Overdose

det er egentlig et under at jeg lever i dag, jeg har hatt to veldig alvorlige overdoser, dette er historien om den frste

den ene kvelden satt jeg i sengen min, jeg tmte ut alle pillene mine, 4 forskjellige pille typer (sove tabeletter, beroliggende, anti psykotisk og antidepressiv)
det var akkurat som om jeg var besatt av en ond nd, jeg tok masse piller og hev dem i meg, det var minst 300stykker, jeg svelgte alle, jeg var klar for d, jeg husker jeg gikk ut p badet og la meg ned, mer husker jeg ikke

etter over et dgn vknet jeg p intensiv avdelingen p haukeland, jeg var koblet til alt mulig, jeg merket at jeg mtte veldig p do, s jeg bestemte meg for at jeg skulle g ut p toalettet, heldigvis hadde jeg enerom og toalett p rommet.

jeg satt meg opp i sengen, det verket i hele kroppen, jeg reiste meg opp, og kjente at beina under meg bare sank sammen, jeg klarte ikke st oppreist, sykepleierene kom lpende inn og tok tak i hver sin arm og reiste meg opp, jeg pekte mot vasken, jeg kom meg heldigvis bort til den fr jeg kastet opp i store mengder...

sykepleierene sa at jeg ikke fikk g p det vanlige toalette, men at jeg mtte tisse i et bekken, s jeg satt i en rullestol med hull i og tisset, jeg flte meg s jvlig dum

kroppen min var helt delagt, jeg klarte ikke st p egne bein, jeg spydde blo, og var veldig sr i halsen etter at jeg var blitt pumpet og gitt motgift

men det som var det verste, var se mine foreldre i ynene, skuffelse blandet med glede og litt sinne og avsky, aldri fr har det vrt s godt med en klem, min mamma satt og vket over meg og ventet i mangfoldige timer p at jeg skulle komme til bevissthet, den smerten og uvissheten hun hadde den fortjener ingen!

jeg var sikker p at jeg skulle d den kvelden, men mine foreldres kjrlighet reddet livet mitt, deres kjrlighet for meg er s sterk at den reddet meg gang nr to ogs

Det vrste var vkne opp igjen fra en overdose og vite det at jeg har sret og traumatisert dem jeg elsker,
Min mamma liker ikke sykehus, og hun blir lei seg nr hun ser sykebiler med bllys...
Unnskyld mine kjre for at jeg har skuffet og sret dere alt for mange ganger=(

hvis du tenker p selvmord, helt rlig, det er ikke verdt det!

-Mindreverdig-

8 kommentarer

Eva

02.08.2011 kl.10:22

:(

Secret Hard Life

02.08.2011 kl.11:55

Huff:( <3

welcometomysillylife

02.08.2011 kl.12:14

nei, s forferdelig lese :/ <3 Du m aldri gjre noe snt igjen!! Du fortjener et godt liv, s mye bedre enn d av en overdose kjrekjre deg <3

Grete

02.08.2011 kl.13:15

hei elskede. er s glad for at du tenker slik. Det er virkelig ikke verdt det! Og husk til vi er 30:)

Savner deg og gleder meg til du kommer hjem. Du er den eneste som virkelig betyr noe for meg n og jeg klarer virkelig ikke miste deg:(

Klemmer Grete

Hellena

02.08.2011 kl.16:12

S utrolig flt.. :'( men er glad for at du overlevde. <3 du fortjener et langt og godt liv, fylr med kjrlighet fra de rundt deg. <3

Ndda

02.08.2011 kl.20:11

Har ikke vrt her inne siden du skrev at ting begynte se lyst ut, og du skrev "likeverdig" istedet for "mindreverdig". Var helt grusomt lese dette her n. Jeg tenker ofte p deg, og vil s inderlig gjerne at du skal f det bra igjen. Fr en stor klump i halsen nr jeg ser at du har vrt s nr ved d. Jeg bryr meg om deg. Selv om jeg ikke egentlig kjenner deg, fler jeg at jeg gjr det gjennom bloggen din. Du har et stort hjerte, og jeg vet at du kan klare kjempe denne kampen til siste slutt. Jeg vet du klarer bli frisk.

Neste gang du tenker p ende alt, husk p de gangene du har prvd. Husk at det skal mye til for at du klarer det, fordi at alle rundt deg passer p deg og er glade i deg. Husk p hvor knust foreldrene dine og alle andre som er glad i deg vil bli om du forsvinner. Husk p kjrligheten du fr av dem.

Jeg tenker p deg. Ikke la stemmene bestemme over deg.

Mange store klemmer fra meg!

Tove O

08.08.2011 kl.10:08

Det er lenge siden jeg har lest i bloggen din, men det er en tanke som kommer nr jeg n har vrt innom og lest. Du opplevde en grusom voldtekt og holdt det for deg selv veldig lenge. Og da du endelig fikk fortalt det s opplevde du at alle rundt deg forandret seg.

Kanskje livet ditt hadde vrt litt mindre vanskelig for deg hvis du hadde opplevd at verden gikk videre sin vante gang og menneskene rundt deg var som fr, bare med den forskjell at de n kunne forst og hjepe deg bedre. Kanskje det at familien har forandret seg blir en byrde for deg, gir deg en slags skyldflelse? Selv om du har det vondt, nsker du jo ikke at de rundt deg skal ha det vondt.

Akkurat som Jens Stoltenberg sier at "vi skal ta Utya tilbake", slik nsker jeg at de rundt deg kan si at "vi skal ta familien vr tilbake". Nr du har foreldre som str oppreist i sine egne liv, tror jeg de lettere kan vre den sttten du trenger for "ta deg selv tilbake". Jeg hper at dere alle kan komme ut av offerrollen og leve oppreiste liv igjen!

Ann Helen

08.08.2011 kl.20:27

Godt hre at det gikk bra med deg. :) Det gikk ikke s bra for min bror.. Han tok selvmord i 08, og etterlot seg et stort tomrom. Men vi m alikevel bare akseptere det han selv nsket (han prvde flere ganger, og ble funnet ved tilfeldigheter hver gang) fordi psykiatrien sviktet han fullstendig.

Nyt livet, og lev livet dag for dag. :)

Ann Helen.

Skriv en ny kommentar

hits