Mitt eneste ønske var å dø...

I dag er dagen her, dagen som markerer at jeg har blitt ett år eldre, jeg levde i et smerte helvette for 2 år siden, jeg hadde bestemt meg for at jeg aldri skulle bli 21 år, men så sitter jeg her og er blitt 23 år, det er uvirkelig, jeg forstår ikke selv hvordan jeg har klart å komme meg igjennom all den smerten, i 2011 og 2012 var jeg innlagt på bursdagen min, hadde permisjoner slik at den kunne feires hjemme, men alikevell så hadde jeg det for vondt inni meg til å kunne være hjemme på fulltid, jeg har det fortsatt vondt inni meg, men det som før var en konstant smerte er nå forandret til periodevis med smerte, bra tenker kanskje du, men for meg er det vanskelig, før når smerten var konstant så ble jeg til slutt "vant" til den, det høres absurd ut, men jeg ble det, men nå som smerten kommer i perioder så er den så stor og kraftig at den sluker meg før jeg klarer å reagere, men det positive er at jeg også har gode perioder, fra desember - mars levde jeg på rosa skyer, jeg følte meg lykkelig og jeg var glad fordi jeg levde. men så forsvant jeg ned i dypet igjen og siden har jeg vært der, men jeg vet at jeg kan finne gleden og lyset igjen og det er motiverende.

 

Men jeg har i dag blitt 23 år, det er frustrerende for jeg føler jeg står stille, samtidig som verden rundt går sin gang, tiden stoppet opp for meg når jeg var 18år, jeg har vært så syk og dårlig fra jeg var 18år frem til i dag at jeg ikke har hatt glede av de siste 5 årene, jeg har mistet 5 år av livet mitt, 5 år av livet mitt der jeg har vært mer innlagt enn utenfor sykehuset, 5 år av livet mitt som har vært et reint smerte helvette, jeg håper at dagen i dag kan være en ny start, nå er jeg blitt 23 år, jeg vil begynne å leve nå, jeg er lei av å bare overleve, jeg vil virkelig begynne å leve livet mitt, men jeg har fortsatt en lang vei å gå, men jeg kjemper hver dag, hver time og hvert sekund, jeg får den beste hjelpen jeg kan få og vi er på vei fremover i behandlingen, men jeg kjenner på et håp som jeg ikke hadde for 2 år siden. jeg var livredd for å fylle 21 år for det eneste jeg ønsket var å dø. nå som jeg har fylt 23 år er mitt eneste ønske, å begynne å leve

 

- Mindreverdig -

Én kommentar

miss-uverdig

26.09.2013 kl.19:49

jeg vet godt hvordan det er når bursdagen er noe du gruer deg til. bestemte meg også for å aldri bli 21 år. den måneden var jeg innlagt på intensiven også noen dager på akuttpsykiatrisk 3 ganger. starten av måneden, midten av måneden, og to dager før bursdagen min var det ny overdose, og dagen før bursdagen min ble jeg innlagt på akuttpsyk. og min 21 årsdag ble feiret innelåst helt aleine. gjett om jeg følte meg ensom. men samtidig. jeg ville bare glemme dagen. ville ikke at den skulle eksistere.

jeg er glad du har blitt 23 år. og nå ønsker å leve, og ikke bare vil dø. det er godt å høre. du er sterk. og jeg ser virkelig opp til deg. den styrken du har. den er enorm. og stå-på-viljen og staheten din, det er nok noe som har kommet deg godt med.

kjemp videre kjære deg. jeg har masse tru på deg. og vet du vil klare dette til slutt <3

Skriv en ny kommentar

hits