Ord strekker ikke til

i to dager nå har jeg prøvd å formulere et innlegg, men denne gangen finner jeg ikke ordene som kan forklare eller få noen til å forstå hva jeg mener

For første gang blir ord fattige, ord strekker ikke til

Det er frustrerende, for dette er noe jeg virkelig trenger å dele, denne sorgen er for stor for meg å bære aleine
Men jeg klarer alikevell ikke å dele den

ja jeg kan skrive det, men det er ikke godt nok for meg
Jeg må få følelsene med i de ordene jeg deler, og det er for vannskelig, det er for sårt og jeg vil ikke innse at livet mitt har kommet til et slikt punkt

jeg sliter også med å dele dette fordi jeg ikke vet hvordan deres tilbake meldinger blir

Dette er det eneste som virkelig får frem, de ellers så bort gjemte følelsene mine

Mennesker forteller meg: Du må bli skikkelig sint, du må få det ut, du må gråte, du må hyle og skrike
Du har lov til dette fordi livet har ikke vært snill mot deg, du må slutte å rette alt dette innover mot deg selv

men hver gang så lukker jeg meg selv inne med min egen smerte, jeg vet nesten ikke hva følelser er 

men akkurat når det gjelder dette, så bobbler jeg over av følelser.
Følelser som jeg ikke vet hvordan jeg skal håndtere 

For hvordan håndterer man å miste noe som ikke kan bli mistet?

- Mindreverdig -

 

 

6 kommentarer

BareC

23.03.2013 kl.00:11

Del det bare hvis det føles rett for deg, skriv det ned (enten her eller i en dagbok) hvis det kan hjelpe for deg.

Jeg får høre det samme, at jeg må bli sint, gråte og få ut følelser. Men jeg gjør det samme som deg, lukker meg inne. Det er ikke lett å gjøre noe annet, når det er sånn jeg har vært hele livet.

Stå på. Klemmer

Malin

23.03.2013 kl.06:22

Tenk over dette... Jeg er en vilt fremmed, en som ikke har noe som helst med deg og gjøre, utenom en ting, og det er bloggen din. Jeg har aldri møtt deg, men jeg bryr meg om deg. Livet ditt er dyrbart, du har kunn ett! <3

Tenk over at jeg som en vilt fremmed sjekker bloggen din flere ganger om dagen! Du er kostbar, uvurdelig! Det er kun en deg så ikke gjør noe dumt, om det så betyr at du må holde ut en dag til og leve fra dag til dag så gjør det, det er alltid lys i enden av tunnelen, du er bare i en ekstra lang en! Stå på dette greier du ! <3

Masse klemmer og støtter fra meg !

Mia

23.03.2013 kl.18:51

:(

Stine

23.03.2013 kl.23:53

Føler med deg!

Yvonne Jensen

24.03.2013 kl.10:03

Du kan helt fint føle at du mister noe, selv om ikke andre kan forstå det. Sorg er en tung følelse, en kappe som holder deg ned. Og du må ikke nødvendigvis vite hvor den er. Og hva hjelper vel sinne når man har det vondt, det blir jo bare en ny negativ følelse som trykker deg ned. Når jeg har det vondt, lukker jeg meg inne, men har lært at jeg skal godta at jeg ikke har det bra. At det er lov å være seg selv, med de følelsene det innebærer. Kanskje det kan være en trøst og en måte å håndtere følesene på å vite at du ikke er alene om å føle det slik.

renate krokstad

07.04.2013 kl.01:03

det finnes å så mange muligheter. jeg fort, forstår andre. kanskje ikke på samme måte som om jeg hade gått igjennom det samme som deg, men jeg er en reflektert person, og jeg er flink til å kunne sette meg inn i andres situasjoner.

jeg har ikke lest bloggen din noe særlig, fordi jeg ikke har kommet over den før nå. bloggere som deg, er grunnen til at jeg leser. men det er kanskje uinteresangt akkurat i denne sammenheng.

det jèg pleier, det er å alltid ha word ståendes oppe. uansett humør. plutselig skriver jeg der og da hva jeg føler. når jeg skriver mine innlegg om problemene, tenker jeg svært lite over hva jeg skriver. jeg bare skriver, lar fingrene skli over tastaturet. det er dèt som er ekte. du skal ikke kunne tenke over hver setning, hver ord. de som går gjennom mye av det samme, de som sliter med psykiske problemer, sånn som meg, jeg forstår deg. Uansett ord, uansett hvordan du skriver om på en setning. så forstår jeg det.

hvis du ønsker å snakke, vil jeg være her. sliter selv med og ta kontakt, men jeg er en trygg ramme.

Skriv en ny kommentar

hits