Mamma, hvorfor slår du meg?

Da hun fylte 5 år, det var da alt begynte!
Hjemmet hun bodde i var ikke trygt og god lengre.
Foreldrene var blitt forandret, forandret fra engler til monstre
I en alder av 5 år kom det første slaget, det første blåmerke som kom til synet på magen.

Hun gikk i barnehagen, ingen forstod hvorfor hun ikke ville leke med de andre barna,
Ingen forstod hvorfor hun var den eneste som smilte når foreldrene gikk sin vei.
Ingen forstod at grunnen til at hun gren var fordi hun var livredd for å dra hjem.
Jenten som før hadde vært en solstråle var blitt forandret til noe trist.
De eneste gangene denne jenten smilte var når foreldrene skulle dra.

Faren hennes orket ikke mer, så da hun var 7år tok han selvmord.
Det var hun som fant han, hun så sin egen far henge og dingle i trappeoppgangen.
Nå var hun aleine med moren, og det var hun som var monsteret.
Faren hadde aldri skadet sin datter, han elsket henne mer enn alt!
Grunnen til at han tok selvmord var fordi han ikke orket konen sin, han hadde ikke samvittighet til å se på at hun slo sin egen datter!

Etter farens død kom slagene oftere, i en alder av 8 år, så kom sparkingen, klypingen og bitingen inn i bildet.
Jenta var skam banket, men hun turde ikke fortelle dette til noen.
Hun ble nektet og være med venner, hun måtte komme hjem rett etter skolen, hvis ikke så ble hun banket enda mer.
Hun turde ikke å gjøre annet enn å lye!

Jenten gren og vred seg i smerter hver kveld, moren hørte dette, men det hun gjorde var å gå inn og spytte på datteren sin og fortelle henne at hun ikke var verdt noen ting og at hun fortjente det.
Årene gikk og først i en alder av 17 år tok hun selv kontakt med barnevernet.
Hun kom i et fosterhjem, og bodde på lukket adresse...

Jenta sliter fortsatt og forstår ikke at noen vill henne godt!
Men hun blir heldigvis ikke slått lengre! Og hun har troen på at alt en dag kan bli bra!

Historie skrevet av mindreverdig

23 kommentarer

josefine

21.01.2011 kl.19:12

får tårer iøynene..

Væråmoen

21.01.2011 kl.19:14

Åjj, herregud! Stakar da! :(

Ha en flott kveld videre! ♥♥

ensjel

21.01.2011 kl.19:14

;( Trist! Så synd at det skjer! men liker godt bloggen din! Og følger med videre!

Alexandra Jacobsen Lorentzen

21.01.2011 kl.19:15

fikk tårer i øyene, stakkar :(

LenaAasen & CecilieStöa

21.01.2011 kl.19:16

åherregud, så jævelig! :/

Elena Alvarez

21.01.2011 kl.19:17

ble trist nå...

Torunn Renate Hjulstad

21.01.2011 kl.19:17

awe, så utrolig trist, TENK AT NOEN VIRKELIG KAN GJØRE NOE SÅ SLEMT, JEG BLIR SÅ oppgitt , det er så fælt å tenke på at sånt skjer her i verden, det er så urettferdig :(

Caroline

21.01.2011 kl.19:20

Vet ikke hva jeg skal si...

Nora

21.01.2011 kl.19:22

Hvordan vet du om dette? Kjenner du henne,og hva heter hun? Hvis du vil si det? Forferdelig historie:(

ina

21.01.2011 kl.19:22

unnskyld meg. men hvis faren ikke orka kona si fordi hu slo dattera dems, hvorfor i helvette tok han ikke bare med seg dattra å stakk, i steden for å ta selvmord å la dattera bli igjen aleine med morra å bli slått?!

dette kan vell ikke akkurat være en sann historie? i så fall, herregud.
Jeg blir alltid så trist og lei meg når jeg kommer på bloggen din.
Fordi jeg leser om hvordan du har det, jeg leser om hva du skal gjøre og har tenkt til å gjøre. Selvom jeg leser kan jeg ikke gjøre noe med det. Jeg kan ikke løpe bort og stoppe deg. Det er derfor jeg blir så lei meg..
fin historie <3

Nora

21.01.2011 kl.19:38

stakkars :' (

Fridahelenee

21.01.2011 kl.19:50

uff !

Marcela

21.01.2011 kl.19:57

off veldigt trist fikk en skiklig klump i magen :-/ fatter ikke folk kan gjer noe sånt. de kan ikke tenke så mye, Veldigt bra skrevet det skal du ha. var vondt å lesse dette men veldigt bra skrevet. Ønske deg en utroli fin Kveld videre :-)

Mona Einvold Strand

21.01.2011 kl.23:22

Utrolig trist historie!

toppenavheia

23.01.2011 kl.10:36

Har aldri, og kommer aldri til å forstå, hvordan noen kan gjøre dette mot små engler.

Dessverre skjer dette :(

23.01.2011 kl.14:31

Jeg sitter her med tårer i øyene, klarer nesten ikke se hva jeg skrive rnå, men... jeg har vondt av deg, om jenta er deg mindreverdig.

Hva skal jeg si, modig av deg å si ifra til barnevernet..selv om det var mange år med slag av moren din.

Modig av deg å skrive om dette, dele det med oss.

Tenker på deg.

Martine & Emilie ♥

23.01.2011 kl.16:03

Du fortjener virkelig ikke dette. Du skriver utrolig mye bra på bloggen din! Kommer til å følge den videre :)

voldtatt

24.01.2011 kl.20:40

Dette var en sterk historie, og jeg har hørt flere som har det akkurat som denne jenta. Det er dessverre mange som har det slik i oppveksten sin, enten med far eller mor, eller begge. Eller med sine verger. Det er trist at det skal være sånn, men heldigvis er det en mulighet for jenta å få det bra slik hun håper. Hun må ta tilbake kontrollen og makten over sitt eget liv. Og det kan hun klare, hun har alt som skal til for å klare det! =) Det er DU som bestemmer over DITT liv!

This is my shadow..

26.01.2011 kl.14:37

Tårer i øyekroken her. Håper du virkelig får det bedre frem over. Stå på!

dilki

18.10.2012 kl.23:09

hei :) får det første jeg har gått gjennom dette jeg å :(jeg veit åssen det er, men denne historien er ganske fælt :/

Ajja

16.01.2013 kl.12:16

Hei kjære stakkars deg !!! Alt inni meg gråter nå. Jeg kan ikke tro det jeg leste. Psykopater finnes ja !! Vit at du er verd så mye. At du er helt unik. Og at syke mennesker er hjerneskadde. Dette var ikke din feil i det hele tatt det som du har opplevd. Stor varm klem kjære du. Håper du er sterkere nå. Tenker på deg.

Skriv en ny kommentar

hits