bare pust så går dette fint!

Det er ikke dette jeg ville, 2012 skulle bli et bra år!

men tankene, stemmene, kaoset, angsten, depresjonen, gjennopplevelsene, de forvridde følelsene, marerittene det blir for mye, det kveler meg!

jeg klarer meg ikke så bra, jeg liker ikke å si det, jeg ser meg selv i speilet og prøver å smile, men kroppen vil ikke høre etter, den vil ikke gjøre som den får beskjed om!

hadde samtale med behandleren min i dag, det gikk ikke så bra, h*n ble veldig bekymret...

De ringte meg fra den psykiatriske avdelingen, de ville ha meg innlagt, og det er noe jeg så ABSOLUTT IKKE ønsker, bare tanken på det stresser meg!

Men alternativet er verre for meg, og det vet alle som er i behandlings opplegget mitt, innlagt på lukket psykiatrisk, gjør ting verre...
Det ender med at jeg blir fanget, og blir medisinert mot min vilje, og mye tvang!
Jeg klarer ikke tanken på å miste kontrollen, det går bare ikke, for da får jeg panikk, og selvmordstankene tar helt overhånd, da er ingenting viktig lengre... så på det punktet kan jeg ikke komme...

de sa at jeg skulle komme til avdelingen på torsdag, jeg trenger tid til å forberede meg på en inleggelse, fordi jeg er så utrolig lei av å være innlagt! etter 7måneders innleggelse i 2011, så vil jeg si jeg har fått nok for resten av livet!
Jeg vil så gjerne være fri, ikke være avhengig av noen, gjøre det jeg ønsker på min måte!

men etter samtalene med behandleren i dag så ble ting ganske så stressende, og heldigvis jobber alle sammen for at jeg ikke skal havne under tvang...

så jeg ser meg pent nødt til å gå til den andre behandleren min i kveld og ha time der...

og i morgen ringer de igjen fra avdelingen, i tilegg til at jeg har en time hos behandleren som jeg snakket med i dag...

Det er jo godt at de tar meg og tankene mine seriøst, at de tror på meg når jeg sier at jeg ikke har det så bra...
Men samtidig skulle jeg ønske at ingen brydde seg slik at jeg kunne tatt valget mellom liv og død helt selv...

De forteller meg at en dag vil jeg slutte å overleve og begynne og leve, og det er deres oppgave å holde meg i hånden, få tilbaket håpet og troen, hjelpe meg over de vonde og store hinderene, slik at jeg en dag kan bli den fantastiske jenten de innimellom er så heldig å få et glimt av...

Note to my self: Bit tennene sammen, du klarer dette, husk at innleggelsen nok bare varer i noen få dager, og det kan hjelpe deg, gi slipp på litt av kontrollen, ikke alle mennesker vil deg vondt, alle har ikke en bak tanke med alt de gjør, bare pust så går dette fint...

-mindreverdig-

9 kommentarer

Knut

30.01.2012 kl.15:07

Er med deg i tankene. Samarbeid er tross alt bedre enn tvang. Det er min erfaring. Håper du deler den. Både pute- og dyneklemmer til deg nå. Tenker på deg.

theresekristina

30.01.2012 kl.15:29

samarbeid er mykje bedre enn tvang. Håpe det ordna seg

Martine

30.01.2012 kl.15:45

Jeg prøver selv å unngå tvang for tiden. Det skal gå så bra :) For oss begge. 2012 SKAL bli et godt år ;)

Nødda

30.01.2012 kl.17:35

Dette klarer du vennen <3 tenker på deg.

silje den godtroende

30.01.2012 kl.20:41

samle tankene litt og stress ned:) sender varme tanker

Anita

31.01.2012 kl.20:58

Imponerende tankegang du har, stolt av deg selv om jeg ikke kjenner deg.

Heier på deg

Lina

01.02.2012 kl.09:02

Hei, kom over et fatastisk dikt du har skrevet når jeg googlet noe. Kjente meg godt igjen i diktet. Skal lese mer av bloggen din senere.

Av og til kan jeg se meg selv i speilet å se barnet i meg, jeg tenker for meg selv med en slik stolthet "JESS, du klarte det Lina, du er ennå her!". Jeg har selv opplevd å bli seksuelt misbrukt sent i mine tenår og hatt en barndom fulgt med omsorgsvikt fra alle parter. Det er rart å tenke tilbake og tenke at man er fremdeles den lille piken som var uten håp og selvfølelse. Men vi er her den dag og kjemper videre!

Vi skal være stolte!

Klem Lina <3

lssk

01.02.2012 kl.12:52

Fin blogg c: ♥

meetthefear

06.02.2012 kl.11:32

Jeg har lenge hatt tanker om at 2012 skulle bli et bra år, men slik som du, så endte det ikke slik. Men det jeg har tenk på nå i etterkant, det er det at om jeg gir alt, og ikke legger meg ned på bakken igjen som jeg hele tiden gjorde, da vil kanskje dette året bli bedre enn du trodde ?:)

klem <3

Skriv en ny kommentar

hits