Er jeg gal, fordi jeg ikke alltid er tilstedet?

hei engler <3

I dag hadde jeg time hos psykiateren min.
Da jeg kom inn til hun så begynte hun å stille de vanlige spørsmålene:
Er det noe du har tenkt på siden sist som du vil snakke med meg om i dag?
eller er det noe du lurer på?
Jeg bare ristet på hodet noe som betydde nei.

Hun begynte å spørre meg om jeg har hatt gjennopplevelser i dag
jeg nikket
Har du hatt det flere en en gang i dag?
Jeg nikket.
Hvordan er det med stemmen?
Jeg satt stille i noen sekunder før jeg svarte: Den er der
Har du den der hele tiden?
jeg nikket
Har du falt bort i din egen verden i dag da?
Jeg nikket
Vil du snakke om det, spørr hun meg om.
Jeg ristet på hodet.
Sanheten er at jeg ikke klarer å sette ord på hva som skjer med kroppen min, så hvordan skal jeg kunne snakke om gjennopplevelsen, stemmene og det å falle vekk?

Hun fortsatt å snakke, jeg satt der i stolen min og så ned i bakken, ikke en gang under hele timen har jeg blikk kontakt med psykiateren min. jeg bare takler det ikke.

Hun sier: Ikke klarer du å snakke om gjennopplevelsene, stemmen eller det å falle vekk så vi lar det ligge.
hun fortsetter: Hadde du klart å fortelle meg litt om hva som skjedde den natten? den natten da du ble voldtatt?
Voldtatt var det siste ordet jeg husker. Det bare gikk helt i svart, jeg skjønte ikke selv hva som skjedde før etter på.
Jeg gikk i forsvar, rømte inn i min egen verden, jeg falt vekk.
Da jeg endelig kom tilbake til meg selv igjen skjønte jeg at jeg hadde vært borte.
i en halv time hadde jeg bare satt der å sett ned i bakken.

Jeg husker absolutt ingenting av det som skjedde den halvtimen så det er utrolig ubehagelig å ha det slik.
Men psykiateren min forteller meg at det er normalt at slikt skjer når man har PTSD.

Jeg skjønner faktisk ikke at det er mulig å falle vekk på den måten, jeg føler meg utrolig gal når det er slik=/
Er jeg gal?

-Mindreverdig-
<3

13 kommentarer

Cecilie

11.11.2010 kl.17:57

Nei du er ikke gal !

sebrapike

11.11.2010 kl.18:01

Nei, du er ikke gal lille venn <3 Du er slik du er <3 Og med tanke på hva du har gjennomgått vil jeg forstå at du har problemer <3

mindreverdig

11.11.2010 kl.18:10

Cecilie: takk for at du ikke syntes det<3

Men føler meg fortsatt ganske unormal og gal=/

-Mindreverdig-

mindreverdig

11.11.2010 kl.18:10

sebrapike: Takk <3 så nydelig du er <3

takk for at du forstår :D

-Mindreverdig-

sebrapike

11.11.2010 kl.18:17

Etter og ha lest din blogg er det en ting jeg har lært, man må alltid prøve og forstå hverandre! <3

Maria

11.11.2010 kl.18:22

Nei, du er ikke gal kjære deg! : ) Det må du ikke tro, for all del <3

This is my shadow..

11.11.2010 kl.18:38

Har falt inn i min lille verden mange ganger oppgjennom, er vell ikke gal av den grunn. Men koslig er det akkurat ikke, snakke og nikke uten å være tilstede er ikke alltid like morsomt. Har kommet meg fra det verste, håper du får det bedre også. :)

mindreverdig

11.11.2010 kl.19:45

sebrapike: Det er bra fordi det er viktig :D

-Mindreverdig-

mindreverdig

11.11.2010 kl.19:45

Maria: Takk for at du ikke syntes det <3

-Mindreverdig-

mindreverdig

11.11.2010 kl.19:48

This is my shadow: Det er ikke kjekt å høre=/ men godt å høre at du har kommet deg fra det verste <3 Det håper jeg også <3

-Mindreverdig-

confused4991

11.11.2010 kl.21:11

det du skriver her, føles så kjent for meg. Det er så virkelig, i det jeg også gjør. Jeg håper du får ut mer neste gang! Det fortjener du! Det er ikke din feil!

og nei, du er langt i fra gal!
Har opplevd det selv mange ganger at jeg forsvinner inn i min egen verden.
Er ikke helt slik som du beskriver det for meg da. Men noen ganger er det slik at jeg er helt borte, men som regel er det at jeg er et sted midt i mellom denne verden og min egen. At jeg faller bort i korte øyeblikk, andre ganger er det lenger tid.
er utrolig frustrende og skremmende, men samtidlig er det noen ganger utrolig behagelig for meg å komme vekk fra denne verden. For når jeg har det vanskelig er det en trygghet i det å flykte.
Ble litt overrasket av at du hadde skrevet dette. For bare noen minutter siden skrev jeg noe om "min verden" på bloggen min. Så kommer jeg inn på bloggen din og ser at det siste innlegget ditt handler om noe av det samme. Skremmende sammentreff..
Og husk, du er ikke gal selvom du ikke alltid er tilstede. Det er en måte å fortrenge vonde opplevelser/følelser/minner på. Jeg tror egentlig bare at det er kroppen og hjernens måte å beskytte seg selv på, for å unngå sammenbrudd noen ganger.

tfl.blogg.no

13.11.2010 kl.20:32

min egen lille verden ja... er godt kjent med den. nei du er ikke gal. har selv lurt på det. og angående at du syns det er vanskelig å snakke om, kanskje du skal vise psykiatrikeren din bloggen din ? kanskje hun ville forstått ? fordi du skriver veldig levende. jeg lærer veldig mye, og forstår veldig mye mer bare av å lese bloggen din. <3

Skriv en ny kommentar

hits