Jeg kan ærlig innrømme

Jeg kan ærlig innrømme at bloggen ikke har vært prioritert de siste 2 årene, jeg har vært langt nede, men jeg har også hatt gode dager og fine øyblikk. mitt behov for å dele har der i mot ikke endret seg. Det som har endret seg er at jeg har fått nye verktøy, verktøy som gjør at jeg nå klarer å dele noe av det vonde på innsiden muntlig. For meg er dette store fremskritt, fremskritt som også har tappet meg for krefter.

Jeg ser at jeg har glemt hvorfor jeg i utgangspunktet begynte å blogge, jeg trengte et sted hvor jeg kunne skrive fritt om det mørke på innsiden, der ingen dømte meg. jeg savner den friheten til å kunne skrive akkurat det jeg føler for. Det er trist at jeg har glemt dette, jeg er blitt så opptatt av hva jeg deler og ikke deler at det meste jeg skriver forblir et utkast. Hvorfor det er slik, det vet jeg ikke. jeg kjenner at jeg savner å skrive fritt om det som foregår på innsiden, for selvom jeg har blitt flinkere muntlig, så skriver jeg fortsatt mye for meg selv, skriving har vært min redning ut av mørket, det har vært min stemme. og jeg vil at det skal fortsette å være min stemme.

Jeg setter utrolig stor pris på dere som trofast klikker dere inn på bloggen min for å sjekke om det er noe nytt, det betyr faktisk veldig mye. Det er mye som skjer i livet mitt fremover, jeg begynner på skole og jeg skal innlegges på en traumeenhet over lang tid. 2014 har vært et veldig vanskelig år, men jeg tror virkelig at bunnen er nådd denne gangen, og det eneste alternativet nå må være oppover

-Mindreverdig-

Én kommentar

Marilyn

29.08.2014 kl.11:49

Jeg ville bare si at jeg har det på akkurat samme måte som deg når det kommer til blogging.. Men jeg synes det er kjempeflott at du fremdeles titter innom en gang i blant! :) Jeg skriver alltid for min egen del, og det er det viktigste. Jeg husker godt hvordan det var å skrive innlegg annenhver dag, og kanskje enda oftere enn det... Savner det faktisk. Jeg ble tvunget til å legge ned bloggen mens jeg mottok behandling, og dessverre som folk kanskje la merke til ... det tok livet av min motivasjon til å skrive noe som helst... Ikke skrev jeg dagbok en gang. Gjør et forsøk nå for n'te gang, for å få liv i bloggen igjen. Ønsker deg masse lykke til med behandlingen! :) klem

mindreverdig

29.08.2014 kl.13:43

Marilyn: Tusen Takk for fine ord vakre du <3
ja det er lett å glemme hvorfor man i utgangspunktet startet å skrive en blogg, men når jeg er blitt flinkere til å snakke om ting så har jeg ikke det samme behovet for å skrive, men jeg savner det, savner å kunne dele mitt innerste inne, som jeg fortsatt ikke klarer å dele med noen andre muntlig. men plutselig blir det skummelt, skummelt at det kan ligger åpent på nettet og alle kan se det, og frykten for at noen skal vite hvem jeg er den er skummel. jeg håper du finner glede igjen i å dele, for det hjelper både enselv og andre <3 mange gode klemmer til deg <3

Skriv en ny kommentar

hits