jeg hater å være meg...

jeg er så sliten, så sliten
men jeg klarer ikke å be om hjelp, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, selv om jeg egentlig vet hva jeg burde gjøre
det er akkurat som om jeg er blitt handlingslammet

jeg vil så gjerne være den glade jenten, som klarer å leve og nyte det
Men masken min brister sakte men sikkert
jeg er omgitt av nydelige mennesker hele døgnet, men det hjelper ikke

Stemmene skriker til meg, flashbackene flyr forbi i hode mitt
dissosiasjonen griper tak i meg og fører meg på en ufrivillig reise
Angsten kveler meg

Jeg er ikke den livlige jenten lengre, jeg prøver så godt jeg kan, men jeg blir så utrolig sliten av å hele tiden prøve å være noe jeg ikke er.

eneste gangen jeg får fri, er når jeg doper meg ned på mye medisiner, men til og med da kommer marerittene noen ganger, i morges våknet jeg gjennomsvett, etter et grusomt mareritt.

Jeg hater å inrømme det for meg selv, men jeg er blitt en pille misbruker, jeg er totalt avhengig av tabeletter, og får jeg ikke tabelettene min, så klikker det for hodet mitt, den rusen jeg får av tabelettene den elsker jeg og jeg er totalt avhengig av den

jeg skammer meg rett og slett over meg selv
jeg hater meg selv, jeg vil ikke være meg

jeg ga et 3 siders brev til psykiateren min, der jeg fortalte mer om min fortid, og at jeg mistet livsgnisten før overgrepet skjedde, men jeg tror ikke jeg kommer til å legge det ut her, i fare for at noen skal kjenne meg igjen i tilleg er det veldig personlig

men jeg kan si at det som plager meg mest for tiden er angst, jeg gjør tvangshandlinger for å føle meg litt trygg i allefall, tvangshandlinger som jeg har holdt på med siden jeg var 11år gammel, det plager meg fortsatt, og jeg er utslitt av å måtte gjøre alt på min måte og opp til flere ganger, jeg tror jeg bryter sammen snart.

jeg aner ikke hva som vil skje med meg fremover, jeg må bare ta en dag av gangen=/

-Mindreverdig-

6 kommentarer

neelie91

14.08.2011 kl.04:42

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver.

Og du skriver utrolig bra!

For hver dag som går så blir det litt lettere, du merker det kanskje ikke der og da, men etterhvert vil du merke det.

Og mindreverdig er du garantert ikke!

Secret Hard Life

14.08.2011 kl.11:29

Fortsett å kjempe<3 Er det vanskelig, ja visst faen! Er det vondt, ja for faen! Men du er sterk, og du skal klare dette! En dag vil du bli bedre!<33

Knut

14.08.2011 kl.13:19

Verdige Engel, du er i mine tanker. En dag av gangen, en time av gangen, et minutt av gangen, et sekund av gangen ... Det klarer vi. Vi skal klare det. Puteklemmer fortsatt.

Therese

14.08.2011 kl.13:20

Hei! Har ikke kommentert til deg før, men har fulgt bloggen din lenge og vil bare si at jeg synes du er sterk som står i alt dette. Du har kommet deg langt og enda lengre ska du komme deg.

Håper du klarer å be om hjelp kjære deg. Er litt i samme situasjon selv for tiden hvor jeg ikke klarer å be om hjelp. Jeg skulle ha ringt Traume, men jeg våger ikke fordi jeg er redd for å bli avvist.

Det er ingen skam å be om hjelp, kjære deg.

Mange klemmer fra ei som forstår.

my battle

14.08.2011 kl.15:27

hei følger mye med på bloggen din,. det er vondt å høre at du ikkje har det bra, jeg er selv innlagt nå, men vet det er tøft å be om hjelp. prøv så godt du kan å be om hjelp, vet det ikkje er lett..

ville bare si at jeg er her for deg, det er bare å gi en lyd dersom du trenger å snakke<3 stay strong <3

Nødda

16.08.2011 kl.15:16

Jeg vet du kan klare dette, stå på!

Skriv en ny kommentar

hits