LES MED RESPEKT: Vekt! (bilder)

jeg har lenge tenkt på å skrive dette inlegget, men har aldri fått meg selv til å publisere det.
i 2011 hadde jeg et veldig turbulent år på alle måter, var innlagt i 7 måneder og noe som var synlig for dem rundt meg var kroppen min og min vekt som endret seg.

I januar 2011 begynte jeg å slanke meg etter at jeg over noen år hadde gått sakte men gradvis opp i vekt.
da jeg i mars endelig ble fornøyd med kroppen min etter å ha spist sunt og trent og var 10kg lettere var jeg glad.

Men da jeg i Mars ble tvangsinnlagt på lukket avdeling, så koblet hjernen vekk alt, først så gikk jeg ned 3 kg til på 1 uke før måltidene og røykepausene ble høyde punktene på dagen, siden jeg ikke fikk gå ut, og ingen til gang til trening, i tilegg til kontinuerlig observasjon, så følte jeg meg ganske fanget, jeg kom ut av den gode trenings rutinen og jeg ble tvangsmedisinert på noen typer medisiner som gjorde meg sykelig opptatt av mat, mat ble det viktigste for meg, noen ganger spiste jeg meg så mett at jeg ufrivillig kastet opp, fordi det ble for mye mat for magen.

Under inleggelsen gikk jeg opp 17kg

resultatet av det var dette:

 

 

Da jeg endelig ble utskrevet, følte jeg meg ekklere enn noen gang, jeg var på mitt tykkeste.

Da jeg endelig var kommet meg tilbake i "det vanlige livet" som utskrevet og sluttet på akkurat den typen medisin! så gikk det sakte men sikkert opp for meg, at hjernen hadde vært fra koblet i flere måneder, og jeg hadde brukt maten som en trøst!

Jeg har hatt et anstrengt forhold til mat siden jeg var 16år, for da jeg ble voldtatt, så sa han de styggeste ordene om hvor feit og overvektig jeg var, disse ordene går på "repet" i hodet mitt. det har vært perioder med mye mat, lite mat, mye trening, lite trening osv, veldig skiftende fra 2006-2010.

Men i 2011 så har jeg virkelig fått merke det på kroppen.

Da jeg i juni-juli ble utskrevet fra lukket avdeling, så fikk jeg mange kommentarer som: "Du er jo ikke akkurat tynn"
"oj hva har du gjort, du har blitt litt større siden sist"
Dette var veldig sårende og det gjorde vondt, for jeg følte meg ekkel og tjukk.

og da jeg var i bursdagsbesøk og tok på meg en av buksene som i utgangspunktet var passelig, men da jeg bøyde meg ned så revnet den i rompen. Det ble nok! Jeg ville ikke være slik, jeg ville føle meg bedre med meg selv, så jeg begynte å slanke meg.

Men denne gangen så slanket jeg meg ikke på samme måte som i januar med trening og sunn mat.
Jeg har for å være helt ærlig ikke trent noe særlig, kanskje 10 ganger.
Men mat inntaket var ikke så mye å skryte av

 

Så da slutten av 2011 kom og vi var på vei inn i 2012 så trodde jeg at jeg ville være fornøyd med meg selv da jeg hadde gått ned 18kg.

Jeg sa høyt for meg selv: Nå må du være fornøyd! du har gått fra størelse 31-26 i bukse.

Men jeg var fortsatt ikke fornøyd, så nå to måneder inn i 2012 er jeg fortsatt ikke fornøyd, jeg har gått ned 4 kg til og ser nå slik ut:

 

Men sakte så slår det meg, at jeg har rotet meg inn i noe som jeg ikke vet veien ut av.

For vil jeg noen gang bli fornøyd?

Jeg har gått ned 22kg på et halvt år, jeg har gått fra å være overvektig med grense til fedme- til å bli normal vektig, men på grensen til undervektig. Foskjellen på Bmi er ca 8! det er mye forandring på 6 måneder.

Så hvorfor i helvette blir jeg ikke fornøyd?

Når jeg går på vekten, så smiler jeg og kjenner en gledes rus når den har gått ned og jeg har nådd målet, men det går bare noen sekunder før jeg har bestemt meg for et nytt mål som er lavere!

Faen jeg vil bare bli fornøyd med meg selv!

Dette inlegget er vondt for meg å skrive, så jeg håper virkelig at du har lest med respekt!
Alle bildene er PRIVAT og av meg! og dermed er de ikke lov til å kopiere, uten godkjennelse fra meg!

-Mindreverdig-

22 kommentarer

Min vei til målet.

27.02.2012 kl.21:57

Utrolig trist men bra innlegg..

A Dreamy World

27.02.2012 kl.21:58

Jeg skjønner deg så utrolig godt. Har vært borti mye av det samme. Det er jævlig at så nødvendige medisiner, har den fæle bivirkningen..

theoffer

27.02.2012 kl.21:59

Vet ikke hva jeg skal si, fikk helt vondt !

Mie - Ulik deg

27.02.2012 kl.22:01

Du har en helt fantastisk nydelig kropp!

mindreverdig

27.02.2012 kl.22:11

Drømmen om et barn: <3

mindreverdig

27.02.2012 kl.22:12

A Dreamy World: det er helt jævlig, og når det er tvangs medisinerings vedtak i tilegg så har du ikke noe valg heller uff!!! unner virkelig INGEN det! <3

mindreverdig

27.02.2012 kl.22:13

theoffer: <3

mindreverdig

27.02.2012 kl.22:13

Mie: Tusen takk det var utrolig fint sagt av deg! <3

frida

27.02.2012 kl.22:24

kjempefin blogg du har! jeg liker designet! :)

kommentere tilbake?<3

Jannicke

27.02.2012 kl.22:29

Må bare si at det er utrolig at du har en så sterk viljestyrke! Kunne ønske jeg var så heldig...

Kroppen din ser også fantastisk ut, men synes absolutt ikke at du bør gå mere ned i vekt nå.

theresekristina

27.02.2012 kl.22:33

Kjære deg, eg håpe virkelig ikkje du går ned meir no. Du har vore utrulig flink som har gått frå å vere overvektig til å komme dit du er no, men no må det slutte. Og eg veit det ikkje hjelpe å høyre fra meg, det må komme frå deg sjølv. Men du ser faktisk fantastisk ut no! Vær så snill å få i det nok mat, proteina og gudane veit ka. Du må vertfall ikkje sulte deg noke meir. Kroppen din kjem til å kollapse då. Og eg har stor respekt for deg som tør å skrive ditta her. Du er sterk!

myruin

27.02.2012 kl.22:34

Håper du finner veien ut av det, på en eller annen måte, som passer deg. Deg og ingen andre. Det er du og deg!

Lykke til!

mariihogstad

27.02.2012 kl.22:45

utrolig trist! men jeg synes bare du burde stå på videre, og med det mener jeg ikke slankinga, men å prøve å ha det bra igjen:) med deg selv! ha det gøy, vær sosial, og spis god mat!! ikke tenk på vekta med det første, sånn som jeg ser det synes jeg godt du kunne vært en del kg tykkere uten dårlig samvittighet!!

stian

27.02.2012 kl.22:51

Heisann, likte bloggen din godt. fortsett å kjemp :) om du vil prate med noen så ikke nøl med å ta kontakt :) kjeder meg litt her jeg sitter i spania:)

asbjørg Judith

27.02.2012 kl.22:55

Din vekt er ikke det som avgjør om du er vakker eller ikke, det er bare ett to tall som står vedsiden av hverandre. Du er like fin, uansett om du er tynn, middels eller tykk! Det er ikke dette som skal avgjøre om vi mennesker er vakre eller ikke vakre!

Det som gjør akkuratt deg så vakker, er at du er den du er, og at du har de kvalitetene du har:-)

Du ser ut til å være en nydlig jente, både før og etter! Håper virkelig du klarer og se dette selv snart, og viss ikke, håper jeg du får hjelp av noen som kan hjelpe deg på riktig måte! Lykke til, og det er foresten veldig bra at du tørr og ta opp dette temaet, fordi det er jo ganske tabu!

Stå på videre, utrolig bra blogg!

minsvarteboble

27.02.2012 kl.23:51

Ååh, godeste du! Jeg skjønner at det må ha vært utrolig tøft å oppleve dette med vekten din.. Ja, du var overvektig, men se på deg nå; du er normalvektig, og nærmer deg undervektig.. Ikke strekk det for langt, for da blir det når avdeling igjen på deg, og det vil du garantert ikke.. Slik du ser ut nå er mer enn bra nok.. Litt for tynn, men ikke for ille.. Du er bra, kjære deg - bra!

Men du, søte deg.. Uansett om du er overvektig, normalvektig eller undervektig.. Det er ikke vekten som bør styre livet ditt, men deg selv.. Jeg håper så inderlig mye at det vil ordne seg for deg! Jeg heier på deg, søte!<3

Sadwolf.

28.02.2012 kl.00:18

Det gjør vondt å lese dette. Jeg kjenner meg igjen i det du skriver, og jeg sitter igjen med tankene "det jeg leste nå kunne likså godt vært skrevet av meg". Alt, bortsett fra din vekt nå stemmer overens med slik jeg føler det.

Jeg var overvektig som mindre. Ble litt mer normalvektig da jeg ble en god del høyere. Så ble jeg antastet. Jeg gikk opp i vekt fort, nettopp fordi jeg følte trøst i maten. Etter det, så gikk jeg fort ned i vekt. Jeg følte meg stygg, ekkel... unameit.. Jeg var veldig tynn på mitt tynneste - sier de rundt meg. Jeg så meg selv som stor. Like stor.

Jeg kastet opp, spiste minimalt, og sultet meg så ofte jeg kunne.

Jeg klarte meg fint en periode etter det. Spiste normalt. Det eneste som gikk til helvete var at jeg bare satt i ro. Jeg gikk opp 20 kg på veldig kort tid.

Nå igjen, er jeg tilbake. Spise minimalt, kaste opp, osv. Jeg føler meg ødelagt.

Men når jeg ser det jeg ser av deg nå, så var ingen av delene stygt. Og vet du hva? Du skal ta kontroll over maten, ikke la den ta kontroll over deg. Du kan klare det! <3

vampyrisis

28.02.2012 kl.07:37

Du har en utrolig fin kropp :) Selv synes jeg du så bra ut på begge bildene. Dumt at du ikke føler deg bra da. For det viktigste er jo hva du føler deg best i, ikke hva andre synes.

Skulle ønske det var en lett måte å få vekk all smerte alle hadde. Blir litt lei meg når andre lider, siden jeg vet åssen det er.

Taja

28.02.2012 kl.11:29

du har en fantastisk kropp nå men, i mine øyne hadde du også det før du slanket deg.

se deg i speilet, studer nøye over tid, fokuser på det du selv ser som pent med kroppen din, det er du som skal føle deg bra, ingen andre. din kropp, ditt valg.¨

å klare en forandring på 8 i bmi på et halvt år krever selvkontroll som få har, du burde være stolt av det.

Mar1naS1n

02.03.2012 kl.11:43

Gosh du har jo drømmekroppen!! Skulle ønske jeg klarte å slanke meg så mye!:O Misunner deg <3

02.03.2012 kl.15:30

For min del synes jeg kanskje du er litt for tynn, og kunne fint gått opp noen kilo. Men samtidig har du en utrolig flott kropp, vær stolt <3

Nødda

11.03.2012 kl.13:34

Sterkt av deg å skrive dette! Du er langt i fra alene om å føle det sånn at du hele tiden vil gå mer ned i vekt. Men se på deg selv, du trenger virkelig ikke gå ned mer nå! Du ser bra ut, men synes du skal gå opp litt til igjen. Ikke ta av deg mer nå, da blir du for tynn. Likevel må jeg si du har en fantastisk viljestyrke som klarer å gå ned så mye på så kort tid. Bare pass på videre at du prøver å holde vekten stabil!

Du er nydelig. Mange klemmer <3

Skriv en ny kommentar

hits