Dere skulle bare visst....

heeei

ingen vil egentlig klare å forstå uansett hvordan jeg prøver å beskrive dette...

jeg blir revet i stykker på innsiden, du kan ikke se noen sprekker på den så alt for "perfekte" fasaden
Men fasaden må briste en dag, men jeg klamrer meg fast og prøver å holde den sammen, jeg må klare dette, jeg må få dette til, jeg må være sterk, jeg må ikke vise mine svakheter

Jeg holder pusten, når det eneste jeg vil er å skrike, jeg trekker meg forsiktig og stille unna, slik at ingen skal se

Jeg har ingen synlige tegn på at jeg har det vondt, håret er fint, neglene lakkerte, huden er jevn, smilet er klistret på, klærene er av den nyeste sort, sminken er naturlig
Folk rundt meg sier at jeg stråler (men de skulle bare visst)

jeg har så lyst til å skrike til alle rundt meg: DERE SKULLE BARE VISST!!!

for dere har ikke peiling, og jeg mener det jeg skriver!!! dere har virkelig IKKE peiling

jeg lever i to verdner

jeg er den morsomme, useriøse, snille og gode venninnen deres, jeg er mine foreldres øyenstein, jeg er mine brødres bortskjemte lille søster, jeg er et vellykket barne barn som gjør det bra når det gjelder økonomi

Det er ikke alltid jeg er så morsom, for det meste av det jeg sier er sant, og egentlig ingenting å le av,
jeg kan virke useriøs og som om jeg ikke tar meg nær av noe, men alt dere sier går rett inn og kverner rundt og rundt som en evig sirkel inni meg,
jeg er snill med de menneskene jeg mener fortjener det, og den kjærligheten og klemmene jeg gir, som oftest gjør de mer godt for meg enn for dere,
jeg er mine foreldres øyenstein men det er vondt at de ikke ser at jeg lider, jeg er kanskje bortskjemt men jeg er så mye mer enn det, som jeg sa jeg lever i to verdner den dere ser er det vellykkete barne barnet...
men jeg lider, jeg kjemper, og jeg prøver å være sterk

 

jeg har det vondt, jeg kjemper mot meg selv hver dag, bare det å komme opp av sengen kan være en stor utfordring... jeg forventer ikke at dere skal forstå...

MEN DERE SKULLE BARE VISST....

- Mindreverdig -

2 kommentarer

Recovery

25.10.2012 kl.09:25

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver..! Folk skulle bare visst!

Inger

27.10.2012 kl.09:17

Jeg forstår ikke helt hvordan du har det, for jeg ble skadet av maktholdninger, ikke av spesielle,skremmende opplevelser. Noe vet jeg likevel.

- Mennesker er en livsform, og de når derfor - i likhet med alle andre livsformer, så langt som de har forutsetning for. All selvaggresjon er derfor grunnløs. Det er forutsetningene vi må gjøre noe med.

-Alle mennesker har behov for å vite at det er nok å være seg selv på godt og vondt og likevel blir respektert og verdsatt.

Hvis du gradvis våger å senke visiret, fjerne selvbeskyttelsen, så vil du erfare at dette ikke er farlig. Det vi så lett bebreider oss selv for er resultater av virkelige skader som ikke fortjener fordømmelse. Tro meg- du har grunn til å være snill mot deg selv. Jeg var også en selvhater en gang. Nå lever jeg i fredelig sameksistens med meg selv.

Skriv en ny kommentar

hits