Syk liten jente eller Bortskjemt liten drittunge?

i helgen var jeg ute og drakk, jeg prvde gjre det beste ut av det, selvom de jeg skulle ut med, var noen jeg virkelig ikke likte
mange vil nok tenke, hvorfor gikk du ut da?
Jo fordi det er familie, det ble p en mte frivillig tvang, hvis jeg ikke hadde dratt ut, s hadde jeg ftt hre det faktisk resten av livet.

Men til poenget, jeg fikk virkelig noe tenke over, og det er hvor skambelagt psykiatri egentlig er, jeg liker ikke skrive skambelagt, for jeg syntes ikke det er et dekkende ord. jeg syntes ordet Uvitenhet er mye bedre. Mennesker har rett og slett ikke nokk kunnskap om det psykiske.

en i familien min, har sagt seg opp fra jobben, og n lever h*n p nav, h*n nyter det og sier det til alle!
H*n skryter over det og er strlende fornyd...
Absolutt alle vet at h*n gr p nav.

Men det som faller meg inn nr jeg fr hre det er tanken p: Hvorfor er ikke h*n flau over det? Hvorfor sier h*n det til alle? Er h*n ikke redd for sprsml?
Og igjen m jeg g inn i meg selv og tenke over det, og svaret blir igjen det samme, h*n kan si at h*n gr p nav fordi det er en naturlig og ikke minst akseptert grunn til at h*n gjr det.

Alle kan forst at man trenger penger fra et sted, nr man har sagt seg opp fra jobben, eller ftt sparken, folk har kunnskap p dette omrdet og kan kjenne seg igjen i h*nnes situasjon.

Litt seinere p kvelden satt jeg ute rykte med en av dem som var der, la oss kalle henne sofie!

Sofie str meg ganske nrmt, i og med at hun skal gifte seg med min bror og de har barn sammen.
Men sofie vet absolutt ingenting om meg, hun ser p meg som en bortskjemt liten drittunge som fr alt hun vil og som bor hjemme hos mamma og pappa og nyter det gode livet.

Men da vi var ute i helgen s satt jeg snakket med sofie, da hun begynte snakke var hun alvorlig, hun fortalte om en venninne av henne som heter astrid.
I flge sofie, s hadde astrid vrt innlagt p psykiatrisk avdeling siden jul. Nr sofie sa dette s tenkte jeg, at kanskje hun hadde tenkt seg om og kanskje ftt en strre forstelse av at enkelte mennesker kan ha det vondt inni mellom. Men alvoret i ynene hennes sa noe annet, stemmen hennes var lav, og hun fortalte meg hvor viktig det var ikke fortelle om dette til noen, fordi det var skikkelig hemmelig.

Det vre innlagt p en psykiatrisk avdeling, er noe man virkelig ikke skal snakke hyt om, og mten sofie oppfrte seg p, kropps sprket hennes viste tydelig at dette var et "ikke snakke om tema"

Jeg satt der for meg selv etter at sofie begynnte snakke med noen andre.

Jeg satt igjen med en flelse av frustrasjon og sinne. og sprsmlet om HVORFOR svevet rundt i hodet mitt!

Hvorfor kan folk g rundt snakke pent om nav og arbeidslshet, nr faktisk depresjon er omtrent like utbredet og vanlig.
HVA FAEN tror verden at alle mennesker er som supermann, at alle har superkrefter?

Nr skal vi mennesker forst at vi bare er vanlige mennesker, hvorfor prver alle leve opp til vre "perfekt"?

HALLO VERDEN! det er p tide vkne!
VI har ikke innebygde superkrefter! det er bare p film!

men i helgen s forstod jeg hvorfor jeg har valgt holde livet mitt skjult for dem nrmeste.
Jeg har ikke lyst til vre den personen som alle vet at sliter men som er et "ikke snakke om tema"

Alle vet men ingen trr se det i ynene, alle bare snakker om det bak ryggen til den det gjelder.

Jeg vet at hvis jeg hadde vrt pen og rlig mot dem nrmeste s hadde de sluttet kalle meg en bortskjemt liten drittunge som fr at hun vil og som lever det gode liv!

Men da ville jeg blitt den stakkarslige lille jenten, som er blitt s traumatisert at hun ikke alltid klarer fungere som vanlige mennesker, stakkars hun er syk, hun har til og med vrt innlagt p en lukket psykiatrisk avdeling, vi alle m vre forsiktig nr vi er rundt henne, for hun kan plutselig knakke helt sammen. Stakkers jente.

Og for vre helt rlig s foretrekker jeg at mennesker ser p meg som:

En bortskjemt liten drittunge

Istedet for en Stakkerlig syk jente som trenger hjelp.

S kjre verden, slutt tro at alle om bor p denne planeten har superkrefter.

Alle mennesker kan putte p en maske og bli tff og sterk, men nr man kommer et stykke p veg, s er vi alle like og srbare, og vi alle har de samme behovene for kjrlighet, omsorg, forstelse og aksept.

Alle mennesker har gode og drlige dager, s slutt tro at du er den eneste som kan ha det vondt vannskelig.

Oppturer og nedturer en en obligatorisk del av livet.

Ordtaket sier: Du skal gjre mot andre som du vil at andre skal gjre mot deg

Jeg vil vri litt p den:
Du skal mte andres glede og sorg, slik som du selv nsker bli mtte nr du har det slik.

-Mindreverdig-

n kommentar

emilie andersson

17.04.2012 kl.17:49

<3

Skriv en ny kommentar

hits