Jeg er psykisk syk

Det å være psykisk syke er virkelig skambelagt.
Jeg syntes det er trist at psykisk sykdom skal være så tabu.

Når en person havner på sykehus av en fysisk grunn, så bryr alle seg.
Hele familien stiller opp med blomster og sjokolade. Det er ikke måte på alle som bryr seg, og hvor utrolig mye oppmerksomhet du får.

Det er akseptabelt å ha en fysisk skade, det er helt normalt fordi man kan ikke noe for det selv

Men Når en person blir psykisk syk, så er det så mye skam.
Når det gjelder meg, så har jeg bare turd å fortelle det til mine nærmeste, Men jeg gruet meg skikkelig til å måtte fortelle at jeg var psykisk syk!

Hvorfor er det slik?
En psykisk skade er det samme som en fysisk skade, for ingen av delene kan man noe for

Når jeg er innlagt på en psykiatrisk avdeling, så er det ingen som kommer med blomster eller sjokolade, det er ingen som gir meg så mye oppmerksomhet.

Dette syntes jeg er helt feil. For når en person er psykisk syk, det er da personen virkelig trenger oppmerksomhet, personen trenger å vite at noen bryr seg og er der.

Hvis du har knukket foten så er det synd, men all oppmerksomheten fra familie og venner gjør ikke foten hel igjen, den blir hel igjen av seg selv.

Men en psykisk sykdom, den blir bedre av mye oppmerksomhet og det å vite at folk er der og bryr seg, og viser at de er glad i deg. Jeg har merket at jeg føler meg bedre med meg selv, nå personene rundt meg viser at de bryr seg.

For nå når jeg er syk, så føler jeg meg aleine og forlatt, men det er utrolig hvor godt det gjør med en god klem, eller noen fine ord.

Så folkens, vær så snill å åpne opp øynene deres, og ta vare på de som er psykisk syk, IKKE skyv dem vekk, for dette gjør det bare verre.

Når man er psykisk syk, det er virkelig da man trenger å vite at noen er der og bryr seg!

Vær så snill tenk over dette, for det gjør så utrolig godt for den som er syk, og få litt oppmerksomhet

Klem fra mindreverdig

22 kommentarer

lifeofsecrets

06.01.2010 kl.15:51

Jeg er totalt enig med deg, og forstår hvor forlatt og ensom man føler seg. Synd det skal være så tabu, for det er faktisk akkurat det samme som å være fysisk syk bare psykisk syk går i hjernen. Psykisk syk syntes jeg er mye værre en fysisk syk.

Jeg sender deg en STOR klem <3 Jeg er glad i deg, høres kanskje dumt ut, men jeg er faktisk det.

Skulle gjerne ha kommet med sjokolade til deg. Jeg sender det over i tankene mine :)

Klem <3

The Hell

06.01.2010 kl.15:55

Helt enig i dette! Det er så teit at psykisk syke har fått det ryktet de har fått.

Da jeg fortalte en av mine venner om hva som sker med meg, siden de har merket at jeg forsvinner mer og mer, ble hun nesten redd.

Hun spurte med en gang om jeg var gal, osv, fordi psykisk syke har fått dårlige rykter.

Liker forresten bloggen din! Leser den fast.

Klem ^^!

EMMIEVERLASTING<3

06.01.2010 kl.16:01

Godt skrevet! Samfunnet har nok kommet lenger enn for noen år tilbake når det gjelder psykiske lidelser, men vi har fortsatt en lang vei gå! Og da er det viktig og flott at det blir skrevet slike innlegg som det her..
ha en fin dag, klem fra meg:)

T H E R E S E

06.01.2010 kl.16:26

Helt sant. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor mange ikke vil prate om det, men det er vel sånn det er. Mange tror vel ikke på de som er psykisk syke, tror man bare kan bli frisk av seg selv. Du har helt rett, de trenger oppmerksomhet, på en bra måte.

Enjoymusic!

06.01.2010 kl.16:44

Helt enig med deg, man må ikke skyve dem vekk!

- Anbefaler deg å kjøpe boken "selvfølelse nå" av mia thornblom ;-D §

lykkepillemor

06.01.2010 kl.16:51

jeg ER så enig!! AKKURAT det jeg skrev om i et innlegg for litt siden :) jeg bare ER så enig at min forståelse ikke vil la seg oversette til ord!

klem

Linn Therese - Nytt kapittel

06.01.2010 kl.18:18

Jeg er helt enig med deg! Jeg føler meg ofte helt alene fordi jeg føler ikke at folk rundt meg bryr seg! Det som er så rart er at hvis jeg er syk, liksom helt vanlig syk, hoster, vondt i halsen, kvalm, feber osv osv, da spør folk meg, hvordan har du det, familie og sånne ting. Det er noe som er helt normalt på en måte, men så kommer da det psykiske, da er det som om ingen på en måte bryr seg, det er liksom ikke noe, sånn som du forteller det, hvorfor kan ikke folk komme å besøke meg? si dem er glad i meg? eller vise i det minste tegn til det? Jeg fatter det ikke.. Skjønner hva du mener når jeg leser dette innlegget for å si det sånn!

Sender deg en stoor klem! :)

Tonje

06.01.2010 kl.21:41

Det har jeg aldri tenkt over! Men selvsagt helt, HELT enig! Hva er grunnen til dette egentlig? At man ikke ser den psykiske sykdommen, at det føles uvant og uvanlig? Hm. Må nok ligge noe i det, for helt ærlig så hadde jeg nok ikke alltid visst hva jeg skulle sagt, selv om jeg nå har lært fra deg ekstra godt at all oppmerksomhet og enhver klem gjør mye.

Dette burde jo komme mer frem i media og folk burde være obs på dette. En skadet fot trenger jo null omtanke i det hele tatt.

Jeg håper virkelig dette blir et bra år for deg! Jeg tenker på deg.

Klem.

PS. Er det deg det er bilde av på headeren din? :)

Mari

06.01.2010 kl.23:47

Jeg er faktisk ikke enig. Er selv psykisk syk og har vært det siden jeg var rundt fem, så det er kanskje derfor jeg ikke er enig. Men hver gang jeg forteller folk om mine problemer, så får jeg bare forståelse tilbake. Det er ingen som ler av meg, eller ser ned på meg.

Jeg er enig i den delen om at en psykisk skade kan bli bedre av oppmerksomhet, men for meg er det like viktig å ha alenetid, hvor jeg bare tenker på meg selv, skriver, leser, hører musikk og lar tankene vandre. De materielle godene er heller ikke så farlig, hverken når jeg er fysisk syk eller psykisk syk. Men det er jo meg, og alle er jo forskjellige.

I.J.L.

07.01.2010 kl.08:48

Jeg tror mennesker viser varme og medmenneskelighet hvis de opplever at selvfølelsen ikke er truet, og ellers er trygge i situasjonen. Når nære pårørende til psykisk syke kan oppleve skam, tror jeg det er fordi sykdommen truer selvfølelsen deres--kan det være noe de har gjort galt, eller noe de kunne ha gjort annerledes og bedre?

Tonje skriver at hun ikke ville vite hva hun skulle si. Flere bloggere med psykiske problemer bruker dette uttrykket: "Hold rundt meg,men la meg være i fred". Det er vel egentlig ikke nødvendig å si så mye, men bare være et menneske sammen med den andre-- like verdifulle som forskjellige blomster. Noen hadde flaks slik og fikk vokse opp i næringsrik jord, mens andre hadde uflaks. De ble tråkket ned av "jernbeslått hel", men vil etterhvert kunne reise seg igjen.

Caroline

07.01.2010 kl.08:59

Jeg er enig i at det er mer tabubelagt enn å være fysisk syk. Jeg tror folk er mer komfortable med fysisk sykdom, det kan fikses, man kan operere, knekke på plass, sette på en bandasje, og kroppen healer seg selv.

Psykisk sykdom kan man ikke se, og det gjør det ganske ukonkret, og jeg tror ikke folk flest vet hvordan de skal forholde seg til noe de ikke kan ta og føle på,og som de ikke forstår.

Men samtidig så er det kanskje ikke så rart at ingen kommer på besøk med blomster, om man ikke forteller noen om at man er psyk?! Da gir man dem jo ikke en sjanse til å reagere på det ene eller andre viset..?!

Karen Lian

07.01.2010 kl.09:25

Jeg er enig! Jeg syns det er urettferdig for de som har fysiske skader blir som regel friske og slike ting er enklere å fikse enn psykiske problemer. Er jo når man har psykiske problemer man trenger folk som kommer for å muntre deg opp! Bra inlegg ! :)

Lina

07.01.2010 kl.20:58

Kjære deg. Du måp ha det helt forferdelig! Jeg skjønner ikke hvordan noen klarer å leve med å fåføre mennesker slike skader som de får når de blir voldtatt. Det er bare helt umenneskelig stygt, egentlig. Jeg håper virkelig at du klarer å komme deg vidre i livet!

Jeg syntes det er veldig bra at du har en blogg som man kan lese om tingene du skriver om, det er sikkert mange som lurer.

Kan jeg få spørre om en ting? Jeg kjenner en som har blirr voldtatt, og jeg lurer på om det er noe i det hele tatt som hjelper å si? For jeg har prøvd så mye for å prøve å muntre henne opp, men det går liksom ikke. Er det noe jeg kan gjøre eller si?

- Lykke til! Håper du blir bedre! :)

isabella

07.01.2010 kl.22:12

Off:( DEt er dessverre ikke alle som forstår hva det betyr å være pshykisk syk! God bedring til deg! klem

Maria Fredagsvik

08.01.2010 kl.13:03

Jeg er helt enig med deg, vi må åpne øyene våres for de som er pysisk syk også. Veldig bra innlegg!

C a r o l i n

09.01.2010 kl.02:22

Hei! :)

Må si at bloggen din er både sterk og fin. Det er töfft å lese hva som står her, men det beviser hvor sterk person du er, som nå kan prate ut om hendelsen som har forandret ditt syn på livet og din livskvalitet.

Jeg jobber på Psykatrisk sykehus, og skjönner veldig godt hva du mener i dette innlegget. For det er ikke ofte pårörende kommer å hilser på, og at pasientene får den oppmerksomheten de trenger.

Synes det er utrolig synd, for å väre psykisk syk er en töffere belastning enn å väre fysisk syk. Fysisk syke kan ofte se en fremgang, mens psykisk syke kan ta 2 skritt frem, men kan også ta 3 skritt tilbake.

Jeg håper du får den kjärligheten du trenger og fortjener, og at personalet på sykehuset tar godt vare på deg, og ser deg som et menneske med behov, og ikke bare en patient.

Önsker deg masse lykke fremover, og at du får en bedre tid imöte.

Janne

10.01.2010 kl.00:58

Jeg er heilt enig! Det burde så klart blitt gitt like mye oppmerksomhet til alle syke, og det burde komme mer frem og bli mindre skummelt.

Og det som er skjedd med deg er virkelig forkastelig! Sånne mennesker burde blitt sperra inne for alltid! Ble han tatt egentlig? Fått no dom? Jeg har ikke fått lest heile bloggen din så om du har skrevet det før har jeg bare ikke fått det med meg. Men jeg håper han har det, han fortjener det. Tenk at det går an å skade en person så mye..

Det er mange som tenker på deg og støtter deg. Ønsker deg alt godt :)

mindreverdig

10.01.2010 kl.18:32

Sv: Janne

Tusen takk for en støttende kommentar=)

Han ble desverre ikke tatt, grunnen til det er at han voldtok meg mens jeg sov, og da jeg våknet så slo han meg så mye og så hardt at jeg ikke husker hvordan han så ut.

Og siden jeg var en livredd jente på 16år som ikke hviste hva jeg skulle gjøre, så turde jeg ikke å fortelle det til noen, jeg gikk bare hjem og vasket meg utallige mange ganger.

Nå i ettertid angrer jeg som bare det. Hadde jeg bare hvist hvor jeg skulle gått for å få hjelp den gangen så hadde alt vært mye lettere!

Det er også en grunn for at jeg opprettet denne bloggen, slik at folk som har opplevd noe lignende kan ta kontakt hvis de trenger hjelp og råd, Slik at noen kanskje slipper å gå i den fellen som jeg gjorde, med å holde det for meg selv

Hilsen http://mindreverdig.blogg.no

Rebecca

11.01.2010 kl.21:07

Kloke ord!

MarieOlsen

30.10.2011 kl.23:12

Er så enig i det du sier. Hadde jeg hatt venner som hadde stilt opp for meg så hadde jeg ikke blitt som det har blitt nå. Jeg møter nesten aldri venner, de har trukket seg unna. Jeg legger så klart skylden på meg selv og graver meg selv enda lenger ned. Får håpe det blir andre boller om jeg får meg egen leilighet, da kan jeg arrangere vennekvelder. Nå bor jeg med en mamma som er hjemme 24/7 og er veldig streng.

13.09.2012 kl.17:44

ta en titt på audio fra wayne dyer(kognitiv tao basert terapi, lastet ned fra usenet.nl). du er noe helt spesielt, du er ikke mindreverdig. Det har ingenting å si hva folk tenker om deg, tenk at du er helt vanlig du så blir du det. Hvis ikke du tror at du er som skapt som du er for en grunn, så hvem ellers skal tro det? tenker du at du er psykisk syk skal du si at alle andre gjør det også.

Margrete Storholmen

29.12.2016 kl.07:00

Det er kloke ord du skriver her, og all respekt til deg for det.

Jeg sender en god klem, omtanke og sjokolade til deg gjennonm tankene mine.

Ta godt vare på deg selv; du er uendelig mye verdt 🌹

Skriv en ny kommentar

hits