leteaksjonen etter meg selv...

Hadde alt i livet mitt vrt opp til meg, hadde jeg kunne bestemt hva jeg ville oppleve og ikke.
Da skulle jeg faktisk ikke klaget! Da skulle jeg vrt takknemmelig!

Mange som leser bloggen min vil nok tro at jeg er ganske bitter og sur av meg.
men det er jeg faktisk ikke, jeg er ikke bitter, jeg er heller mer glad

Hvorfor jeg er glad og ikke bitter, er fordi jeg syntes det er bedre at jeg har opplevd det jeg har, enn at noen andre mtte ha blitt offer for disse udyrene som har tatt fra meg livet mitt!
Selv om det hres helt feil ut for deg, s er jeg rlig nr jeg sier at jeg syntes jeg fortjener det!

Men det er s enkelt at selvtilliten min og selvbilde mitt er blitt s delagt at jeg ikke klarer se meg selv som verdifull.
Det er derfor denne bloggen heter Mindreverdig, fordi jeg selv oppriktig fler meg det og nr jeg ser meg selv i speilet, s fler jeg at Mindreverdig str skrevet i pannen min.

Hvis noen hadde fortalt meg det som str skrevet over, at de flte seg slik, s ville jeg reagert sterkt!

Jeg ville fortalt dem at INGEN mennesker er mindreverdt enn andre! alle er unik p sin egen mte, og ingen fortjener bli offer for slike hendelser, det er s absolutt absurd at du kan tenke slik! og husk! Ingenting av dette var din feil!

Jeg prver si disse ordene til meg selv, men tankene og kroppen min vil ikke hre etter, de bare skyver det vekk og str p sitt.

Menneskene jeg har rundt meg er noen unike roser! de forteller meg s utrolig mange fine ting, det varmer hjertet mitt og smilet kommer frem, men etter noen sekunder gr gleden over. monsteret inntar kroppen min igjen.
Og jeg blir p minnet av stemmen i hodet at jeg ikke kan stole p noen, for til slutt s vet jeg det at, den som jeg kan vre 100% sikker p at aldri forlater meg, er meg selv!

Jeg har mistet tilliten til andre mennesker, jeg har mistet selv tilliten, jeg har mistet min indre trygghet.

Jeg er gtt i stykker, jeg er blitt knust og jeg ligger strdd utover, og jeg klarer ikke lime meg selv sammen igjen.

Jeg har mistet meg selv, men hvor p denne lange stien jeg falt av, det aner jeg ikke. jeg startet for 3r siden leteaksjonen etter meg selv, og jeg har ftt utrolig god hjelp av dem rundt meg.
Heldigvis har jeg funnet noen biter av meg selv, men jeg har ogs funnet biter jeg skulle nske ikke var en del av pusslespillet.

jeg har insett at denne leteaksjonen er svrt omfattende, og jeg har ogs innsett at det kan ta lang tid, jeg bare hper p at jeg en gang kan fortelle meg selv og de rundt meg, at n kan vi avslutte fordi vi har lykkes ved finne alle bitene.

For frst nr alle bitene er funnet, kan jeg starte helings prossessen, da kan jeg endelig begynne pussle det sammen igjen.

Og forhpentligvis, kan jeg en dag se p meg selv som en vinner! et menneske med selvtillit,en overlever, som n LEVER. jeg hper jeg en dag klarer elske meg selv for den jeg er!

Selv om jeg hver dag ser meg selv i speilet og sier: Du er Du og du DUGER.
S kanskje jeg en dag slipper si dette hyt, fordi jeg p innsiden vet at jeg duger akkurat som jeg er!

For den dagen jeg klarer elske meg selv, den dagen begynner jeg leve igjen!

(bilde er hentet fra: google/ redigert av meg)

-Mindreverdig-

2 kommentarer

svartboble

24.01.2012 kl.19:41

h.. Utrolig hva du har godt igjennom i livet ditt (tenker p det som str i sidemenyen..)

Det at du ikke klarer finne deg selv igjen med det frste, er forstelig.. Jeg hper det ordner seg snart, og at du kan leve det livet du fortjener leve!:)

mindreverdig

29.01.2012 kl.15:37

svartboble: tusen takk svartboble <3 det betyr mye!

Skriv en ny kommentar

hits