Denne kampen skal VI vinne!

det er en god flelse og pakke tingene mine reise, spesielt fr jeg egentlig skulle utskrives!

Men det g ut der i fra med rak rygg og vre fornyd med seg selv, det var en ny og god opplevelse!

i den lille uken jeg har vrt innlagt s har jeg gjort store fremskritt, fremskritt som virkelig var ndvendig og veldig viktig!
Jeg har skreke og hylt, grene og vrt hysterisk, vrt sint og sltt og spent...
Men det viktigste av alt: JEG HAR SNAKKET!

bare det at jeg har klart sette ord p ting, i stedet for stenge alt inni meg, slik som jeg ALLTID har gjort, er s utrolig store fremskritt!

men dere som ikke kjenner meg, og er mye rundt meg vil ikke se p det at jeg har snakket som noe stort.

Men de som har jobbet med meg i 3 r, og har vrt rundt meg og sett meg hele dgnet, de er nesten mllse.
Fordi jeg snakker ALDRI! jeg sier bare: Vet ikke

Men ikke denne gangen, jeg snakket, etter 3 r, har jeg for frste gang satt ord p mine flelser muntlig!

Men jeg angrer, fordi det gjr vondt dele, men jeg vet at om en stund s vil jeg fle meg 1000kg lettere, men det blir alltid vrre fr det blir bedre.

dette har vrt en veldig intens uke, jeg har jobbet veldig mye med meg selv, og n er jeg sliten.
Men samtidig sliten p en annen mte. Fr jeg ble innlagt var jeg sliten av leve, sliten av late som.
Men n er jeg fysisk sliten, jeg fler jeg har lpt verdens tffeste marraton, det er en god flelse.

Og for meg selv personlig, har dette vrt den tffeste uken, for jeg har virkelig jobbet, jeg har gitt alt, s n kan jeg tillate meg selv hvile. bare slappe av...

Selv om jeg har kommet langt p veien mot et bedre liv, s har jeg fortsatt et stykke igjen...
Jeg vet jeg vill falle og f vondt inni mellom, jeg vet at jeg vil grte, vre sint og utrolig frustrert, det er tft...
Men jeg vet ogs at det er noen der og tar i mot meg, som gir meg omsorg, klemmer og ikke minst hpet og troen tilbake...

Og n har jeg lrt at det ikke er farlig eller et nederlag trenge en innleggelse, "en liten pause fra verden"
Den psykiatriske avdelingen er bare en sms unna, det samme er psykiateren, og psykologen min!

Og hvis jeg trenger noen snakke med, s er teamet mitt bare en telefon unna...

Fr har jeg sagt at denne kampen skal jeg vinne...
Men det har endret seg, for jeg har innsett at jeg ikke klarer det helt aleine s fra n av er det:

Denne kampen skal VI vinne!
For jeg vet at sttteaparatet er mitt lag!

-Mindreverdig-

6 kommentarer

...

08.02.2012 kl.18:16

S bra! Har flgt bloggen din lenge, men tror ikke jeg har kommentert, men flte jeg mtte gjre det n! Utrolig stolt av deg, nr du endelig har klart pne deg mer s tror jeg at det kommer til bli s mye letter for deg fremover :D selvflgelig, som du sa; tft og vondt i starten, men snart blir det s mye bedre. St p, denne kampen skal Dere vinne! :D
Jeg ble innlagt for frste gang i 2008, lukket avdeling. Akkurat n sitter jeg som pasient p et stort psykiatrisk sykehus i Bergen, avdeling lukket, men skal overfres til en DPS. Jeg har problemer med vite nr jeg br si ifra, og nr jeg frst skjnner at jeg er syk nok til innrmme det for psykiater, er det allerede gtt for langt.

Frste gangen jeg ble innlagt var tankene "Det er folk som er mye sykere enn meg. Jeg tar plass." Men i ettertid har jeg lrt at blir man innlagt, s er det for en grunn, og man trenger ikke vre redd for bli pasient. Samtidig ligger nok skammen der og lurer... Det er rett og slett bare noe man m jobbe med.

Ndda

08.02.2012 kl.21:24

Dette var fantastiske ord lese! Godt hre at det gr fremover, st p videre! Du er sterk <3

booop

08.02.2012 kl.22:29

Hei mindreverdig...

Jeg lurer p om du kan sjekke mindreverdig@hotmail.com adressa di...har sendt deg mail som jeg hper du svarer p....

Glad i deg<3

kinam

08.02.2012 kl.22:31

U ARE BORN ON PURPOSE

WITH A PURPOSE

FOR A PURPOSE

DU ER IKKE P DENNE JORDEN VED EN FEIL. JESUS SER DET BESTE I DEG.

KINAM

m

10.02.2012 kl.15:36

Eg beundra deg for den styrken du har, og at du ikkje gjer opp.

Eg hper at alt kjeme til ordne seg fr deg.

Eg hper alt det beste fr deg......

Hugs blomsten i haugen,

ikke lvet som falt.

hugs de gyldne yeblikk,

ikke tunge stunder.

se stjerner som strler,

ikke mrket.

tell smilene du mter,

ikke egne trer.

da vil du oppdage at livet framdeles har mye gi.

Skriv en ny kommentar

hits