leteaksjonen etter meg selv...

Hadde alt i livet mitt vært opp til meg, hadde jeg kunne bestemt hva jeg ville oppleve og ikke.
Da skulle jeg faktisk ikke klaget! Da skulle jeg vært takknemmelig!

Mange som leser bloggen min vil nok tro at jeg er ganske bitter og sur av meg.
men det er jeg faktisk ikke, jeg er ikke bitter, jeg er heller mer glad

Hvorfor jeg er glad og ikke bitter, er fordi jeg syntes det er bedre at jeg har opplevd det jeg har, enn at noen andre måtte ha blitt offer for disse udyrene som har tatt fra meg livet mitt!
Selv om det høres helt feil ut for deg, så er jeg ærlig når jeg sier at jeg syntes jeg fortjener det!

Men det er så enkelt at selvtilliten min og selvbilde mitt er blitt så ødelagt at jeg ikke klarer å se meg selv som verdifull.
Det er derfor denne bloggen heter Mindreverdig, fordi jeg selv oppriktig føler meg det og når jeg ser meg selv i speilet, så føler jeg at Mindreverdig står skrevet i pannen min.

Hvis noen hadde fortalt meg det som står skrevet over, at de følte seg slik, så ville jeg reagert sterkt!

Jeg ville fortalt dem at INGEN mennesker er mindreverdt enn andre! alle er unik på sin egen måte, og ingen fortjener å bli offer for slike hendelser, det er så absolutt absurd at du kan tenke slik! og husk! Ingenting av dette var din feil!

Jeg prøver å si disse ordene til meg selv, men tankene og kroppen min vil ikke høre etter, de bare skyver det vekk og står på sitt.

Menneskene jeg har rundt meg er noen unike roser! de forteller meg så utrolig mange fine ting, det varmer hjertet mitt og smilet kommer frem, men etter noen sekunder går gleden over. monsteret inntar kroppen min igjen.
Og jeg blir på minnet av stemmen i hodet at jeg ikke kan stole på noen, for til slutt så vet jeg det at, den som jeg kan være 100% sikker på at aldri forlater meg, er meg selv!

Jeg har mistet tilliten til andre mennesker, jeg har mistet selv tilliten, jeg har mistet min indre trygghet.

Jeg er gått i stykker, jeg er blitt knust og jeg ligger strødd utover, og jeg klarer ikke å lime meg selv sammen igjen.

Jeg har mistet meg selv, men hvor på denne lange stien jeg falt av, det aner jeg ikke. jeg startet for 3år siden leteaksjonen etter meg selv, og jeg har fått utrolig god hjelp av dem rundt meg.
Heldigvis har jeg funnet noen biter av meg selv, men jeg har også funnet biter jeg skulle ønske ikke var en del av pusslespillet.

jeg har insett at denne leteaksjonen er svært omfattende, og jeg har også innsett at det kan ta lang tid, jeg bare håper på at jeg en gang kan fortelle meg selv og de rundt meg, at nå kan vi avslutte fordi vi har lykkes ved å finne alle bitene.

For først når alle bitene er funnet, kan jeg starte helings prossessen, da kan jeg endelig begynne å pussle det sammen igjen.

Og forhåpentligvis, kan jeg en dag se på meg selv som en vinner! et menneske med selvtillit,en overlever, som nå LEVER. jeg håper jeg en dag klarer å elske meg selv for den jeg er!

Selv om jeg hver dag ser meg selv i speilet og sier: Du er Du og du DUGER.
Så kanskje jeg en dag slipper å si dette høyt, fordi jeg på innsiden vet at jeg duger akkurat som jeg er!

For den dagen jeg klarer å elske meg selv, den dagen begynner jeg å leve igjen!

(bilde er hentet fra: google/ redigert av meg)

-Mindreverdig-

 

2 kommentarer

svartboble

24.01.2012 kl.19:41

Ååh.. Utrolig hva du har godt igjennom i livet ditt (tenker på det som står i sidemenyen..)

Det at du ikke klarer å finne deg selv igjen med det første, er forståelig.. Jeg håper det ordner seg snart, og at du kan leve det livet du fortjener å leve!:)

mindreverdig

29.01.2012 kl.15:37

svartboble: tusen takk svartboble <3 det betyr mye!

Skriv en ny kommentar

hits