Den Usminkede Sannheten...

!!!DETTE INNLEGGET ER BRUTALT RLIG OG LESES P EGET ANSVAR!!! VIS RESPEKT!!!

I et desperat forsk p prve beholde kontrollen hvisker du til deg selv: Du er trygg n, Ingen skal skade deg.
Men det er nyttelst, en ubehagelig flelse sprer seg i kroppen og du blir varm, verden rundt blir uklar.
Du hater det som er i ferd med skje med kroppen din, men du har ingen mulighet til styre det.
Det mrke og destruktive inntar kroppen din, Innerst inne hper du at noen skal legge deg ned i bakken og holde deg med makt, slik at du ikke kan gjr deg selv eller andre vondt. Men det skjer ikke, for ingen fr vite om det destruktive p innsiden fr det er for seint. Du mister kontrollen og det som skjer etter dette er utenfor din bevissthet.


Brutal, rlig og skremmende

den usminkede sannheten

Tankene er kaos og trene renner fortere enn jeg klarer trke dem, jeg stiller meg automatisk helt inntil veggen i et hp om at de ikke vil se meg, jeg holder pusten i det legen og ambulanse folkene kommer inn i rommet

Tankene forteller meg at jeg m lpe! lpe s langt vekk at de aldri kan finne meg. Men fornuften sier noe helt annet. Jeg str helt stiv av skrekk inntil veggen. Jeg forstr virkelig ikke hva som er i ferd med skje, sykepleieren som kjenner meg bedre enn jeg kjenner meg selv ser p meg med et strengt blikk i det hun sier: det beste er at du gr med dem frivillig for da er det lettere f deg tilbake hit, nr du har klart gjenvinne kontrollen.

Jeg er totalt forvirret, hvordan kunne dette skje, hva gale har jeg gjort for bli overfrt til lukket avdeling?
Beina vil ikke rre seg og jeg str fortsatt helt inntil veggen i et hp om at alt dette bare er et mareritt.
Jeg klarer ikke g med ambulanse folkene, og jeg ber dem fint om at de m g sin vei, de gr ned i bilen og venter, og i det de forsvinner ut dren, s knekker jeg fullstendig sammen, beina svikter og jeg gr i bakken med et smell.

Sykepleieren lfter opp hodet mitt og legger det i fanget sitt, hun stryker meg forsiktig over kinnet og gir meg en Suss p pannen.
Jeg er virkelig bekymret for deg, og akkurat n er det ikke forsvarlig ha deg p en pen avdeling, forstr du det?
Jeg begynner rett og slett hyl grine, jeg klarer virkelig ikke ta meg sammen, jeg bnnfaller henne om la meg f bli, men det er nyttelst, avgjrelsen er allerede tatt.

Hun hjelper meg opp igjen p beina.
hun ser meg dypt inn i ynene og sier: da jeg kom inn p rommet ditt, s var du bl p leppene og i hele ansiktet, det var s vidt du pustet!
jeg kan ikke g hjem fra jobb og vite at du kanskje dr i lpet av natten, og tenke at jeg ikke gjorde noen ting for forhindre det!
Jeg er forvirret, for jeg nsker jo ikke d, og jeg husker ikke de tingene hun snakker om!

Skamfullt tusler jeg gjennom avdelingen og ned mot ambulansen, jeg fr ikke meg selv til g inn i ambulansen, s sykepleieren dytter meg forsiktig inn i bilen og ned i sete fr hun fester sikkerhetsbelte rundt meg. Hun gir meg en god klem og lover meg at alt vil bli bra! Dren blir lukket og bilen begynner kjre.

Jeg fr panikk, jeg er livredd, vil ikke dette, vil bare forsvinne langt vekk, jeg har ikke flere trer igjen grte.
Jeg blir frt inn p en ukoselig og kald avdeling og drene blir lst igjen bak meg.
En person flger etter meg hvor enn jeg gr, og jeg fler meg utrygg og fanget.

Resten av tiden er bare bruddstykker: Alarmer, kaos, mange mennesker, sterke armer, jeg kjemper for livet, nyttelst, livredd, utrygg, alarmer, fanget, medisiner, jeg kjemper, prver komme meg ls, nyttelst, de holder meg til jeg er s utslitt at jeg tilslutt sovner.

- Mindreverdig -

6 kommentarer

linda

13.04.2014 kl.14:33

Fr s vondt i hjerte mitt av lese dette. Du fortjener det ikke. Jeg skulle gjort masse for hjelpe deg. Hadde det bare vrt mulig <3

Styrkeklemmer til deg <3

Emma !

13.04.2014 kl.14:46

Det er s vondt lese dette, vennen!:( det stikker langt inni hjertet mitt! du fortjener s mye bedre enn dette her!: ( jeg er her for deg finingen, send meg sms om du vil <3 loveyou gullet!

Therese

13.04.2014 kl.15:12

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Ingen ord fles riktige. Er her <3 Sender deg de varmeste tanker og godeste klemmer <3

Olivia

13.04.2014 kl.18:18

<3 trygge klemmer <3

Strongenough

14.04.2014 kl.16:29

Tenker s p deg, er her <3

Styrkeklem <3

utilstrekkelig i livet

14.04.2014 kl.18:23

Det er forferdelig vondt lese hvordan du har det. Jeg hper du kommer deg snart. At du kommer opp i fra det mrket som holder deg nede. Jeg hper jeg fr se deg igjen her inne p bloggen, men at du har det mye bedre da en akkurat n. Tenker p deg og ha riktig god bedring.

Klem<3

Skriv en ny kommentar

hits