En evig kamp...

Mye har skjedd siden sist jeg skrev her inne, det følels i allefall slik. Jeg har vært innlagt og hatt det fryktelig vondt. Jeg har følt meg som verdens lykkligste, men jeg har også vært på kanten til å avslutte mitt eget liv.

 

Livet mitt er en turbulent reise med dype daler og høye topper, selv om det høres ut som om jeg er bipolar så er jeg ikke det. Det er min indre verden som kjemper en intens kamp mot den virklige verden, og jeg står midt i denne krigen, og jeg føler meg ganske forvirret og fortvilet. Jeg mister stadig grepet på virkeligheten og blir dratt ned i dype, destruktive og farlige daler. I reddsel kryper jeg sammen i håp om at alt vil forsvinne. Jeg er til tider så full i redsel at jeg låser meg inne på et rom og gjemmer meg i håp om at ingen skal gjøre meg vondt. I det neste øyblikket kan jeg dra ut på byn med venner og drikke vin og danse.

 

Det er en intens kamp mellom den jeg ønsker å være, og en indre verden som bærer traumene. Og jeg er sliten, for dette er ikke noe jeg velger, men det er visst en del av traumeterapien. Akkurat nå har jeg det fryktelig vondt, og jeg ønsker meg bare en god natts søvn.

 

Legger ved en film som virkelig er verdt å se!

Én kommentar

Therese

03.03.2014 kl.15:18

Jeg heier på deg, dette skal du klare! Håper du får litt hvile og god søvn. Klem <3

Skriv en ny kommentar

hits