Dag 25

13 dager tok det fr det skulle g opp for meg hvorfor jeg egentlig var innlagt p en traume avdeling. Det var et hardt slag. Jeg var ikke forberedt p hvor tft dette oppholdet ville bli. forrige uke var jeg i tenkeboksen. jeg var usikker p om behandlingen var for tff for meg gjennomfre, jeg flte meg ikke meg sterk nok. samtidig som jeg flte meg totalt missforsttt av personalet. I frustrasjon sendte jeg mail til behandlerene mine hjemme, jeg fikk noen gode svar som fikk meg til tenke meg om en ekstra gang. Jeg tok med meg mailen til psykolog T her p avdelingen, jeg viste frem det jeg hadde skrevet og svaret jeg hadde ftt. Jeg fikk skryt og missforstelsene ble snakket om og det ble en oppklaring, noe som hjalp veldig

Psykolog T var ogs pen om sine bekymringer, hun sa at de hadde snakket om meg p mtene sine, at de ogs har lurt p om behandlingen var for tff for meg. Hun sa at de flte seg hjelpeslse ovenfor meg, fordi jeg ikke klarte fortelle hva jeg trengte, de gjorde s godt de kunne, men de var klar over at noe av det kunne bli feil.

Psykolog T stillte meg et sprsml som hun ville at jeg skulle bruke noen dager p tenke igjennom "Var jeg ville til gi det en ny sjanse?" var jeg ville til starte p nytt og prve f til et samarbeid. Jeg brukte noen dager til tenke p dette, mest av alt ville jeg pakke sammen tingene mine og reise hjem. Men jeg bestemte meg. Jeg skal gi dette en sjanse, jeg skal gjre alt jeg kan for at dette skal bli bra, s etter 3 uker er jeg der jeg burde vrt nr jeg kom hit. Jeg er pen for prve, jeg har innstillt meg p at jeg ikke har noe tape. og jeg har bestemt meg for gi alt.

Personalet har endeling forsttt at jeg trenger tid, at det presse meg virker mot sin hensikt. s sammen har vi endre taktikk. vi har insett at jeg ikke klarer flge behandlingen slik de andre klarer, men vi tar det i mitt tempo, og litt etter litt hper vi p at det vil skje en endring. Det er dumt at det skulle ta 1 mned fr de skjnnte hvordan de kunne n inn til meg, men jeg vet at det er vanskelig for andre forholde seg til meg, for i begynnelsen s gir jeg ingenting av meg selv, det er mitt forsvar, det er slik jeg er. behandleren min hjemme skrev dette s fint: "Nr en mter taushet hos noen en vil hjelpe, kan det lett fre til at en som hjelper fler seg litt hjelpels, og en vet ikke hva en skal gjre."

N ser jeg frem til helgen, jeg skal har permisjon fra avdelingen :) Skal p besk til en herlig venninne, og jeg gleder meg virkelig til komme meg litt vekk fra dette stedet.

- Mindreverdig -

3 kommentarer

bellahsgalskap

20.11.2014 kl.13:07

nsker deg masse lykke til , og gir deg noen gode klemmer. Du er sterk!

Therese

20.11.2014 kl.14:40

s modig av deg si i fra og f klarnet opp i misforstelser. Tft av deg st i det gi det en sjanse til. Heier p deg <3

Hper du fr en god frihet. Klem <3

Maren Marengs

20.11.2014 kl.15:06

S bra du gir det en sjangse! Ikke gi opp og ta stegene s sm du trenger! Det verste m vre haste, da lser du deg bare fast. Stor klem <3 og lykke til!

Skriv en ny kommentar

hits