Du er heldig som lever...

Dagen var kommet, dagen jeg hadde ventet på
Den dagen som hadde hatt hovedfokuset mitt i 3 måneder

Jeg var skremmende selvsikker, lite visste de rundt meg at den ekstra klemmen var mitt farvell
Jeg gledet meg til å bli fri, endelig var det min tur til å få fred, jeg syntes selv at jeg fortjente dette etter mange år med et helvette

Posen med tabeletter for 3 måneders bruk la jeg trygt i vesken min
Jeg valgte å dra på byen med venner som ikke visste at jeg slet psykisk, for de ville ikke merke noe

Kvelden kom, jeg hadde et fantastisk vorspill, med mye vin, god musikk og en flott stemning,
Det var mye latter og jeg koste meg, jeg tenkte for meg selv at dette var en fin måte å avslutte livet på

Vi dro til byen, vi danset og drakk drinker, det var en fantastisk kveld, men for meg var denne kvelden mer enn bare en vanlig by tur, dette var min avsluttnings tur

Midt blandt alle folkene og den høye musikken så jeg muligheten min, jeg forsvant, jeg sørget for at ingen jeg kjente så at jeg låste meg inn på det ene toalettet

Tabelettene ble inntatt, jeg var sikker på at nå var alt over,
Det tok ikke så lang tid (tror jeg) før jeg ble sløv, for meg føltes det som om jeg tok mine siste åndedrag.
Resten er ikke en del av min hukommelse

For å være ærlig så forstod jeg ingenting da jeg åpnet øynene, først trodde jeg at jeg var i himmelen for alt var hvitt, men da jeg bevegde meg kjente jeg slangene som var tilkoblet alle steder. FAEN

Stemmene i hodet skrek til meg: DU ER MISLYKKET, DU GREIER IKKE ENGANG Å TA DITT EGET LIV

Jeg hører noen si navnet mitt, jeg reagerer ikke først, men så sier personen det høyere og jeg snur på hodet 
Der sitter det en sykepleier, hun smiler litt skjevt til meg før hun sier: Du har sovet en stund

Tankene raser rundt i hodet: Kødder du då? helvette jeg hater at det finnes sykehus, kunne de ikke bare latt meg være, jeg vil ikke være her, kan de ikke la meg dø, når det er det eneste ønsket mitt?

Jeg vet hva som venter meg, Sårede foreldre på gråten, spørsmål om hvorfor? mange samtaler med idiotiske spørsmål, psykiater, innleggelse, alt som kommer med når det gjelder et misslykket selvmords forsøk

Jeg må bare bite meg selv i tungen, det er jo trossalt jeg som har satt meg selv i denne posisjonen

Det første dumme spørsmålet er alltid: Husker du hva som skjedde?

og svaret er NEI

Også forteller de historien slik de opplevde den:
Du ble funnet Bevisstløs eller Komatøs (Som de skrev i epikrisen)
På toalettet på et utested, døren hadde vært låst så lenge at noen hadde tilkalt vaktene som fikk åpnet døren og de fikk deg ut, ambulansen fraktet deg her til sykehuset
Du er heldig som fortsatt lever sier hun til meg, du hadde virkelig flaksen på din side

Jeg kjenner sinne koke i meg: Er jeg heldig? jeg hadde vært heldig om jeg hadde fått sluppet dette livet!!! det du kaller flaks kaller jeg uflaks, jeg ville virkelig død, hvordan kan du sitte å fortelle meg at jeg er heldig? Forbannade uvitende dritt kjerring


 Men den dag i dag innser jeg hvor heldig jeg faktisk var, hvis jeg hadde dødd den dagen, så hadde jeg dødd ulykkelig, jeg hadde aldri fått oppleve at livet faktisk kan være fint. 
Jeg hadde gått glipp av så utrolig mye, jeg angrer på at jeg har utsatt meg selv og mine nærmeste for all smerten og lidelsen igjennom disse årene
Det er et under at jeg faktisk er i livet i dag og uten noen synlige skader, jeg har latt kroppen min fått gjennomgå, jeg har presset den til det ytterste... 

Hvis du er i en håpløs situasjon og tenker på selvmord, la noen hjelpe deg! for livet har så utrolig mye mer å by på enn smerte og elendighet
Selvmord er en enkel og feig løsning, vis at du er sterk og kjemp for det livet du faktisk fortjener!

- Mindreverdig-

2 kommentarer

Camilla

12.02.2013 kl.22:49

Wow, fortsett å kjempe!

utilstrekkelig i livet

13.02.2013 kl.01:41

Utrolig historie. Tenker du er glad nå.

Klem

Skriv en ny kommentar

hits