Hvorfor voldtok du meg?

(bilde: Google) (redigert og tekst: Mindreverdig)

-Mindreverdig-
<3

6 kommentarer

Ååhhhh.... Jeg har det på akkurat samme måte som deg.. Klem <3

theresekristina

24.02.2011 kl.21:27

nei, off :(

AseMyru

24.02.2011 kl.22:14

Ha troen Mindreverdig!!<3

Jeg tror på deg og vil alltid gjøre det!<3

24.02.2011 kl.22:22

Hei Mindreverdig.

Jeg liker igrunn ikke å kalle deg mindreverdig, for du er det absolutt motsatte. Jeg har fulgt med en stund på bloggen din og gitt noen få kommentarer.

Først og fremst, vil jeg bare si at jeg syns du er utrolig sterk, sterk som skriver alt ned på et offentlig sted, så vi i Norge kan lese det. Selv om du er anonym, så deler du dine bekymringer, følelser, tanker, innleggelser. Alt dette gjør du ved ord og det er jeg personlig takknemelig for. Jeg syns det er stort at mennesker er så åpene at de skriver hvor jævlig ting er, for vi trenger å vite sånt. Vi trenger å vite at folk har det ille og at verden ikke alltid er like fantastisk for alle. Vi trenger det.

Selv kunne jeg sterkt ønske at denne bloggen ikke var sann, at du har blitt voldtatt og at du sliter med påkjenningene enda. Det gjør vondt å vite, men.. hvorfor? Hvorfor gjorde han det? Jeg forstår meg ikke på sånt og jeg syns at alle som har blitt utsatt for noe sånt, trenger all den empati de kan få. De trenger hjelp, de trenger hjelp til å komme videre her i livet. Jeg syns du er på god vei, du viser at du er en fighter, en som ikke gir opp så lett. Jeg har troen på deg og jeg vet du vil klare å få det bedre før du har runnet 30 år, så du skal ikke død, da. Du skal forsette veien mot et så friskt liv som er mulig.

Jeg kjekker bloggen din daglig igrunn, spent på om du har skrevet noe nytt, ikke fordi jeg har noen glede av å lese hvor forferdelig du har det, men for å se om det har kommet noen lyspunkter. De kommer, bare vent å se! :) Selv om jeg kun kjenner deg som mindreverdig på 21 år og et voldektsoffer, så.. føler jeg samtidig at jeg har en indelig nærhet. Nærheten jeg får ved å lese diktene og innlegene, om hvordan dagen/dagene har vært siden du sist skrev et innlegg. Jeg tenker ofte, hvor igrunn heldig jeg er. Jeg har ikke opplevd noe sånt, men det blir egoistisk å si, men jeg burde være takknemlig..

Linjene med ord som danner et bilde, er noe som setter dype spor i meg. Jeg er 17 år gammel og har enda ikke tenkt tanken. Jeg startet å lese bloggen din og har lest den en stund nå. Jeg føler det vil komme gode dager i møte. Selv om ting er tøfft for deg og jeg bærer også på sorgen og ikke ha kjæresten min der. Jeg sliter litt selv, ingen spesiell grunn.. men føler bare at alt er forferdelig, men vi skal ikke gi opp. Vi skal kjempe til det kjedsommelige og en dag vil vi komme ut av tunnelen og smile fra øret til øret. Vi kan klappe oss på skulderen og si "godt jobba" og da kan mindreverdig kalle seg "fullverdig"

Hun kan slappe av og hun kan slippe å være pasient, hun kan leve så normalt som mulig. Jeg tror den dagen vil komme, jeg tror den kan være vanskelig, fordi de finnes mange huller i veien, men den vil absolutt komme.

Jeg vet, dette blir bare ord.. men ord kan også beskrive masse, slik som du..måten du bruker ordenes virkemiddel.

Håper så sårt og indelig at du vil få noen gode dager snart.

- C

miriambambiriam

25.02.2011 kl.02:04

huff vet virkelig hvordan du har det.. vis du trenger noen å snakke om, noen som har opplevd noe av det samme er det bare å ta kontakt med meg.

du er absolutt ikke mindreverdig! stå på.

klem

@miriam

VeronicasBoble

27.02.2011 kl.11:10

Jeg skulle ønske jeg kunne si noe som hjalp.. Virkelig hjalp. Noe som fjernet all smerten, sorgen, skammen, skyldfølelsen .. Alle minnene. Men det kan jeg ikke.

Jeg vil bare si at du ikke er mindreverdig, at ingenting er din skyld og at det aldri vil være det. Du er modig som fortsatt lever. Fortsett å leve, fortsett å kjempe, det vil komme bedre dager! Du er med meg i tanker og bønner :)

Skriv en ny kommentar

hits