Unnvikelse

jeg har blitt en mester til unng flelser, det snakke seg vekk og gjemme alt bak et smil er noe som skjer automatisk. unnvikelse, det har vrt min mte overleve p, men det er ogs det som holder meg igjen fra bli bedre. Nr jeg plutselig blir konfrontert med mine egne flelser det er da katastrofen inntreffer. jeg var hos psykologen i dag, og begynnelsen av timen gikk greit, jeg klarte vre litt tilstedet i allefall, helt til jeg ble konfrontert med vonde flelser. Jeg gikk fullstendig i opplsning. panikken tok meg og innsiden hylte og skrek som aldri fr, det var for mye forholde seg til og jeg flyktet slik jeg pleier gjre nr ting blir for vanskelig, jeg flykter inn i meg selv for der er det trygt, jeg kan gjemme meg og slippe forholde meg til det vonde som foregr i den "virkelige" verden.

jeg kom til meg selv da hunden prvde komme seg ls fra det faste grepet jeg holdt den med. jeg ser ned p vovven min og den er helt gjnnomvt av trer, den satt bare der og s p meg med et bekymret blikk, jeg lftet den opp og gjemte fjeset mitt i pelsen. jeg kjenner en trstende hnd p skulderen, men jeg trr ikke se opp. jeg er flau over trene som drypper ned p hunden, jeg skammer meg over at psykologen ser meg slik. Men denne gangen klarer ikke trene slutte dryppe, jeg grter stille, gjemmer meg bak alt som det er mulig gjemme seg bak, men jeg er fortsatt synlig og det plager meg, vil bare forsvinne langt langt vekk.

"Jeg vet at dette er veldig vanskelig for deg" sier psykologen trstende, "men vi m igjennom dette for at du skal f det bedre" Jeg klarer ikke svare s jeg bare nikker. Jeg ser ned p klokken og ser at jeg har vrt der i 2 timer, jeg blir stresset. Stresset fordi jeg fler meg som en belasting og i veien for andre. Psykologen ser reaksjon og sier " Slapp helt av, jeg har alltid timene dine p slutten av dagen, slik at du kan bruke den tiden du trenger" Jeg fr en god flelse p innsiden, ordene som blir sagt varmer virkelig. kanskje jeg ogs er viktig? kanskje jeg ogs betyr noe?

Vi avslutter timen og psykologen spr om h*n kan f lov til trste meg litt ved klappe meg p skulderen, jeg nikker. og jeg merker at jeg virkelig setter pris p jobben h*n gjr. Nr jeg gr ut fra kontoret er jeg nummen i hele kroppen, det er en rar flelse som fortsatt er tilstede. Flere ganger i dag har jeg vrt p grten, og jeg merker at psykologtimen i dag virkelig har preget meg. Det er skummelt og fremmed plutselig skulle forholde seg til flelser, nr jeg ikke har gjort det p 15 r.

-Mindreverdig-

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits