Jeg hater dette livet...

ingen søvn på over to døgn...
var hos behandler i dag og fikk nye medisiner, hvis det ikke blir søvn i natt så klikker det totalt for meg

Jeg har vært uten konkrete selvmordsplaner i hele 2012, men nå er de tilbake, det er vondt å tenke og føle på
Jeg er en vandrende bombe som bare venter på å eksplodere...

jeg har menneker rundt meg på alle måter, og jeg vet at de er der og tar i mot meg hvis jeg faller...
Men akkurat nå har jeg ikke lyst til at noen skal ta i mot meg

Den kreative, livlige og sprudlende jenten er borte igjen
Livslysten er forsvunnet
Jeg sitter igjen som en sur, grinete og fraværende jente, jeg forsvinner fra meg selv
Verden er ikke et sted jeg vil ta en del i nå

Jeg vet at alle mennesker har sine opp og nedturer,
Men akkurat nå er ting for vondt, til at jeg klarer å tenke logisk, jeg er rett og slett utslitt

Jeg sitter å ser på tv, men jeg får ikke med meg noe av det som skjer, tårene renner konstant fra øynene mine, jeg er rett og slett ulykkelig

Selv om jeg er ny forelsket, så får jeg tilbake de vonde følelsene jeg hadde i fjor, da jeg hadde kjærlighets sorg pga X`en
Min nye gutt har ikke gjort noen ting galt, jeg vet at det bare er jeg som overreagerer, men det er så mye jeg skulle ønske han gjorde annerledes
Slike absurde ting som å bare trekke for gardinene, gi meg et ekstra kyss, være mer desperat etter meg og ikke føle at han vil ha meg for alltid

Jeg vet det er helt merkelig, men jeg søker dramatikk og sorg, fordi jeg trenger et "akseptabelt" sted å få ut de innestengte følelsene som jeg har inni meg
Men meg og han har det alt for fint og perfekt sammen, det er som en romantisk film som jeg alltid har drømt om å ta en del i,
Jeg vet jeg må nyte det og at noen kanskje vil si at jeg fortjener det.
Men jeg klarer ikke nyte, tankene spinner rundt om når dette vil ta slutt, når vil han endre seg fra snill til slem. når snur han meg ryggen og forteller at det blir for mye

jeg orker ikke dette, jeg har lagt aleine under dynen siden klokken 6 jeg har grenet siden, jeg kommer til et punkt der jeg bare ønsker at noen skal finne meg, se meg sårbar, bare holde meg og fortelle at det vil gå over. men her lå jeg aleine og hylte etter mamma og pappa, men ingen var der, så det er vel slik verden er. alle mennesker svikter tilslutt uansett

Jævla dritt verden, dritt mennesker, jeg hater alt ved denne stygge kloden, jeg hater at jeg i det hele tatt ble født! for NEI jeg har ikke hatt et fint liv, barndommen min fra jeg var baby til 10år husker jeg jo ikke en gang...

Og fra jeg var 9 år ble jeg seksuelt misbrukt, og angsten skittenhetsfølelsen skammen, alt det dritet som sitter igjen, det er ingen god følelse, det er helt jævlig!
Det har bare vært dritt og elendighet, en traumatisert ungdomstid, bare bråk og helvette, faen jeg hater dette stedet, denne verden, dette livet!

Ja jeg er sint, frustret, fortvilet når jeg skriver dette, jeg har som sat ikke sovet på to døgn, men uansett jeg hater alt og alle!

-Mindreverdig- 

5 kommentarer

Mari

20.04.2012 kl.23:31

Så vondt å lese det du skriver, for på en måte kjenner jeg meg litt igjen men mine problemer er små i forhold til dine. Håper du klarer å tenke mer positivt igjen snart.

Unni

21.04.2012 kl.10:59

Stakkars deg -det er slitsomt ja - å ikke få sove. Man blir nesten desperat til slutt. Og man grubler.Og mister energi. Jeg er innom og leser her med jevne mellomrom, du er veldig flink å skrive, fortsett med det :-) Jeg håper du får sovet og hvilt hodet ditt litt snart. Masse hilsener fra meg .

emilie andersson

21.04.2012 kl.11:17

=/ <3

Mitt liv

21.04.2012 kl.12:37

En dag skal ting bli bedre, jeg vet at det ikke høres sannsynlig ut! Men det går an! Klem <3

Nødda

21.04.2012 kl.18:05

Vondt å lese at du er så langt nede nå! Bare husk at når ting er som dette, kan det bare gå oppover. Tenker på deg, og håper du klarer å sove godt i natt! <3

Skriv en ny kommentar

hits