Ferdig operert

jeg ble utskrevet fra sykehuset i dag, denne gangen var jeg innlagt fordi jeg skulle operere. operasjonen gikk fint. men da jeg lå på oppvåkningen hadde jeg store smerter, fysiske smerter. Som vanlig ville jeg ikke være til bry, så jeg lå der og prøvde å skjule smerten min. Den ene sykepleieren kommer bort til meg og sa: Kjære vakre deg du må si at du har vondt, så kan du få noe smertestillende. Det går helt fint svarer jeg med et smil. Hun blir litt oppgitt og løper videre. Jeg får en ekkel følelse av å bare være i veien og mest av alt vil jeg bare vekk der i fra. jeg setter meg opp i sengen for å vise at jeg har det bra og at jeg er klar til å bli trillet opp på avdelingen.

Det jeg ikke hadde fått med meg var at sykepleierne hadde stått et stykke unna og obeservert meg, for de syntes det var rart at jeg satt i sengen og hadde det helt fint bare 15 minutter etter operasjonen. Hver gang de gikk forbi smilte jeg til de. Legen kom og sa: Dere må gi denne jenten litt Morfin, jeg la meg ned igjen og jeg kjente at medisinen hjalp på den intense smerten, men det gikk bare en halvtime før jeg på nytt satt i sengen i et håp om å bli trillet vekk der i fra. Sykepleieren kommer bort til meg, hun gir meg mer Morfin og sier at jeg snart skal trilles opp. Mannen som skal trille meg opp på avdelingen kommer endeling, sykepleieren holder en hånd på skulderen min, hun smiler når hun sier: Du må bli flinkere til å gi beskjed. Hun ser på mannen som står ved sengen og sier: Hun her sier ingenting, og med ingenting så mener jeg at hun er ikke av den typen som vil bli sett og klager, men hun har vondt, så sørg for at hun får nok smertestillende, hun ser ned igjen på meg før hun nok en gang sier: du MÅ gi beskjed, for du skal ikke gå rundt å ha det så vondt når du ikke trenger det, du fortjener ikke det!

Jeg ligger i sengen og ser opp i taket når jeg blir trillet gjennom korridorene, det var godt å bli trillet vekk, for jeg følte meg i veien, følte at jeg bare var til bry, at jeg ikke hadde noe der å gjøre. Jeg kommer endelig inn på rommet og det tar en god stund før jeg klarer å roe meg, tankene kødder med meg, de får meg til å føle meg verdiløs når jeg ikke er det.

jeg så noe veldig bra på Tv. Hvis du har en 100 lapp, hvor mye er den verdt? 100kr! hvis du krøller sammen hundrelappen, hvor mye er den verdt? fortsatt 100kr! Hvis du hopper og tramper den ned i driten hvor mye er den verdt? forstsatt 100kr! Uansett hva denne 100 lappen gjennomgår så mister den ikke sin verdi!

Verden surret ekstra rundt for meg da jeg tok opp telefonen. jeg hadde fått en melding når jeg lå på operasjonsbordet. En melding fra X-en min der det stod: Om du noen gang føler for å snakke så er jeg klar. Det stakk langt inn i hjertet og det satte i gang masse drit på innsiden som jeg hadde begravd for lenge siden. det gjør meg sint, sint fordi måten han behandlet meg på var respektløs, jeg kommer aldri og da mener jeg ALDRI til å tilgi han for det han gjorde.

-Mindreverdig-

3 kommentarer

ssw

07.09.2014 kl.03:10

Det hun sykepleieren sa.. Hun hadde og har rett vet du.. <3

Therese

07.09.2014 kl.09:33

Håper operasjonen var vellykket <3

Likte veldig godt det med 100-lappen, det var et fint bilde :)

God bedring vennen <3

07.09.2014 kl.10:32

<3

apologize

08.09.2014 kl.18:49

Sender deg en stor klem med masse god bedring i <3 Du fortjener ingen smerte,hverken psykisk eller fysisk! Tenker så på deg,og håper de fysiske smertene er bedre nå og at dagene er snille med deg ellers <3

Skriv en ny kommentar

hits