Mine monstre, min frykt...

du ser meg, eller gjr du egentlig det?

jeg er s mye mer enn hva du kan se med ynene dine, bak mitt ytre s ligger det mange pne sr
Inni meg er en mrk verden, som du aldri vil klare se, ved bare stirre p meg

kanskje du ikke er interresert, kanskje du ikke trr, kanskje du rett og slett har bedre ting gjre
Enn virkelig se etter hva som er p innsiden av et menneske

Jeg skulle nske at noen kunne vrengt meg, slik at innsiden kom ut, s kanskje ville verden forsttt hvorfor jeg er som jeg er
For uansett hvor mye jeg prver beskrive og fortelle om monstrene p innsiden, s vil dere aldri forst

Fordi det er mine monstre, de er min vrste frykt
Hadde du sett dem s hadde du kanskje ikke vrt redd, men mennesker er forskjellig, og det ha en del av seg selv som man er livredd for det er ikke greit

hvis jeg skal prve beskrive dette slik at andre kan forst s vil jeg forklare det slik:

Du har en vanlig buss,
Akkurat som en helt vanlig buss, s har den passasjerer, og den har en sjfr

men i det denne bussen begynner ruller, s oppstr det en heftlig krangel om hvem som skal kjre bussen, for alle de forskjellige personen p bussen har lyst til styre bussen i den retningen de vil
Det som i utgangspunktet s ut som en trygg busstur har blitt en krig, en krig bare de som er ombord p bussen vil forst
i bussen er det konstant krangling, den som i utgangspunktet var sjfr p denne bussen, m bare sitte se p at bussen blir styrt av noen andre

Denne bussen er meg og min kropp, den som i hovedsak var sjfren det er meg, men p bussen min s har jeg mange forskjellig personer som ikke klarer bli enig
De tvinger til seg styringen, og jeg som i utgangspunktet var sjfr blir passasjer i min egen buss

Psykologer og leger kaller dette dissosiativ identitets forstyrrelse ogs fr kalt multippel personlighet

Jeg syntes det hres alt for brutalt ut, jeg vil ikke blir satt i katogorien alvorlig psykisk lidelse
Jeg er bare den jeg er, jeg prver leve dette som kalles livet p best mulig mte
Jeg prver kjempe mot hverdagens sm utfordringer, men det blir av og til for vanskelig for meg, for frst m jeg kjempe en stor kamp i meg selv fr jeg kommer til hverdagens utfordringer

Ja jeg er meg, men meg er s mye mer en bare 1
For deg betyr nok 1 bare 1
Men for meg s inneholder 1 en full puss med unskede passasjerer

- Mindreverdig -

5 kommentarer

kaos

06.03.2013 kl.22:08

Hper noen av passasjerene en dag forsvinner stille og rolig. Sender deg en klem da :)

rosaelefanterx

06.03.2013 kl.22:13

Jeg vet at de vil forsvinne en dag! For du er ei sppas sterk jente. Jeg kan se det i det du skriver her, at du har kommet deg kjempe langt! Jeg har tro p deg og masse lykke til videre<3

miss-uverdig

06.03.2013 kl.23:00

fin forklaring p hvordan du har det inni deg. har det litt slik selv. og det er ikke noe moro. hper du en dag klarer sette p plass de domme pasasjerene, og lar deg f styre bussen, og at de bare hopper av underveis. s du tilslutt bare sittter igjen den de snille passasjenrene p bussen.

st p. dette klarer du. du er sterk <3

Hungerpains

07.03.2013 kl.00:26

Du skriver s utrolig vakkert, jeg liker lese det. Selv om det er forferdelig samtidig. Hper ikke det hres feil ut, det jeg prver si er vel at jeg liker mten du skriver p. Det er nesten litt som lese dikt. Og dikt kan ogs handle om skumle ting og vre vakre de og.

Du er sterk, st p!

livetogkampen

10.03.2013 kl.23:51

Det er ikke enkelt det der.... Og fryktelig vanskelig f noen til forst... Det kan bli bedre en gang.De kan bli intergrert ogs, med riktig behandling.... Frste bud er akseptere dem, og den funksjonen de fylte engang. Gudene skal vite at det ikke er lett. Men jeg er blitt venn med mine delpersonligheter,eller, vel, de fleste av dem da..... Og det gjr ting litt enklere.. N kan jeg iallefall forhandle frem avtale med dem snn ca halvparten av de gangene de vil ta helt over... Mye er takker vre lille-psykologen p traume.... S ting kan bli bedre <3 nsker deg lykke til <3

Skriv en ny kommentar

hits