Unnskyld for at jenten du elsket døde...

føler en blandig mellom sinne og sorg, min kjære eks, bor jo i bosten i gaten ved siden av der bombene eksploderte, fra jeg fikk vite det til jeg fikk tak i han tok det 1 time, det er den værste timen i mitt liv, jeg trodde jeg hadde mistet han for alltid, verden raste toalt sammen forran øynene mine, og stemmene skrek i hodet mitt: dette fortjener du, ingen vil være i livet ditt, du er misslykket, slikt skjer når du ikke hører på oss

dette gjorde vondt, virkelig vondt, men heldigvis så fikk jeg tak i han og det gikk fint med han, det gjorde så utrolig godt å høre at han fortsatt var på denne ondskapsfulle jorden med meg, for selv om vi ikke skal ha kontakt, og har en pause fra hverandre i vårt vennskap, så føler jeg meg mindre aleine når jeg vet at han er levende, jeg vet at han alltid bare er en telefon unna,

akkurat nå har jeg det vondt, jeg vet ikke hvorfor, men jeg har det bare fryktlig vondt
Jeg savner han, jeg trenger han i livet mitt, men alikevell så går det ikke, jeg hater meg selv for alt jeg har latt han gjennomgå, hvordan kunne jeg utsette han for all denne smerten?
Hvordan kunne jeg være så egoistisk å la han stå på side linjen og se den han elsket ment ligge på sykehuset døden nær, hvordan kunne jeg la han stå å se på når de presset rørene ned i magen min, hvordan kunne jeg la han stå å se på at 3 stor menn tok meg med makt, når han stod der maktesløs, for hvordan takler en gutt på 18år å se kjæresten bli tatt av 3 store menn?

jeg hater meg selv for det, virkelig det gjør så vondt å tenke på, han elsket meg for den jeg var, han ble forelsket i den smilende og livsglade jenten han ble kjent med på barneskolen, første gang vi kom nært hverandre var i 6 klasse, han var den første gutten jeg slapp innpå meg, siden den gangen har vi alltid vært gode venner, og en dag ble vi mer enn venner, følelsene tok overhånd, han begynte å bli forelsket i den smilende og glade jenten, men da han kom skikkelig nært innpå så forstod han at denne jenten ikke hadde så bra, han gjorde alt i sin makt for å skaffe riktig hjelp, han gikk til helsesøsteren på sin skole og sa at han hadde problemer, han ble anbefalt noen andre å snakke med, han gikk til dem og fortsette å gå til forskjellige mennesker til han tilslutt fant en han mente var flink, først da fortalte han at det ikke var han som hadde problemer men at det var kjæresten hans.

han tok hånden min og holdt den, han stod ved min side igjennom et reint helvette på 4 år, det var alt fra gynekologiske undersøkelser, til rør ned i magen, til innleggelser på tvang og døden nær hendelser, han stod der, den vakre gutten, han snudde aldri ryggen til å gikk en annen vei, han stod der med jenten han elsket og så henne inn i øynene og sa: jeg går aldri fra deg! det var meg og han mot verden, han er det mest fantastiske menneske som lever på denne jorden, og jeg hater meg selv for alt jeg har latt han gjennomgå, han valgte å gi slipp på hele ungdomstiden for å stå ved min side, han kjempet i perioder denne kampen for meg

men samtidig som han var der gjennom alt det vonde, så hadde vi det fantastisk sammen, han passet på meg, han pakket meg hver kveld inn i dynen og kysset meg god natt, han løftet meg opp som en baby og jeg lå i armene hans mens han matet meg med is, vi levde i vår verden, en isolert men alikevell fantastisk verden, vi spillte supermario og trivdes i vårt eget selskap, vi lo masse, vi fant på utrolig mye sprell, og hver kveld så kjørte vi på tur, vi kjørte opp på utskiks topper og så utover verden, vi lå å så på stjernene, vi fisket selv om ingen av oss liker fisk

jeg savner denne gutten i livet mitt, og selv om vi ikke treffes så mye eller snakker så mye sammen, så vet jeg at han tenker på meg jeg vet at jeg har en plass i hjertet hans på samme måte som han har en stor plass i mitt hjertet, meg og han deler noe som ingen andre vil forstå

og det gjør meg så vondt, og jeg hater meg selv for all den smerte denne fantastiske gutten har måtte gjennomgå, for hvordan kan han takle å se den han elsker høyest dø forran øynene hans, han så at jeg ble dratt lengre og lengre bort fra denne virkelige verden, jenten han elsket forsvant, og ja jenten han elsket døde, igjen satt det bare et tomt skall som ikke lengre hadde følelser, et tomt skall uten noen livsgnist

jeg savner denne jenten som var elskbar, den jenten som så lyst på livet, men denne jenten er borte, jeg savner henne, men jeg vet at jeg aldri kan bli denne jenten igjen, ja det tomme skallet mitt kan bli fyllt igjen på nytt, men den jenten som en gang fylte det, hun er død, jeg er på vei til å fylle skallet mitt på nytt, men det tar tid, og jeg vet ikke om jeg liker den nye jenten som har flyttet inn i skallet mitt, jeg kjenner ikke meg selv, men kanskje jeg en dag kan elske den nye jenten på samme måte som jeg elsket den andre, jeg håper i allefall at noen andre kan elske den nye jenten for den hun er

unnskyld gutten min for alt du har måtte gjennomgå, unnskyld for at jenten du elsket høyere enn alt døde et sted på veien, unnskyld

- Mindreverdig -

5 kommentarer

renate krokstad

20.04.2013 kl.01:42

wow... har ikke ord. du beskriver hendelser på akkurat samme måte som meg. bruker samme ord, setninger omformulerer det sånn som jeg kunne gjort. jeg vet ikke hva jeg skal si, dette var sterkt og lese. og jeg blir mer og mer lei meg for hver gang jeg titter innom, og ser at du fremdeles kaller deg mindreverdig, for du er den mest verdige jenta jeg noen gang har lest noe fra.

A Dreamy World

20.04.2013 kl.13:30

Utrolig trist, men vakkert på en måte. Du skriver så bra, så poetisk. Du må ikke være så hard mot deg selv, kjære venn <3 Ikke gi deg, du har så mye å leve for, selv om du ikke ser det selv akkurat for øyeblikket. Jeg ønsker deg all lykke, jenta mi <3 Ha en fin helg :)

Michelle Bjønnum

20.04.2013 kl.19:15

Vær sterk!

En vakker dag vil du kunne ta full kontroll over livet og følelsene dine :)

Du vil aldri glemme, men du vil lære å leve med det.

En vakker dag vil den jenta du savner komme tilbake. Hun er nok ikke helt borte, hun vil komme tilbake.

Ingen vet om det blir om 6 mnd eller om 5 år, men en vakker dag

Vær sterk og tro at dette vil skje en dag.

Ha troen så kommer hun tilbake <3

Pingin

22.04.2013 kl.12:31

Kjenner meg så igjen i det du skriver..

Psykiisk

05.05.2013 kl.22:12

Sitter her å griner. Tårer i øynene. Jeg blir målløs. Ville gitt deg en klem om jeg hadde fått lovt <3

Skriv en ny kommentar

hits