depresjon! Hele livet blir lysere og man setter mye mer pris på ting... Ikke gi deg, du klarer det! :) Hvis du vil snakke, ta bare kontakt! :)

Sara

29.06.2009 kl.14:31

Har lagen en blogg, der eg blir å prøve headeren og bygge opp designe ditt (og andre sitt). Besøk http://provedesign1.blogg.no

Sara

29.06.2009 kl.15:32

Har laget designet ferdig og det er lagt ut på http://provedesign1.blogg.no sjekk det ut og si hva du syntes. Liker du den så skal jeg sende deg hele stiloppsette, med fargene og alt.Håper du liker den : )

Suzanne

29.06.2009 kl.16:02

Sv; ja Hun er utrolig tøff da :D

Sara

29.06.2009 kl.16:16

Har endret fargen, og driver å skrive et kjappt, men lærerikt, innlegg om hvrdan du kan lage ditt eget design på provedesign1.blogg.no : D

isabelle nathalie

29.06.2009 kl.16:18

Utrolig fin blogg! Du skriver bra :-D

isabelle nathalie

29.06.2009 kl.16:37

Utrolig fin blogg! Du skriver bra :-D

saraeline95

29.06.2009 kl.16:40

Har sendt stilsette til profilen din nå : D

saraeline95

29.06.2009 kl.17:04

Såg at det ble litt tull på stiloppsette og har prøvd meg frem på provedesign1 å har funnet ut at du må trykke på Design>Velg>Bygg ditt eget design og deretter "Bygg design" nederst på siden : )

Steffen

29.06.2009 kl.18:07

SV: takk, du hadde også en kul blogg, god skribent!

elle .

29.06.2009 kl.21:51

jeg håper inderlig du får livet ditt tilbake .håper at den drittsekken som gjorde dette mot deg har fått straffen sin. (:

Sylvi

30.06.2009 kl.01:57

:( har ikke ord!

Kaja Emilie på reise

01.07.2009 kl.00:20

det er bra du fokuserer på de positive tingene i livet :)

Marianne

10.07.2009 kl.21:32

vis du snakker me foreldrene dine om dette =) ? så kan dei gripe inn å prøve å jørr de betre ? :-) , hvordan sjedde dette egentli ,at du vare voltatt

Mindreverdig

11.07.2009 kl.01:07

Sv: Marianne, foreldrene mine vet at det har hendt meg, men jeg ønsker ikke å snakke med de om slike ting for jeg syntes det blir feil.men du gjør så godt de kan. Hvordan det skjedde, jeg var på en fest sammen med en venninne ute i sandviken, der drakk vi litt og koste oss, men så ble jeg litt dårlig, så jeg gikk inn på et rom, og la meg ned på sengen for å slappe av. også sovnet jeg. og jeg våknet av at han begynte å voldta meg, så det var helt for jævlig=(Hilsen http://mindreverdig.blogg.no/

Vibece

11.07.2009 kl.23:37

Så fint å se at du klarer å luke frem noen positive ting i livet ditt :) Det du har vært gjennom må være helt forjævlig...kan ikke en gang forestille meg det...at noen kan gjøre noe sånt?! Helt ubegripelig...

Monica

17.07.2009 kl.02:23

"jeg elsker å hjelpe andre mennesker som sliter (det er litt av grunnen til at jeg har laget denne bloggen, det er for å hjelpe meg selv og kanskje andre)"Da er det sikkert kjekt om du kommer med noen råd eller noe...For det hjelper ingen ANDRE at du skriver om noe som har skjedd deg hvis du ikke forteller hva jenter kan gjøre for å forebygge det osv..akuratt nå er det bare en sympatiblogg, og ingen som vet om det er sant engang...Klart vi går utifra at det er sant, men hvis formålet ditt er å hjelpe andre så må du huske det også=)

Anette

25.09.2009 kl.18:59

Nå har jeg lest hele historien din, og jeg må si jeg er utrolig sjokkert.. At det å bli voldtatt var ille, det visste jeg, men SÅ ille som dette her hadde jeg ingen anelse om.. Jeg har sotte og lest og grene utrolig lenge nå, er helt uvirkelig det du skriver. Men du, det du sier på slutten av dette innlegget:

"For jeg vet at jeg ønsker at alt blir bra, selv om jeg ønsker å dø nå, så vet jeg at det er verdt å leve med smerte i noen år til, for alle sier at alt blir bedere etter hvert, er det sant? alle sier at dette bare er en liten periode av livet mitt, er det sant?"

Det der er så sant som du kan få det. Du kommer ikke til å leve med dette på samme måte hele livet ditt. Det er en periode av livet ditt, ikke en liten en, for det du har gått og går igjennom er en stor ting, og veldig mye. Du har overlevd 3 utrolig vanskelige år, og da kommer du til å klare deg og ting kommer til å bli bedre. Stå på videre!

Skriv en ny kommentar

hits