Only Human...

Denne gangen tok det lang tid.
Lang tid fr jeg klarte stable meg p beina igjen. Men her str jeg, nok en gang har jeg overlevd de sterke kreftene mrket bringer med seg, selv om mrket nesten slukte meg denne gangen, s er jeg fortsatt her takket vre de fantastiske menneskerne rundt meg, som holdt meg fast, nr jeg ville gi slipp.

Det har vrt en vond og tff tid.
Det er flere r siden jeg har vrt s langt nede at dden er det eneste jeg ser.
Det var skremmende falle s langt ned igjen, mest skremmende fordi det kom uten forvarsel. Plutselig hadde mrket tatt fullstendig over, og jeg var fanget, og for hver time som gikk tok jeg et skritt nrmere dden.

jeg sluttet se meg for nr jeg gikk over veien, i et hp om at noen skulle kjre p meg
nr jeg kjrte bil, ble jeg dratt mot fjellveggen
Jeg gikk hele tiden p leting etter nye ting som kunne ta livet av meg. jeg var fast lst i et destruktiv mnster.
Skremmende og uvirkelig tenke p i ettertid, men nr jeg var s langt nede s var alt hp og all fornuft forsvunnet.

Teamet fanget meg heldigvis opp, og jeg ble innlagt p pen avdeling, men jeg var s drlig da jeg kom dit at jeg ikke var i stand til ta ansvar for eget liv, og for frste gang mtte Teamet mitt ta den brutale avgjrelsen, den avgjrelsen jeg har fryktet s lenge de har kjent meg. Lukket avdeling, ikke fordi det var en missforstelse, men fordi jeg denne gangen var s drlig at det var det beste stedet for meg vre. Jeg kan ikke huske sist jeg grt s mye som jeg gjorde denne kvelden. Etter en tur med sykebilen ble jeg frt inn p en steril og kald avdeling, og det eneste jeg husker er lyden av dren som gr i ls bak meg.

Mer enn dette husker jeg ikke, jeg har ingen hukommelse fra resten av tiden, men det som faktisk betyr noe er at jeg n str p mine egne bein, selv om jeg ikke str stdig s str jeg p egenhnd.

Teamet mitt og jeg har i ettertid prvd finne ut hvorfor helsen min ble s alvorlig drlig p s kort tid, vi fant ingen konkret grunn. men sammen kom vi frem til at det var flere ting som spillte inn.

- Det frste er at jeg tross alt gr i traumebehandling noe som i og for seg kan vre nok til bryte et hvilket som helst menneske ned.

- Det andre er at jeg har ftt innkalling til et vurderingsopphold p en traume enhet, og for dere som har flgt bloggen min fra starten s er det p samme sted som jeg var p i 2010. Den gangen fikk jeg avslag fordi jeg var for syk og svak. S denne gangen hper jeg virkelig at jeg er klar, hvis ikke s vet jeg at jeg fr meg et hardt slag i ansiktet.

- Det tredje er at jeg gr p universitetet, noe som frer med seg mye arbeid og stress. For jeg nsker ikke at noen p skolen skal vite at jeg er syk, s det blir stilt helt like krav til meg som til en hvilken som helst elev. og for skryte litt av meg selv s har jeg snart gtt der i 1 r og har til n sttt p alle eksamene :)

- Det fjerde er at jeg har hatt en del kontakt med barndoms venninnen min, og det som har kommet frem i vres samtaler har vrt det jeg har fryktet mest. Det var ikke bare jeg som fikk gjennomg som liten, og akkurat det er noe som stikker dypere i hjertet enn noe annet.
Overgriperen lovet meg la henne vre i fred, s lenge jeg gjorde som han sa. Jeg trodde virkelig at hun slapp unna. Dette har delagt meg og det er nok den strste grunnen til at jeg ble s drlig.

Okei n m jeg avslutte dette inlegget positivt, for tross alt s str jeg n p egnebein, selv om det tok lang tid denne gangen s er jeg her fortsatt. Dette er bare ment som et livs tegn fra meg, slik at dere vet at jeg fortsatt lever. N fremover er det eksamen og vurderingsopphold som er i hovedfokus. Jeg skal kjempe meg igjennom dette, jeg nekter la meg knekke! jeg skal kjempe med de kreftene jeg har for at dette skal g bra :)

Jeg hper dere der ute har det bra
Mange gode klemmer fra - Mindreverdig -

3 kommentarer

Sissel Judith Vetland

13.05.2014 kl.01:12

Stay Strong Sister <3

Caroline

13.05.2014 kl.08:46

Du slutter aldri imponere, og glede med din tilstedevrelse. Hper virkelig du er stolt over deg selv, for jeg er stolt over deg, og jeg kjenner deg jo egentlig ikke engang :)

Therese

13.05.2014 kl.17:10

Jeg har ikke ord, bare masse omsorg og beundring. Sender en klem og varme tanker <3<3<3

Skriv en ny kommentar

hits