Hvorfor ble du et monster?

Noe som gjr ekstra vondt om dagene er tanken p kjrligheten som en gang var. Tanken p at jeg i 4 r var helt sikker p at jeg aldri ville klare meg uten kjresten min. Savnet av nrhet og den trygge flelsen jeg hadde nr han holdt rundt meg. Men det som gjr mest vondt oppi det hele, er at jeg slapp denne gutten helt innp meg, og han gjorde som andre har gjort fr han, han valgt snu seg og g en annen vei.


Jeg trodde han var annerledes, han som engang beskyttet meg mot monstre, ble selv et monster. Dette dela det siste av tillit jeg hadde til andre mennesker, jeg klarer ikke slippe noen andre innp meg. Han mente at jeg var en gal jente som delagte hans liv, i begynnelsen trodde jeg han nr han sa det, men jeg innser heldigvis n at det var han som hadde problemer. Han klarte ikke innse at han selv slet med livet, s han valgte gi meg skylden for at hans liv ikke var en dans p roser.

Det som gjr s vondt tenke p er kjrligheten som en gang var, 4 r der vi var sykelig forelsket i hverandre og gjorde alt sammen. Hvorfor valgte han bli et monster, nr han visste s alt for godt hvor redd jeg var for monstre?

Jeg forstr det ikke, og det er det som gjr s vondt, hvorfor sviktet han meg p denne mten? Flelsene mine forsvant for lenge siden for denne gutten, og jeg kunne aldri tenkt meg ha han som kjreste igjen. Men hvorfor mtte han bli et monster? Hvorfor kunne han ikke vre en vanlig gutt som bare gjorde det slutt gikk sin vei? Hvorfor mtte han pfre meg ekstra mye smerte, med gi meg skylden for at jeg hadde delagt hans liv? Hvorfor lot han min kropp gjennomg fordi han var sint og frustrert?

Jeg sitter igjen mer delagt enn jeg noen gang har vrt. Han knakk psyken min fullstendig med alle beskyldningene, i tilegg har han delagt kroppen min fysisk, jeg har store problemer med ryggen, nr jeg beveger meg kjenner jeg smerten i ryggen, noe som minner meg p at jeg ble fullstendig sviktet av den eneste personen jeg noen gang har klart ha tillit til.

Kjrligheten som en gang var til stedet er borte
Lykken jeg flte i noen sekunder har druknet
For frste gang er jeg alene i den mrke kjelleren!
Denne gangen skal aldri noen slippe inn.
Tilliten vil jeg aldri la noen andre passe p igjen.
Fordi: jeg vet at jeg tar bedre vare p den selv.

5 kommentarer

koomm

11.10.2013 kl.05:53

:'( <3

Eva

11.10.2013 kl.08:31

alt blir bedre <3

utilstrekkelig i livet

11.10.2013 kl.13:38

Trist lese at han ikke bare gikk fra deg men ogs dela s mye for deg i tillegg. At han har delagt tilliten din til andre mennesker eller menn. Men som det er blitt sagt. Ting blir bedre. Om det ikke kjennes ut slik akkurat n s tror jeg og hper jeg at du en gang klarer slippe inn kjrligheten igjen. Ikke alle er som han.

Klem<3

Therese

12.10.2013 kl.20:16

<3<3<3

Cindy

14.11.2013 kl.01:31

FLER med deg. Grter med deg.

Skriv en ny kommentar

hits