Min kamp

jeg vil s gjerne fortelle at jeg har det bra, men det ville ikke vrt sannhet..
I perioder kan jeg fle meg bra, men det svinger s fort...

jeg klarer ikke skyve vekk alle intrykkene og flelsene som kommer.
Jeg klarer heller ikke sette ord p dem lengre... og det er grunnen til at jeg blogger sjeldent, jeg har ikke lengre ord som kan beskrive hva jeg fler og tenker

Jeg prver klamre meg fast i alt som er rundt meg, men det er vanskelig, jeg fler at jeg blir dratt lengre og lengre vekk fra mine kjre, av noe jeg selv ikke har kontroll over
Jeg er redd, for vre rlig s er jeg jvlig redd

realiteten virker mer og mer fjern, og jeg forsvinner inn i meg selv og bygger opp en mur, jeg bryter meg selv ned av tankene og flelsene mine, jeg er klar over at jeg gjr det, men alikevell s klarer jeg ikke endre det...

jeg vet at jeg ikke er klar for d, men noen ganger blir alt s vondt og hplst at den impulsive delen av meg, ser det som den eneste utveien...

de rundt meg gjr s godt de kan, det vet jeg!
men jeg fler alikevell at de er for langt vekke...

tankene og flelsene
Stemmene og brket
hukomelsestapet og depersonaliseringen

det blir bare for mye, den konstante pminnelsen om en traumatisk oppvekst, det delegger meg...

kroppen min er sliten, jeg merker det, det er ingen glede, heller ingen energi!
Men uansett hvor lyst jeg har til komme meg ut av dette, s vet jeg at det er MEG som m gjre jobben!
og jeg er begynt p den riktige veien, med en intens traumebehandling og gruppe aktiviteter s er ukene mine fyllt opp, men det gjr s inn for jvlig vondt st midt oppi dette, jeg vet at den eneste veien ut er g igjennom helvette, og jeg kan ikke stoppe n, for hvis jeg velger feil retning n, s er det akkurat det samme som velge dden, for jeg klarer ikke leve i helvette lengre, for det er ikke et liv...

jeg kjemper hver dag en kamp mot meg selv, om og om igjen uke etter uke...
Som de sier i traumebehandlingen, s er dette en kamp mot et diktator styre... og vi m kjempe sammen for at jeg en dag skal bli en hel person, og som kan jobbe sammen med resten av meg i et demokrati...

-Mindreverdig-

3 kommentarer

Ndda

01.07.2012 kl.21:32

Skulle nske jeg kunne hjelpe deg! <3

Annonym

04.07.2012 kl.11:22

St p!! Hper du klarer velge livet! Jeg heier p deg!

misslykket

21.07.2012 kl.13:21

hei! jeg har nesten akkurat begynt lese bloggen din, og den rrer veldig ved meg. du skriver utrolig bra og mten du klarer sette ord p hva du fler og tenker beundrer jeg deg virkelig for. har selv hatt en megatff oppvekst (men ikke p samme mten som deg). og n 20 r etter at det hele startet (er 20 r), s har jeg endelig klart for virkelig skaffe hjelp, begynte for en mned siden ca. men jeg klarer ikke sette ord p hva jeg fler og tenker. jeg har store problemer med fortelle hva jeg fler og hva jeg har opplevd.

synes denne bloggen er veldig sterk. leser den virkelig med respekt. og beundrer deg som er s sterk og deler dette med andre. det at du deler dette, og klarer skrive om det viser bare hvor uendelig sterk og tff du er. jeg er sikker p at en dag kommer du til klare dette og bli "friskere" enn du har vrt. jeg er sikker p at du kommer til klare leve med det. og angsten minimeres og du vil klare leve et liv som de fleste andre gjr. du m bare st p jobbe videre. jeg heier virkelig p deg og har stor respekt for alt du har klart hittil :)

mange store gode klemmer til deg <3

Skriv en ny kommentar

hits