Dere Skulle Bare Visst!

Jeg klarer stortsett komme meg igjennom dagene og ukene p egenhnd, men det betyr ikke at det er lett!
For jeg sliter, selv om jeg fungerer og ser ut som jeg nyter livet mitt og mestrer hverdagen.
Masken min er s perfekt, at den klarer skjule den indre smerten for alle rundt
Jeg fikk en kommentar hinn dagen som bare bekrefter den perfekte masken: Er du alltid s livlig og glad?

jeg smiler og sier et stort JA, men p innsiden surrer det i hodet mitt: Du skulle bare visst!

Det er ikke synlig p meg, p noen som helst mte at jeg sliter med livet, ikke en gang den nrmeste familien min som mine brdre og besteforeldre har merket at jeg har det vondt, enda jeg har vrt flere mneder borte uten kunne forklare hvorfor, det betyr ikke at de ikke bryr seg, det betyr at jeg lar dem bli lurt av masken, for det er slik jeg nsker ha det, jeg vil ikke at folk skal se p meg som syk, og behandle meg annerledes, ved vre forsiktig med meg.

Jeg leser mange blogger som omhandler psykisk sykdom, og de fleste skriver om hvordan dagene er og hva de jobber med som f.eks. Spiseforstyrrelse, angst, rus og slike ting, jeg skriver sjeldent hva min kamp er, hva jeg kjemper mot for komme meg igjennom hverdagen, s jeg tenkte vie dette innlegget til skrive om hva jeg m kjempe i mot for takle livet

For meg er det en kamp mot en indre verden som jeg ikke vet hvordan fungerer, det er en kamp mot det jeg oppfatter som andre mennesker (Men som behandlere sier kommer i fra meg selv) jeg kjemper en kamp mot mitt eget hode, inni mitt hode er det alltid kaos, noe som gjr at konsentrasjonen nesten er helt ubrukelig, jeg hrer stemmer, ikke bare en men flere, det er diskusjoner, kangling, skriking og kjefting, dette er noe jeg m hre p og av og til ta del i, noen ganger kan jeg se disse menneskene som har en stemme, jeg ser dem som svarte skygger, de flger etter meg p samme mte som en vanlig person kan se sin egen skygge nr solen skinner, dette gjr at jeg stadig fler meg utrygg, og jeg fler at noen til enhver tid prver ta meg,
Jeg stoler ikke p noen, for alle svikter til slutt, den eneste du vet at aldri vil forlate deg er deg selv, s tillit er noe jeg ikke har til andre mennesker, jeg klarer ikke forst at andre mennesker kan vre snill, for jeg er sikker p at det ligger noe mer bak den snillheten, for nr det kommer til et punkt vil de kreve noe tilbake

Dagene er full av smertefulle gjennopplevelser, der noen andre i meg selv tvinger meg til se p hva den lille jenten mtte gjennomg, stadige trusler om at det samme vil gjenta seg om jeg ikke gjr som dem sier, og i lpet av dagen er smerten s stor fysisk eller psykisk at noen andre i meg m overta, slik at jeg kan f hvile, det vil si det samme som at jeg mister store deler av dagen, til noe jeg ikke vet hva er eller kan huske.

Livet p innsiden av kroppen min er fullstendig kaos, usynlig for andre, men smertefullt for meg, inni meg er en stor verden som inneholder mange hemmeligheter og skjulte steder, som jeg ikke trr ta del i, for smerten blir for stort. selvhat, skam, skittenhet og flelsen av vre mindreverdig er tilstedet i gjennom hele dgnet, det er s vidt jeg klarer komme meg igjennom dagene med meg selv, og alikevell s krever resten av verden (som ikke er i mitt hodet) sin del.

Det vre sosial, kunne le, ordne og fikse ting, snakke med andre, spise, drikke, rett og slett leve. ja det er jvlig vanskelig, for det ligger s utrolig mye p baksiden av masken som bare jeg ser.
Nr jeg har vrt innlagt p psykiatrisk s har jeg ftt slengt i trynet av andre pasienter at jeg ikke passer inn, fordi jeg er s glad, sprsml som : Hva gjr du her egentlig? Hva er det som feiler deg? selv om jeg ikke er den som deler min smerte med andre og skriker ut hvor jvlig jeg har det, eller viser frem mine utvendige skader
S surrer det p samme mte i hodet mitt: Dere skulle bare visst



- Mindreverdig -

6 kommentarer

Psykiisk

06.05.2013 kl.15:15

Masken.. Den bermte masken. Kjenner til den.. Varm klem fra meg til deg <3

Stine

06.05.2013 kl.15:48

Bra skrevet! Forstr akkurat hva du mener, og kjenner meg veldig godt igjen! Klem <3
Det der beskriver meg fr jeg begynte p dette ret p folkehgskole som snart er over. Det er akkurat som om jeg skulle sittet og skrive det du skrev der fr jeg flytta, og fikk endret s mye. Den masken er skummel! Den er fl! For det er s mye mennesker ikke ser som burde blitt sett! Huff.. klem <3

Olivia

12.05.2013 kl.22:44

<3 kjenner til hvordan dette er ja :-/ skjnner at det vondt og tft for deg :-/ sender mange gode tanker og klemmer til deg <3 <3

abarakanda

10.11.2013 kl.11:59

Veldig bra beskrivelse av hva som skjer p innsiden.

Sitter du og er apatisk da eller, nr noen andre overtar? Eller sover du?

mindreverdig

10.11.2013 kl.22:15

abarakanda: Jeg vet ikke hva jeg gjr, men jeg sover i allefall ikke, jeg bare forsvinner

Skriv en ny kommentar

hits