Ensom vandring på dødens vei...

Sliten og lei
Vandrer jeg ensomt på dødens vei

Frykten for å dø, er ikke lengre der
For det er i himmelen jeg ønsker å være og ikke her...
Du ser kanskje en latter eller et smil
Men inni meg er det fortsatt en tvil
Tvil på om livet er det rette for meg
Eller om døden er den eneste utvei

Sliten og lei
Vandrer jeg ensomt på dødens vei

-mindreverdig-

19 kommentarer

mudprinsess

14.05.2011 kl.00:35

du skriver så bra!! men det er så vondt å høre at du har det sån. Det må føles så vondt for deg.

tenker på deg <3

Line

14.05.2011 kl.00:47

Jeg vet at du kanskje ikke helt vil høre dette, jeg har lenge lest bloggen din og forstår deg på alle mulige måter hvordan du har det. Vil deg bare alt godt, og håper og vet at du vil få det bedre engang! Du burde prøve å fokusere mer på det positive, kjøp deg en bok som du bestemmer deg for at du bare skal skrive positive ting i. Det kan være hva som helst, bare det er noe positivt, og husk på at ingenting er dumt å skrive ned.

Prøv å ikke tenk på det vonde, det negative, skyv det vekk fra deg, ikke la det vonde ødelegge livet, og når en vond tanke kommer så tenker du på det positive. We heart it er jo en veldig fin og positiv side som det går an å kikke litt på innimellom.

Finn en slag inspirasjonsskilde som bare gjør det glad, en hobby du kan holde på med, noe du liker å gjøre. Det er ikke så nøye hva det er så lenge du trives med det og faktisk liker det!! Noen liker jo f.eks. å tegne, strikke, sy, male, ta bilder, andre finner inspirasjonen i naturen ved å gå en tur, se på folk og sånt, osv. Få ut de vonde tankene du har i deg gjennom en eller annen form for kunst.. da får du utrykt deg på en måte, du får ut det du har i deg på en litt annen måte enn blogging.

Lykke til, og vit at du faktisk er sterk! Jeg tenker på deg :)

hjelpmegselv

14.05.2011 kl.07:22

Du skriver godt min venn. Fortsett med det:)

ikkelikdeg

14.05.2011 kl.10:58

Du skriver utrolig bra! Men trist:(

Stay strong<3

Knut

14.05.2011 kl.12:34

Hva får deg til å tro at du vandrere alene, Verdige Engel? Vi to vandrere sammen på hver vår måte og på hvert vårt sted. Og sammen med oss vandrer alle de andre som ønsker at vi skal gå en annen vei. Venner, foreldre ... you name it. Om du visste hvor jævla trøtt jeg er av psykiatersatan, låste dører, vinduer som ikke kan åpnes og den drittsekken som henger i hæla på meg bare jeg skal på do. Men alene vandrere vi ikke. Kansje det er derfor vi innerst inne fortsetter å vandre. Jeg er jo glad i min familie og mine venner, men jeg hater mitt liv og meg selv. Men alene vandrer hverken du eller jeg mot vårt mål. Jeg håper målet mitt blir noen timers permisjon 17. mai. Så jeg er snill gutt og bukker og takker for pillene. Fy faen, å drittlei jeg er. Og du Veridig Engel har lovet å holde på med vandringen til du blir tretti år gammel. Ikke glem det løftet, for det var det som ga meg litt mot i helvete.

Knut

14.05.2011 kl.13:06

Glemte å si at du får puteklem av meg i kveld også. Hele natta :-)

Therese Kristine

15.05.2011 kl.02:07

Du skriver så utrolig bra!!!

Og kjenner meg ganske godt igjen i bloggen din..... har mye av de samme problemene..

Caroline

15.05.2011 kl.23:26

Vet du hva Therese, dette blir for dumt. Den ene dagen hater du alt og alle, og selvmordsbrev på selvmordsbrev/dikt popper opp. Men hver gang kommer det et innlegg om at alle er så glade i deg, så du ikke kan ta ditt liv likevel.

En annen ting er at du har venner som leser denne bloggen, og da er det lite vits i å være anonym. Du vet like godt som meg at når du skriver slike innlegg så ringer vennene dine til avdelingen og du blir "reddet".

Hvis du virkelig vil komme deg ut i livet så må du slutte med dette tullet. Du har ropt ulv for mange ganger. Hadde du villet tatt livet ditt hadde du klart det for lenge siden.

16.05.2011 kl.00:34

Caroline: jeg syns du kan slutte å skrive sånn til henne. du vet tydligvis ikkje hvordan det er å slite sånn som dette. og da kan du like gjerne holde kjeft!

og at dette er tull?! da vet jeg at du ikkje vet hvordan det er, for ingen kan vite det uten at man har vært der, jeg er der selv og kjenner meg godt igjen i det hun skriver.

ropt ulv ? nei dette blir for dumt, hvis du er en venn av henne så syns jeg heller du kan støtte henne,. og hvis du ikkje liker det hun skriver så la vær å gå inn på bloggen å lese, for dette er en dagbok for henne, la vær å skrive hvis det ikkje er noe som skal støtte henne opp.

for dette som du skriver nå, hjelper hvertfall ikkje!

16.05.2011 kl.01:22

Caroline hvem faen tror du at du er,

For det første heter ikke denne jenten Therese

Så tror nok at du har missforstått litt!

Uansett hvorfor leser du bloggen, når det eneste du selv vil ha og trenger er oppmerksomhet? Patetisk av deg!

Caroline

16.05.2011 kl.01:46

Jeg vet ganske mye skal jeg si deg, så dette spillet ser jeg gjennom. For meg virker dette som en veldig syk jente, men på den andre siden føles det ut som at hun spiller. Hun får antipsykotikum, men likevel hører hun stemmer. Dette er helt greit, men når hun skriver om disse stemmene så forteller hun også at hun vet at de ikke finnes. Hun vet at det er noe "vondt". Og da er man ikke så syk som man skal ha det til.

Når jeg sier at hun har ropt ulv for mange ganger mener jeg at hun kommer med selvmordstrusler som det aldri blir noe av. (takk gud for det) Det jeg mener er at det ikke er vits i å skrive slikt når man vet at venner kommer til unnsetning hver gang. Da er det et rop om hjelp - man kan heller si til personalet - jeg har det vanskelig, snakk med meg. (og nå vet jeg at dette er vanskelig, men det er bedre å øve seg på det enn å bruke opp "stemmen" sin på falske selvmordsbrev) Hva skjer den dagen hun virkelig har tenkt å ta livet sitt og så er det ingen som tror på henne? Hva skjer da? Tenk på det.

Det at hun bruker bloggen som en dagbok er helt greit, og det er sikkert bra for henne. Men det å skrive at hun skal ta livet av seg, hjelper hverken henne eller de som leser bloggen. Syns du det er morsomt å lese at hun har tenkt å ta sitt eget liv, og så kan du ikke gjøre noen verdens ting med det? (for at hun er anonym) Nei.. det tror jeg ikke.

Og til deg anonym nr 2.

Jeg vet hvem som skriver denne bloggen, så bare kutt ut det tullet med at jeg har missforstått! Du er sikkert en god venn av Therese og vil beskytte henne, men det funker ikke. Jeg vet hvem hun er, ferdig med den saken.

Og det at du setter fokuset over på meg viser at ikke har noe konstruktivt å komme med, for innerst inne vet du at jeg har en smule rett.

Og til deg - mindreverdig - det er ikke meningen å slenge dritt, det er ikke det jeg gjør. Jeg vil at du skal tenke gjennom hva du skriver, og hvordan du fremstiller deg selv. Jeg vet det kan være veldig vanskelig, men som regel kommer man seg over kneiken.

mindreverdig

16.05.2011 kl.11:14

Caroline: jeg tviler egentlig på at du vet noe som helst for å være ærlig, du tror du gjør det og det er jo fint for deg:)

I og med at du velger å være anonym så er ingenting av hva du skriver troverdig.

Hvis du virkelig kjenner meg, så hadde du heller skrevet dette til meg på en melding i stedet for å poste det som anonym på en blogg, det er du vell litt enig i:) men skjønner den feigeste måten, er den letteste utvei:)

Det er svært tydelig at du ikke kjenner meg i det hele tatt, det viser du virkelig med det du skriver, men jeg skal la deg få leve i håpet:)

Uansett så skriver jeg denne bloggen som min dagbok, og som alle mennesker går min verden også opp og ned, og det blir gjenspeilet på bloggen, slik er det bare....

Du kan ikke vite så mye om psykiatri når du kommer med slike innspill, det er forskjell på å høre stemmer, og til tider være psykotisk, man er klar i hodet inni mellom, men det viste du kanskje ikke?

Ser du på mine innlegg som trusler, så syntes jeg faktisk veldig synd i deg, det er mine tanker å følelser og det er det greit å få skrevet om:)

Og uansett hvem sier at jeg ser på meg selv som veldig syk?

Igjen viser det at du ikke aner noen ting om meg, så slutt å uttal deg om noe du faktisk ikke har peiling på:)

poem

16.05.2011 kl.12:12

Jeg syntes det var et veldig fint dikt.

Mm det faktisk funker sånn som bedreviteren her oppe sier.. Det at når du skriver selvmordsdikt osv, så advarer du de du skjenner og de tilkaller hjelp.. Det syntes jeg egentlig bare er en bra ting, for i bunn og i grunn og i helheten så ønsker du jo å bli frisk. Du vil ikke la døden vinne? Men av og til så forsvinner det målet og mørket blir for stort til å se noe lys i i det hele tatt.

Caroline

16.05.2011 kl.12:47

Caroline: For det første så har jeg ikke sagt at jeg kjenner deg - jeg vet hvem du er. Og det at du tviler på alt jeg har å si for at jeg velger å være anonym slår hardt tilbake på deg selv. Det du sier da er at bloggen DIN ikke er troverdig.

Jeg har heller ikke sagt at det er noe galt i at du er klar i hodet innimellom som du sier. Jeg skrev at det var medisinene som gjorde det. (ikke det at man alltid hører stemmer eller er psykotisk uten medisiner)men for å være ærlig så orker jeg ikke krangle om dette, for jeg får ikke noe svar tilbake uansett. (på det jeg skriver, du vrenger på alt)

TRUSLER?

Jeg vil tro at alle ser på selvmordsbrev som trusler. Hva hadde du tenkt hvis en av dine venninner hadde skrevet et selvmordsbrev på bloggen sin? Hadde du ikke tatt det på alvor?

Jeg skjønner at du skriver denne bloggen som en dagbok, og det tror jeg er veldig bra for deg. Det eneste jeg syns du skal slutte med er å skrive selvmordsbrev, for det skremmer faktisk andre lesere.

Jeg har ikke skrevet at du ser på deg selv som veldig syk, JEG skrev at JEG tror du er veldig syk. Og da tenker jeg på det at du hører stemmer - i psykiatrien blir det sett på som en alvorlig sinnslidelse. (men hva kan vel jeg om det - jeg vet jo ingenting om psykiatri)

Knut

16.05.2011 kl.13:02

Kanskje en idé å kjøre krangelen på privat epost? For meg er denne bloggen et av de store lyspunktene i min tilværelse - og det er ikke mange av slike lyspunkt. Bloggen til Verdige Engel gir meg mot til å kjempe, jeg også. Fordi jeg ser at også hun kjemper. Derfor, Caroline, spar i det minste oss andre for dine kommentarer ved å heller bruke epost. Verdige Engel - ja, det er det Mindreverdig er for meg og alltid vil være uansett - har oppgitt sin epost på bloggen. Bruk heller en og spar oss andre. Eller i det minste spar meg for det du skriver.

mindreverdig

16.05.2011 kl.13:10

Caroline: jeg syntes virkelig synd på deg fordi du har virkelig problemer, jeg bryr meg ikke om hva du mener og syntes om min blogg, det får være opp til deg.

Men hvis du har noe du vil diskutere så send heller en Mail, for dette blir for dumt,

Spar meg for det negativet driter du kommer med, fordi vi blir aldri enig uansett!

mindreverdig

16.05.2011 kl.13:12

poem: tusen takk:)

Jeg er ikke helt enig i det du skriver, det handler ikke om at jeg skal advare mine nermeste, fordi de vet nemlig ikke om denne bloggen, det er en grunn til at jeg er anonym, slik at jeg kan skrive det jeg tenker å føler uten at alle rundt meg blir hysteriske:)

<3

kaktus

29.05.2011 kl.13:19

Dette er treffende. Selv har jeg hatt tanken på selvmord mange ganger, men aldri tørt. Men livet går bedre nå. Tross alt har jeg kone og 4 herlige barn. Jeg forstår hva du skriver, jeg forstår hva du føler, jeg forstår hva smerte er. Men i dette "perfekte" samfunnet, så tar det seg ikke godt ut å si det rett ut. Vel, selv om jeg er mann, så har jeg vært veldig åpen med min smerte. Men det har resultert i enda mer isolasjon. Psykologen forsto ikke hovedproblemer, så han sluttet jeg å gå til. Men jeg kan si til mindreverdig, at du ikke er mindreverdig. Det er tankenes verden, pga sår, erfaring og smerte som kjører i sirkler. Det koster å bryte med det å tenke nytt. Men det går..... spesielt om man har gode relasjoner til sine nærmeste.

mindreverdig

02.06.2011 kl.09:55

kaktus: heisann<3 vondt å høre at du vet hva smerte er, du virker som en veldig oppegående og reflektert mann,

Det er få som klarer å være åpen på den måten spesielt menn, håper dagene dine i nå tiden er bedre enn før

Også håper jeg at du er lykkelig med familien din<3

Skriv en ny kommentar

hits