Jeg kjemper...

Jeg har stablet meg p beina igjen nok en gang, jeg var ekstra langt nede denne gangen noe som gjorde dette til en veldig tff kamp! det tok lang tid, men med god hjelp s str jeg her igjen, p mine egne bein klar til kjempe videre. Jeg ble sett og ivaretatt nr jeg ikke selv var i stand til forst mitt eget beste. Selv om det har tatt tid og har vrt alt for vondt, s er det viktig tenke p at jeg n str p mine egne bein med blikket rettet mot fremtiden.

Det er ingenting legge skjul p at livet er ubeskrivelig vanskelig til tider, men det er ogs viktig for meg forteller dere at jeg nekter gi opp. Jeg har kjempet i s mange r og jeg har kommet s utrolig langt, gi opp n er ikke et alternativ. For jeg har virkelig kommet langt, jeg tar meg selv i skrive p bloggen nr det stormer som vrst i hodet mitt, men det er viktig at dere vet at gode ord og heie rop hjelper meg godt p vei.

Allerede som 9ring startet en kamp som jeg fortsatt kjemper, jeg var et barn og visste ikke hvordan jeg skulle hndtere det som skjedde. fra jeg var 9-18 r brukte jeg all min enegi p fortrenge alt som skjedde, det var 9 smertefulle r av mitt liv, fra jeg var 9-14 ble seksuelt misbrukt p en grusom mte, jeg hadde akkurat klart stable meg litt p beina igjen fr jeg i en alder av 16 ble voldtatt.

Jeg begynte falle, jeg gjorde mitt beste for klare st oppreist, jeg skjv alt det vonde s langt bak at jeg nesten glemte alt som hadde skjedd, fr jeg i en alder av 17 r ble seksuelt misbrukt av to jeg stolte p. Jeg ndde det mest smerte fulle punktet i livet mitt nr min kjre beste far dde, han var 1 av 5 som gikk bort p 4 r. Jeg var 17r klar til avslutte livet mitt, det var da jeg traff det som ble min kjreste i 4 r. Han kom inn i livet mitt, nr jeg var p vei ut av det. Han ble forelsket i en jente som egentlig ikke eksisterte, det tok ikke lang tid fr han s hva som skjulte seg bak den smilende fasaden, han insisterte p at jeg trengte hjelp, det var slik jeg havnet i psykiatrien, jeg var akkurat fylt 18r og var livredd da jeg mtte voksenpsykiatrien for frste gang, en smertefull overnatning p en lukket psykiatrisk post p tvang.

Fra den dagen gikk det bare lengre og lengre nedover, jeg var delagt!
jeg klarte ikke lengre skyve det vonde vekk, etter ha jobbet i 9 r med glemme alt det vonde som hadde skjedd, s var jeg utslitt.
Jeg gikk det siste ret p videregende og p eksamen s var hodet mitt fullstendig kaos, s det eneste jeg kunne gjre var skrive om kaoset p innsiden det var frste gang jeg satt ord p det jeg hadde inni meg, du kan lese eksamen min HER Denne eksamen var starten p bruke skriving som en mte f ut flelser p, og det var p grunn av den at jeg faktisk lagde denne bloggen. ret var blitt 2009 og jeg hadde endelig et sted hvor jeg kunne skrive mitt innerest.

N er vi i 2013 og det er 4 r siden jeg begynte skrive p denne bloggen, hvis dere leser mine frste innlegg s ser dere hvor langt jeg faktisk har kommet, da jeg begynte skrive var jeg sikker p at jeg "bare" hadde blitt voldtatt, alt det andre vonde hadde jeg gjemt s langt vekk at jeg ikke husket det. Det var frst i 2012 at minnene om misbruket fra jeg var 9r begynte komme frem i hukommelsen min. Jeg har kommet langt p 4 r, men jeg har fortsatt et stykke igjen. Jeg har heldigvis god hjelp og sttte rundt meg, i tilegg til at jeg har dere fantastiske mennesker som flger meg i denne kampen, jeg er evig takknemlig for alle gode ord, det betyr mer enn dere er klar over.

Livet svinger fra time til time, noen ganger er det s vanskelig at jeg gjemmer meg under dynen og grter mine modige trer. Men jeg kan ogs fle p glede, jeg kan le s mye at trene triller og vit at jeg nyter hvert eneste sekund av det.
Jeg jobber for et liv som er fyllt med glede og latter. Jeg jobber for finne ut hvem jeg egentlig er, jeg mistet meg selv i en alder av 9 r, n jobber jeg for bli kjent med meg selv som menneske og det er en ganske spesiel reise. Det er skrek blandet fryd, de fleste finner seg selv i puberteten, jeg skal n finne meg selv i en alder av 23 r. fra jeg var 9 r og frem til n har mitt eneste fokus vrt overleve, det er skummelt skulle flytte fokuset fra overleve og over p bli kjent med meg selv.

S her str jeg n, og prver vende blikket fremover og gjre det beste ut av livet slik som det har blitt. Jeg vil igjen fortelle dere hvor mye det betyr at dere leser mine ord, jeg er drlig p takke for flotte kommentarer, men vit at jeg leser hver eneste en og det varmer godt i hjertet nr dere bryr dere. Jeg vet at det vil komme nye stormer, men en vakker dag s skal solen skinne i mitt liv ogs

- Mindreverdig -

2 kommentarer

magemassasje

10.10.2013 kl.08:10

fy faen..tft lese dette!

Masse godt og styrke til deg, hper resten av ditt liv blir bedre og bedre!

u can do it!

utilstrekkelig i livet

10.10.2013 kl.11:11

Uff du har gtt gjennom et helvete det ikke gr ann forestille seg uten ha vrt der selv. Det er godt du er p vei tilbake til livet. At du kjemper og klarer stable deg opp p beina. Det er klart du har dager der du bare vil ligge gjemt under dyna og det synes jeg du skal f lov til. Du er utrolig sterk som er kommet s langt. Vr stolt av deg selv. Det har du all grunn til.

Keep up the good fight!

Jeg beundrer deg.

Klem

Skriv en ny kommentar

hits