Jeg sviktet den 9år gammle jenten!

når mørket tar over, selv på den lyseste tiden på dagen, når solen skinner.
Da søker jeg trygghet, jeg søker omgivelser som gjør slik at jeg blir i harmoni med det mørket jeg har inni meg...

Jeg søker tilflukt under dynen, der er det like mørk som jeg føler meg, det er godt!

men jeg skremmer meg selv, jeg ligger i foster stilling, og prøver å kontrollere pusten, mine egne tanker blir spillt høyt, jeg hører dem så tydelig, for en stund forsvinner jeg, noe i meg er sterkere enn meg, de drar meg med på en reise...

en reise igjennom tid, igjennom mitt eget liv...
Jeg ser meg selv uten i fra, jeg ser hva jeg har måtte gått igjennom, jeg ser det som en film, Jeg vil så gjerne gripe inn og hjelpe den blonde jenten på 9 år og fortelle henne, at hun ikke trenger å gjøre det hun får beskjed om, jeg vil så gjerne lede henne inn i en annen retning, holde rundt henne og gi henne en god klem,

jeg ser på henne når hun ligger i sin egen seng, og alle tror hun sover, jeg ser hvordan tårene strømmer på ufrivillig, og hun ligger der helt aleine, jeg vil så gjerne holde henne og fortelle at alt vil bli bra, det gjør meg vondt å se hvordan hun kjemper med å lage den perfekte masken, som skal skjule alle hennes hemmeligheter...

jeg vil gripe inn, men jeg klarer ikke, det er en vegg mellom oss, og jeg innser at jeg ikke kan endre noe for henne, mine egne tårer begynner å trille, jeg føler meg så maktesløs, vil så gjerne stryke henne over det blonde krøllete håret, hviske henne i øret at hun ikke er aleine, at hun ikke trenger å gjøre som den eldre mannen sier, jeg sier det høyt i et håp om at hun vil høre, men jeg får ingen reaksjon

Hun ligger i det rosa blomstrete sengetøyet, hun holder rundt bamsen, mens hun kniper øynene hardt igjen, jeg kjenner følelsene hennes, hun kniper øynene igjen, fordi hun håper av hele sitt hjertet at hun snart skal våkne og at alt bare var en vond drøm... men sakte går det opp for henne at hun har vært våken hele tiden, hun gjømmer det lille fjeset i bamsen, jeg ser hvordan bamsen blir mørkere av saltvannet som den lille jenten ikke klarer å holde igjen...

jeg åpner øynene mine, rundt meg er det mørkt, jeg er forvirret, hvor er jeg?
jeg begynner å kjenne rundt meg, og jeg innser at jeg ligger under dynen i foster stilling, øynene mine er våte, i halveis panikk leter jeg etter telefonen, jeg må sjekke datoen, og ikke minst års tallet...

29.januar 2012...

jeg prøver å puste, jeg sier til meg selv: du kan slappe av, faren er over nå, ingen kan skade deg mer, du er trygg nå.

Men det er en rar følelse inni meg, en følelse av hjelpesløshet, en følelse av at jeg sviktet den 9år gammle jenten...

når jeg tenker mer over det, så går det opp for meg, at den eneste jeg har sviktet er meg selv, for den jenten på 9 år, det er meg...

Jeg tar hendene rundt meg selv, jeg gir meg selv den klemmen jeg som sårt trengte da jeg var 9, og jeg hvisker til meg selv: Jeg skal aldri mer svikte deg!

-Mindreverdig-

9 kommentarer

A Dreamy World

29.01.2012 kl.16:26

Vakkert skrevet! Og jeg skjønner hvordan det er. Det er så lett å se tilbake på den uskyldige fortiden og ønske det var noe man kunne gjort.

mindreverdig

29.01.2012 kl.16:44

A Dreamy World: takk<3 ja det er det, og det er alt for vondt;(

Alina

29.01.2012 kl.18:11

trist :( bra skrevet!! <33

StinaVictoria

29.01.2012 kl.18:16

trist, men samtidig veldig bra skrevent!

Ghosty

29.01.2012 kl.18:47

Hei det var trist men veldig bra skrevet.

Jeg skulle ønske aat jeg kunne ga tilbake og si til meg selv som 7åring at jeg ikke måtte bli med på det broren min tvinget meg til.....

Beatriz

29.01.2012 kl.18:49

Utrolig godt skrevet! Har selv noe lignende, men ingen liv skal sammenlignes, og jeg kan ikke si at jeg vet hvordan du har det, for alle takler forskjellige ting på forskjellige måter.

Noen ganger er det vanskelig å tenke at man må la fortid være fortid, og det er lettere sagt enn gjort, og man vil alltid ha stunder hvor man ser tilbake på ting, enten man vil eller ikke. Og det er fint at du har et sted du kan få ut dine tanker og følelser, for det føles som regel ut som at en byrde har forlatt deg.

Håper på det beste for deg fremover!

Emma Kråkenes

29.01.2012 kl.18:50

trist:(( Men bra beskrevet!

svartboble

29.01.2012 kl.19:08

Så trist å lese! Men du skriver utrolig bra!:)

Ida

05.02.2012 kl.01:04

Jeg selv ble misbrukt som liten, og opplevd mye dritt oppover livet. Ofte ønsket å dø, men lever videre pga forpliktelser for familie og venner..ei god venninne tok nettopp selvmord, på en måte er jeg misunnelig fordi hun var så jævelig egoistisk, men også sitter jeg igjen som pårørende med savnet og sorgen som er uffatelig tung..jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men vi må prøve snu hvordan vi tenker, ikke synes synd på oss lenger, men leve, leve og ha det bra fordi vi vil det!! stor klem fra meg

Skriv en ny kommentar

hits