Dag 11

Jeg er splittet på mange forskjellige måter sier de, men jeg føler noe annet. opp kuttet, delt, ødelagt, jeg har blitt revet i fra hverandre, det er som å bli kjørt gjennom en kjøttkvern og forvente at jeg skal være like hel når jeg kommer ut igjen. Det gir ikke mening, men det er visst sånn her i livet at ikke alt skal gi mening. Veldig frustrerende.

Hvis noen spørr meg hvordan jeg har det her på avdelingen, så tar jeg meg selv i å si at jeg har det kjempe bra, og at behandlingen ikke er så tøff som jeg trodde den skulle være. Men kroppen bærer tydelig preg av noe annet, kroppen er utslitt og i ubalanse, alt jeg spiser går rett gjennom, mørke ringer under øynene blir hver morgen dekket til med et tjukt lag av sminke.Jeg bruker mye energi på å skjule at jeg er sliten. men uansett hvor mye jeg prøver å skjule det så lyser det tydeligvis i gjennom. Hvorfor er personalet så bekymret akkurat i dag? Hvordan kan de vite at jeg er utslitt, når jeg prøver så hardt å skjule det. Alle ansatte og innsatte har brydd seg ekstra mye om meg i dag, de har gitt meg klemmer og klappet meg på skulderen. Hva er det de ser som ikke jeg ser?

- Mindreverdig -

2 kommentarer

Shees

06.11.2014 kl.21:54

Fin blogg :)

Therese

08.11.2014 kl.02:33

<3 <3 <3

Cecilie

10.11.2014 kl.09:46

Hei.

Tusen takk for at du deler så mye på bloggen din, du er utrolig modig! Selv om det er trist å lese hvor vondt du kan ha det, og jeg skulle ønske at du aldri hadde opplevd alt dette vonde, aldri hadde hatt det så vanskelig. Er det på en måte samtidig godt å vite at det også er andre enn meg "der ute", som har det akkurat sånn.

Da jeg leste innlegget ditt kom jeg på noe en av traumebehandlerne mine sa på en gruppe jeg går på, og som kan hjelpe meg noen ganger. Du har kanskje hørt det før?

I Japan har de en gammel tradisjon med å fylle gull i sprekker på gamle skåler som har gått i stykker, noe som gjør de ennå vakrere enn de var før de ble ødelagt. På samme måte kan det være med oss som sliter med å føle oss "opp kuttet, delt, ødelagt, blitt revet i fra hverandre, blitt kjørt gjennom en kjøttkvern". Terapi kan reparere disse sprekkene, og gjøre oss og livet vårt vakrere :) Peter Meyer har laget en sang om nettopp dette, den heter Japanese bowl, http://www.youtube.com/watch?v=qOAzobTIGr8

Lykke til med traumebehandlingen! Vet at det er tøft... Håper dere sammen vil få til at du føler deg mer hel!

Skriv en ny kommentar

hits