UNNSKYLD for alt, Jeg trenger deg sårt!

Denne sangen har jeg hørt på i hele dag, den heter "don't Give Up"
http://www.youtube.com/watch_popup?v=I-G8IfjPAII

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive om, men jeg føler for å skrive et innlegg.

Jeg begynner å føle meg ganske dum, det er bare syte og klage innlegg på meg, jeg skulle virkelig ønske det skjedde noe positivt slik at jeg kunne skrevet om det. men slik blir det ikke, fordi livet mitt er litt vanskelig nå!

Grunnen til at jeg er så trist for tiden, er på grunn av kjæresten min. Han er den som har vært der for meg hele tiden UANSETT hva, han har vært en fantastisk kjæreste og støtte, men alt oppstyret rundt voltekten og tvangsinnleggelse har virkelig preget han. Han er totalt utslitt, og han sliter. Han har nok med seg selv for tiden, og det er jo veldig forståelig.

Men det som gjør meg utrolig ondt, er at Det er MIN FEIL! Min feil at han har det ondt, og det sårer så utrolig mye å se at den personen du elsker høyere enn alt i verden har det ondt og sliter med å leve, også å vite at det er på grunn av deg!

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre, jeg trodde ikke ting kunne bli verre, nå har det endt med at meg og han skal ha en liten pause, for han trenger å ha noe annet å tenke på. Det er helt forferdelig, å plutselig måtte sove aleine, og være aleine, jeg føler meg så utrolig forlatt og ikke minst ensom.

Jeg merker at jeg virkelig er avhengig av han, vi har vært med hverandre omtrent hver dag i 2år, og nå er det plutselig stopp? Jeg vet ikke om jeg holder ut!

Jeg husker hva du sa til meg før jeg gikk, det såret så utrolig, i allefall når jeg vet at det var sannheten, du sa: Vær så snill ikke grin, jeg orker ikke å trøste deg!

Du mente ingenting ondt med det, men du var så sliten, du orket virkelig ikke, Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre uten deg, jeg trenger deg virkelig. nå er det mange dager siden jeg sist så deg, det føles som en evighet! Jeg er virkelig overlatt til meg selv nå, jeg forstår og respekterer at du trenger en pause, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg trenger deg virkelig, jeg savner når du holdt rundt meg og susset meg i pannen og sa at jeg var trygg, og at noen ALDRI skulle få ta meg.

Jeg angrer på at du fikk vite om voldtekten, det har ødelagt deg fullstendig, Unnskyld, virkelig. Jeg burde spart deg.

Unnskyld gutten min, jeg elsker deg virkelig høyere enn alt! hvordan kunne jeg utsette deg for dette?

Faen ta meg! jeg føler at jeg holder på å miste kontrollen over meg selv, samtidig som du glir mer fra meg.

Jeg er utrolig frustrert, UNNSKYLD, for all smerten jeg noen gang har gidd deg, UNNSKYLD for at jeg har slitt deg ut!

Jeg vet ikke om jeg klarer å holde ut, uten deg! Jeg savner deg, Jeg har det helt forferdelig uten deg! Jeg er ensom og redd, du var min beskytter, Du er det kjæreste jeg har, ikke forsvinn fra meg:(

Vær så snill gutten min! DU var lyspunktet i livet mitt, du var den eneste jeg kunne klemme og holde rundt, og virkelig få følelsen av at: det er godt å leve! Men hva nå, Nå er du ikke her? jeg vet ikke hva jeg skal gjøre uten deg, jeg trenger deg sårt! men jeg kan ikke få deg nå, du trenger en pause, det har blitt for mye for deg!

Hvorfor Må denne stygge urrettferdige verden, ta fra meg det fineste og det enste som har vært en glede for meg i livet mitt? HVORFOR?

Kommer han noen gang til å komme tilbake? hvor lenge trenger han å ha pause? Jeg vet ikke hvor lenge jeg klarer å holde ut, uten han? KOM TILBAKE, Jeg ber deg!

HVORFOR SKAL ALT VÆRE ET PROBLEM?

HEG ELSKER DEG GUTTEN MIN!

47 kommentarer

emmieverlasting...

20.07.2009 kl.23:49

uff, får skikkelig vondt av deg nå. men du må ikke se på det sånn at det er din feil at han har det vondt, det er ikke din feil det som skjedde med deg, og du kunne virkelig ikke gjøre noe annet enn å fortelle det til de du er glad i!Håper det ordner seg mellom deg og han!Klem fra meg..

Kamillemor

20.07.2009 kl.23:58

Sender deg mange gode tanker og håper det ordner seg :-)

Hilde

21.07.2009 kl.00:03

Huff håper det ornder seg!...Sender deg en stoooor klem :)å husk! du er ikke mindreverdig!. langt i fra!

Mariaa

21.07.2009 kl.00:05

det er ikke din skyld at han har det vondt, det er ikke din skyld at det skjedde med deg. du gjorde det riktige med å fortelle han det.jeg håper alt ordner seg mellom han og deg. syns du er tøff som skrive om dette.

stine

21.07.2009 kl.00:10

det er slett ikke din feil i det heletatt! han hadde fått vite om voldtekten uansett om du hadde sagt det da eller nå. at han trenger en pause er forståelig. men hold ut! han kommer nok tilbake om ikke så lenge. han vil innse at du trenger han så inderlig snart :-)

Siriann

21.07.2009 kl.00:18

Huffda... Det er så utrolig leit når slike ting skjer, når den man elsker mest i verden finner ut at h*n trenger en pause fra deg, for å finne ut hva h*n vil videre - man føler selv at det er vår feil at h*n trenger en pause, at det vår feil at h*n har litt for mye å tenke på... Gi han litt tid, han kommer tilbake!! Kanskje ikke i morgen, eller dagen etter det igjen, men han kommer!!Lov meg at du tar vare på deg selv, inntil han kan ta vare på deg igjen!!*storklem*

Therese

21.07.2009 kl.00:27

Først vil jeg bare si for en UTROLIG fin blogg du har fått deg, designmessig sett.Nydelig header som virkelig gir utrykk for hva denne bloggen handler om ( selvom innholdet er langt fra ordet nydelig, håper du ikke misforstår! )Når det kommer til kjæresten din, gi han den pausen han trenger. Jeg tror han kommer tilbake når han bare for samlet seg.Det blir ofte for mye, og spesielt når man sitter å ser på at en fremmed mann har ødelagt den personen man elsker høyest i verden så til de grader, og man føler seg så hjelpesløs og ikke kan gjøre NOE for å bedre situasjonen. Det sliter en ut og man mister all energi. Han vil nok gjøre alt i sin makt for at du skal ha det bra, men han må bare få samlet opp energien til å gjøre det. For å bli bedre. Ta deg tid til å sitte deg ned å tenke litt du også. Prøve å tenke litt forbi dette som skjedde for 3 år siden. Tenk på minnene dere har ilag.Kan ikke du skrive et innlegg om noe positivt som har skjedd mellom deg og din kjæreste? En hyggelig stund du minnes, ett minne dere gjorde ilag?Og slutter historien med noe vondt, kutt den delen ut. Omdann innlegget som noe positivt. Kutt ut det negative og publiser det. La andre få lese den delen du såg på som positivt, og deretter leser du det selv. Hver dag om nødvendig. Prøv .. Jeg trenger ikke skrive at jeg håper ting ordner seg for deg og kjæresten din, for jeg har en magefølelse på at ting vil ordne seg for deg.

Trine

21.07.2009 kl.00:30

Jeg sender deg mange gode tanker.... klem klem klem...WOW, så vakker header! Så trist! Har du laget den selv??

hobbit

21.07.2009 kl.00:37

jeg synes virkelig synd på deg. jeg skjønner på en måte at han trenger en pause, men jeg skjønner også at du trenger ham. en vanskelig situasjon utentvil.uansett... håper du får det bedre etter hvertYNWA

Karoline

21.07.2009 kl.00:53

Uff, håper det ordner seg!

sofieelise

21.07.2009 kl.00:57

utrolgi, utrolig trist å lese dette. følte at jeg var i din situasjon når jeg leste det, fikk et onklig innblikk i hvordan du må ha det nå. herregud, snakk om å utlevere seg i en blogg, å snakk om å gjøre det så perfekt. elsker bloggen din. stå på!

Jentepus

21.07.2009 kl.00:57

Takk for hilsen fra deg, skal bringe den videre.Var så rart å se den for jeg var akkurat her inne å leste på innlegget ditt.Trist å leste om deg og gutten din. Det beste rådet jeg kan gi er at du må la han få tid, han kommer nok tilbake til deg. Mange klemmer fra lille meg

Siriann

21.07.2009 kl.00:59

sv: Jeg skjønner hva du mener.. Og, jeg forstår at du trenger han!!Du må ikke tro du ødelegger alt du tar i - for det gjør du ikke!! Det kan virke slik nå, men det går over.. Håper jeg!Therese... setter ord på det jeg prøver å si!! Glemte å si det i sted - utrolig vakker header du har fått deg!Har du laget den selv? sv: Takk for at du synes jeg er søt da - og at du mener jeg fortjener nye mobiler. ;) He he..

Ingvild

21.07.2009 kl.01:03

du skriver utrolig bra, skal følge bloggen din fremover.håper ting går din vei, virkelig!

Siriann

21.07.2009 kl.01:06

sv: Jeg gir deg en klem jeg... Jeg håper og krysser alt jeg har for at ting går din vei nå!Din kjære trenger bare litt tid til å komme seg på!Han hadde aldri vært med deg, og fulgt deg gjennom den vanskelige tiden så lenge, om det er noe annet han ønsker!Det er jeg sikker på!

unsecreto- En eskortes dagbok

21.07.2009 kl.01:09

utrolig stilig header du har! Har du laget den selv:)?

Linn Therese

21.07.2009 kl.01:09

Håpar alt ordnar seg for deg!

Siriann

21.07.2009 kl.01:09

sv: Så godt at klemmen min varmer.. Det er det jeg håper på!Er ikke alltid like flink med ord, har litt trøbbel med å formulere setninger slik jeg ønsker å skrive de, og de blir fort misforstått - derfor gir jeg klemmer i stedet..

martine

21.07.2009 kl.01:12

om han elsker deg,skal han støtte deg uansett. ikke gjør deg selv mindre verdt.

mindreverdig

21.07.2009 kl.01:13

SV: Martine, jeg vet at han elsker meg, men han klarer ikke det triste mer=/ så han må ha pause, det gjør ondt, men jeg vet at han ikke mener det ondtHilsen http://mindreverdig.blogg.no/

Hilde

21.07.2009 kl.01:25

vennen min, det er IKKE din feil! det er den jevele som voldtok deg sin feil! bare ha det helt klart for deg

gravgrav

21.07.2009 kl.01:29

Virkelig Trist å lese. Men jeg gjør som alle andre, håper på at kommer til å ordne seg. Håper at vår støtte også hjelper litt, og at du får oppleve noe positivt, det fortjener du!

Christian

21.07.2009 kl.01:30

Som de over meg sier, det er ikke din feil. Han kommer nok tilbake. Eller jeg kan så klart ikke være så bråsikker. Synsk er jeg ikke og ikke har jeg magiske krefter. Men siden dere har vært så lenge i lag tolker jeg det som at han kommer tilbake. Han trenger nok som han sier en liten pause slik at han kan være og støtte deg igjen. :) Ting ordner seg og vi alle støtter deg. Sier kanskje ikke så mye når vi ikke kan være rundt deg slik som kjæresten din har vært og kommer til å være. Vet selv hvor mye det betyr å ha nære rundt seg i tunge tider.

Cami

21.07.2009 kl.02:05

Elsker bloggen din du er ærlig, håper alt fikser segCami

Therese

21.07.2009 kl.02:12

SV: Det er godt å høre at jeg "hjelper" litt iallfall. Litt er bedre enn ingenting, right?Ja, gjør et forsøk på det. Jeg skal følge med på når innlegget kommer. Jeg håper og tror du klarer det og jeg ser frem til å lese om noe du kanskje har sett på som positivt.Det positive er ikke alltid like lett å finne, jeg sliter jo som sagt før litt selv med dype depresjoner etc. Og er man langt nede så er det ABSOLUTT ingenting som heter positivitet. Men når man tenker etter så er det alltids noe positivt i alt som skjer rundt en. Selvom det føles som et helvette, så er det NOE positivt !

21.07.2009 kl.02:15

Går du fortsatt til psykiater? hvis du gjør det, får du noe utbytte av det? jeg har lest hele bloggen din og det virker liksom bare som det går nedover. Er det fordi du har gitt opp?? Du har vært utsatt for et overgrep og det er helt jævelig at en person kan gjøre noe slikt, men alikevel så er det desverre ditt ansvar å lære deg å leve med det. Det er vanskelig og spørr du meg omtrent umulig uten hjelp. En kjæreste skal absolutt være der og støtte deg, men det kan nokk bli vanskelig for han dersom han må ta på seg "pykologrollen".... Det er kansje greit å prate med noen profesjonelle om dette. som f.eks psykiater,psykolog, gestaltterapeut eller noe. Jeg nevnte tidligere i en kommentar DIXI. jeg vil virkelig annbefale sende dem en mail eller ringe dem og høre om det er mulig å ha samtaler over telefon eller mail, men det er bare en anbefaling. Tror kansje krisesenterene har grupper for utsatte, men akkuratt det vet jeg ikke så mye om, men det er jo mulig å høre. Du synes kansje jeg er frekk som skriver dette, en jeg mener bare at du er nødt til å ville det selv for å kunne komme klare å bearbeide dette. og med å ville det mener jeg å ta imot den hjelpen du kan få, tvinge deg ut på sosiale ting av og til og prøve og finne positive tin i livet ditt...Klem

Hilde

21.07.2009 kl.02:16

SV: men det er det ikke, du må slutte å tenke sånn. Stå på, du skal klare dette : )) det går sikkert bra med deg og kjæresten, det håper jeg virkelig! IKKE ha dårlig samvittighet for at du"syter og klager" på bloggen, det er bare bra at du får det ut! du skal komme over dette en dag, selvom det tar tid. Husk at alle vi bloggere støtter deg og følger med på deg ;)

Ramaskrik

21.07.2009 kl.02:31

En utrolig nydelig låt, og musikk er god terapi. Det går nok bra dette til slutt skal du se.... etter vinter kommer vår, kanskje det kommer et menneske inn i livet ditt som er sterk nok til å bære deg? Kanskje kjæresten din kommer tilbake når han får tenkt seg om?Sånn du føler i dag vil forandre seg. Men det er nok fint hvis du finner noen å snakke med.Stå på, du er fantastisk!!!

Tonje Angelika

21.07.2009 kl.02:39

HeiDet er bare to ting jeg har bestemt meg for å si til deg, to ting som egentlig burde være enkle å si, men samtidig ikke like enke, nå som jeg vet at det kommer til å bli MANGE som leser dette.Du har tenkt på selvmord. Men du lever. For din familie og kjæreste.Du aner ikke hvor glad jeg er for det! Ikke kjenner jeg deg, og ikke hvem du hvem jeg er. Men bare det at folk tenker over på dem som står igjen er en tanke som rører meg så utrolig dypt. Jeg er selv i den situasjonen. Nei, jeg har ikke blitt voldtatt, og du kan tro jeg er glad for det. Jeg synes virkelig synd på deg, ikke synd, som i en nedlatende måte, men som i at hvis det var noe jeg kunne gjøre for å hjelpe deg, ville jeg stått til tjeneste. Men nå prater jeg meg helt bort her. Det jeg mente med at jeg er i den samme situasjonen, er at jeg også har tenkt på døden og den har fristet. I motsettning til deg, er jeg ikke redd for å dø. Men jeg lever enda, fordi jeg vet hvor vondt dem som står igjen etter et selvmord har det.Alt dette med meg har startet med at den personen i familien min som stod meg nermest av alle, tok livet av seg.Jeg ville egentlig bare si takk, ikke bare for at du er så utholdende og ikke gir opp, men for at du lar din familie og kjæreste få fortsette å ha deg. At du igjen ikke blir en sorg for dine neste. At du ikke blir den personen som ødelegger liv i løpet av noen minutter.

Tanja

21.07.2009 kl.03:17

Hei hei,Må bare si at jeg syns at det er utrolig trist at du opplevde noe sånt, og håper at du kommer deg over depresjonen ganske snart :)Jeg vet ikke om det jeg nå kommer til å si vil hjelpe deg eller ikke, det er bare en tanke som jeg håper du vil vurdere.Jeg vet ikke hvordan det er å bli voldtatt og håper sannelig ikke at jeg opplever det eller noen som står meg nær, og for så vidt ingen andre heller. Men det blir dessverre et altfor optimistisk ønske. Men selv om jeg ikke har blitt det, så blir jeg deprimert av å lese det du skriver. Det får meg til å tenke på andre jenter som har gått gjennom det samme, og at de og vil få de samme følelsene som jeg når de leser bloggen. Dette beskymrer meg...Jeg tviler sterkt på at en som nettopp har blitt utsatt for overgrep kommer til å google om voldtekt. Dette vil mest sannsynlig skje etter en stund når jenta igjen er sterk nok til å takle det hun gikk gjennom og begyne å utforske mer om emnet. Så når hun får lese at du sliter lite mye 3 år etter hendelsen, hvordan vil hun føle seg da? Hun vil jo synke rett ned igjen! Om jeg føler meg deppa, som ikke har vært gjennom noe sånt, så tror jeg at hun vil gjøre det samme i mye større grad, og det er fryktelig leit. Men du har makten når du skriver, for hun er deg for hvert ord hun ser, og du kan styre hennes følelser og tanker. Hvorfor prøver du ikke å oppmuntre jenter i stedet for? Kanskje det vil hjelpe deg like mye og mer å begynne å skrive om lyspunkene i livet ditt. Vise dem at du VELGER å ikke være ett offer, men en som blir sterkere av dette. Bare du vet hva de går gjennom. Det virker nesten som at du ønsker at folk skal synes synd på deg. Og selv om det kanskje virker som er god ide å få mye medfølelse, så er det nødvendigvis ikke bra for deg, for du har åpenbart slitt med dette i 3 år, og klarer ikke å komme deg ut. Det hjelper ikke å klage. Det hjelper ikke å tenke som du gjør, åpenbart.Har du prøvd å forkusere på de som leser bloggen, tenkt på dem som trenger å høre at ting faktisk blir bedre etter hvert? For du vil vel ikke gjøre andre utsatte enda mer deprimert?Du hadde en kjempefin biltur med kjæresten din :) Hvor kult er ikke det?! :D Roadtrip er da noe av det beste som fins! :D Jeg vil gjerne lese mer om hvordan du hadde det den dagen. ;) Ble du glad? Anbefaler du dette til andre jenter? Hva mer får jenter ut av depresjonen? Hva har du prøvd som hjalp deg? Kom med råd. Prøv ut ting og kom med anbefalinger. Fokuser på å hjelpe andre og slik hjelpe deg selv. Det fins ikke noe bedre enn å vite at du gjorde et annet menneske glad. Det er helt sant. Jeg håper du nå ikke tenker på meg som en kjerring uten medfølelse. Jeg føler med deg, men også med mange andre som har gått gjennom det samme. Uannsett, jeg håper igjen at du blir bedre snart, og at du vurderer det jeg skrev her, for jeg tror at det vil hjelpe mange, deg inkludert :)Lykke til videre ;)

cheetah

21.07.2009 kl.03:35

Uff, jeg vet ikke helt hva jeg skal si lenger, at du blir utsatt for så mye vondt er mer urettferdig enn ord kan beskrive. Men hvis det er noen trøst så vet jeg akkurat hvordan den følelsen er, men det er ikke snakk om en pause en gang, det er snakk om slutt, helt slutt, jeg kommer mest sannsynlig aldri til å se han igjen. I går så jeg blider av han på facebook hvor han hooket opp med en annen, det gjorde så vondt at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre eller hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg skjønner hvor grusomt det er. Jeg er kjempe redd nå, redd for å miste alt her i verden, alt som betyr noe. Ikke meningen og belaste deg med noen av mine små problemer, men ville bare dele det for at du kanskje ikke føler deg så alene da? Ønsker deg lykke til og håper alt ordner seg for dere. Jeg sender varme tanker.

Cathrine

21.07.2009 kl.06:16

SV: tusen takk:)

merkeligeting2

21.07.2009 kl.08:06

hei du.. uff.. du har virkelig hatt det forferdelig.. herregud.. jeg hadde vel aldrig klart å være så tøff som deg.. du er en virkelig helt som skriver om det du har opplevd.. jeg har opplevd lignende.. men ikke så voldsomt.. mye jeg ikke husker.. men du må ikke klandre deg selv fordi kjæresten din vil ha en pause! det er ikke din skyld! jeg håper du får nok hjelp framover.. og jeg vet at når du har kommet så langt, så kommer du lengere! du er en sterk og modig jente:)

Ane Moseidjord.

21.07.2009 kl.08:35

Huff så trist, men ikke vær lei deg for at du fortalte det til han :)

Frøken Linn V. Johansen

21.07.2009 kl.11:21

Jeg får så vondt av å lese innleggene dine, du har gjennomgått så mye, og jeg er så sikker på at jeg ALDRI hadde klart å holde ut. Jeg har sikkert sagt det før. Men jeg beundrer deg.og som Ane Moseidjord sier, så må du ikke være lei deg for at du fortalte hva som skjedde til kjæresten din. Det er bedre å få ting ut en å holde det inne. =/Håper alt fikser seg for deg, selvom det ikke skjer akkurat nå, så kommer det til å ordne seg. :-)For du virker så utrolig modig å sterk som tør å stå frem med dette å faktisk fortelle det. Jeg sender deg gode tanker. =)

Malene Bue

21.07.2009 kl.11:58

Huff,men for det første: DER ER IKKE DIN FEIL!! Ingen ting av dette. Du MÅ forstå det.. Det er den jævelen av en mann som gjorde dette mot deg som har HELE skylden. Du gjorde rett i å fortelle kjæresten din om det, han hadde rett til å vite.. Og jeg tror han kommer tilbake til deg, hadde han ikke elsket deg hadde han gått fra deg mye før.. Han trenger nok bare litt tid til å tenke :) Men i mellom tiden, prøv å klare deg uten han en liten stund. Han kommer nok tilbake når han er klar for det.. Du må bare være tolmodig. =( Vet det er vanskelig. I mellom tiden sender jeg deg mange gode klemmer og tanker. Håper alt ordner seg for deg. :)

mindreverdig

21.07.2009 kl.14:59

Sv: DU som ikke skrev noen navn!Ja jeg går fortsatt til psykiater, jeg har ikke fått det store utbyttet av dette enda, noe av grunnen er vel at de medisinene jeg går på ikke virker helt som de skal, for jeg sliter virkelig med å sitte aleine i et rom meg psykiateren, klarer så vidt å få frem et ord.Jeg har hatt en veldig trist periode, det er kanskje derfor du føler at det har gått nedover.Når jeg ble tvangsinnlagt, så var det som om jeg opplevde et nytt overgrep, etter det skjedde har verden min stått mye i ro, og ting har bare blitt mer og mer trist. Men nei jeg har ikke gidd opp, jeg prøver å fortsette å kjempe, men det går sakte fordi jeg er virkelig sliten av alt styretJeg vet at det er bare meg som kan gjøre meg selv lykkelig, jeg vet at det er jeg som må kjempe kampen, og det er det jeg prøver på hver dag. hadde jeg gidd opp så hadde jeg ikke vært her i dag, men jeg prøver å være sterk, jeg vil virkelig ha det bra, men jeg vet at veien er utrolig lang, og jeg vet at jeg ikke klarer alt aleine for jeg er dessverre ikke superman=/ Jeg vet inni hjertet mitt, eller jeg håper, at den dagen hvor jeg kan smile og være lykkelig kommer, men slik som alt er nå, så skygger alt det negative over det lille positivet, men som Therese har skrevet så må jeg prøve å fokusere og leite etter det positivet, og jeg skal virkelig prøveTusen takk for at dere tar tak i meg og sier: Seriøst ta deg sammen, dette er ditt liv, det er du som må gjøre noe med det!For jeg vil egentlig bare gjemme meg under dynen og vente til alt blir bra, men jeg vet at det blir ikke bra hvis jeg bare trekker meg unne, jeg må virkelig kjempe, og det skal jeg også, og det gjør jeg hver dagHilsen http://mindreverdig.blogg.no/

Marie

21.07.2009 kl.15:14

Herlighet så trist :/ Lykke til videre da. Noen sa meg senest i går, at når man føler seg langt nede,kan det bare gå en vei,og det er oppover... Det ordner seg alltid for de som ikke har det bra, bare man vil det selv.

oda Davidsen

21.07.2009 kl.15:18

sv: Masse takk!:)

Cecilie

21.07.2009 kl.16:21

sv; takk for kommentar :)Utrolig leit å lese hva som har hendt mellom deg og kjæresten din. Men først og fremst må du ikke føle deg presset til å skrive positive innlegg, fordi du skal blogge om det du føler, og vis du føler deg deprimert, blogger du deprimerende innlegg.Og, uansett, jeg tror det alt kommer til å ordne seg til slutt, for det gjør det med alle. Vet den følelsen du har hatt, har opplevd noe lignende, men skjønner jo, at hvis dere har være sammen i 2 år, så er det helt ille å bare plutselig stoppe. Men alt ordner seg til slutt, bare vent å se :)F'reste, så har du en helt amazing header :)

cheetah

21.07.2009 kl.17:48

Sv: Okei, jeg skal love og aldri si det igjen, hehe ;) Takk for gode ord! Jeg må bare si at jeg leste det hun Tanja skrev over her. Hun har et poeng, men du må ikke føle at du må skrive positivt hvis det ikke er det. Da bygger du en fasade og når den sprekker blir alt bare verre. Jeg tror det er godt for deg å få ut ting. Jeg liker veldig godt å skrive når jeg er deppa i hvertfall :) Men hun har et poeng også da, fordi jeg tror det er mange som kan bli litt deprimerte av å lese det du skriver. Men du må huske på hva som er godt for deg. ;)

cheetah

21.07.2009 kl.18:36

Sv: Få håpe hun forsto da :) Godt gjort!

maja

22.07.2009 kl.14:34

Huff, så utrolig trist. Jeg vet ikke hva jeg skal si, håper virkelig ting orner seg! Elsker bloggen din

Jeg som ikke skrev navn

22.07.2009 kl.21:28

Har du vurdert å bytte psykiater?? Jeg tenker hvis kjemien ikke stemmer er det jo mulig å bytte. Medisiner er jo desverre ikke vidunderkurer, de kan hjelpe noe på veien, men en kan faktisk ikke forvente all verden selv om en starter på medisiner.Jeg sier ikke jeg ikke tror du vil ha det bra, men jeg tenker vell i mitt stille sinn at du kansje bruker endel energi på å fortelle deg selv og andre hvor jævelig d du har vært utsatt for har vært og hvor jævelig livet kan bli av noe sånt. Og jeg kan ikke si jeg vet akkurat hvordan du har det og kan ikke si jeg helt kan sette meg inn i din situasjon, men vi kan alle være enige om at ja det har vært jævelig og det er jævelig det du har vært utsatt for, men så er det noe med å si at ja det var jævelig, men nå må jeg lære meg å leve med det. Det er det vanskelige. Det er kjempelett å finne sympati hos andre for at du har det så vasnkelig. Det er faktsik enklere enn å finne den støtten du trenger for å komme deg oppå igjen, siden det er stort sett deg selv som evt i hjelp med noen å prate med og lufte tanker og følelser med kan stable livet ditt på beina igjen. Jeg vet det høres enkelt ut og jeg lurer på om jeg skrev noe av dette sist også, men det er de harde fakta og det er helt jævelig det der å begynne å skulle reise seg igjen også faller du igjen, så prøver du en gang til så faller di enda en gang og på den måten kommer du deg sakte men sikkert på bena igjen... Men at det er et helvete er det ikke tvil om. Been there done that...Håper du kun leser det du finner nytte i og glemmer reste av det jeg har skrevet. Jeg skriver bare det jeg tenker og jeg er jo bare en person av mange...Klem

Marthe

23.07.2009 kl.02:12

Off, håper alt ordner seg for dere! Du er utrolig strek som greier å fortelle om dette. Jeg beundrer deg sterkt! Nå har jeg lest hele bloggen din, det var mye vondt. Du er utrolig tøff må jeg si. Du er ikke mindreverdig, men likeverdig som alle andre!! Du fortjener alt godt, jeg synes du har opplevd alt for mye vondt. Derfor ønsker jeg deg all lykke!! Klem

Sofise .. Uknow .

25.07.2009 kl.16:34

jeg har noen små spørsmål.kanskje det ikke passer heeelt til dette innlegget, men jeg håper på at du ikke misforstår.den kjæresten du hadde etter voldtekten, hadde du sex med han ? om du hadde det, tenkte du tilbake til voldtekten da?og det siste spørsmålet: vet ikke dine foreldre om voldtekten ?kanskje litt personlig spørsmål, men jeg håper virkelig på svar :) .støtter deg og alle jenter som har blitt voldtatt 110% !

11.08.2009 kl.06:37

Hadde jeg truffet på satanen som gjorde dette mot deg skulle jeg SLITT ham sakte i stykker for det han har påført livet ditt og for at det fortsetter å påvirke alle aspekter, som dette - han har ikke kun voldtatt deg den ene gangen - han voldtar deg om og om igjen ved å ødelegge så JÆVLIG mye for deg som han har gjort - Jeg HATER den djevelen for deg!!!

Skriv en ny kommentar

hits