Døden

DETTE ER ET BRUTALT ÆRLIG INNLEGG OM DØDEN SOM JEG VET KAN VÆRE TRIGGENDE!
SÅ VÆR SÅ SNILL Å TRYKK DEG VEKK FRA DETTE INNLEGGET OM DU ER SÅRBAR!

Det er tilfeldigheter som gjør at jeg fortsatt er i livet, en barndom som ødelagte meg både fysisk og psykisk, og når misbruket tok slutt vendt jeg meg mot min egen kropp, jeg ønsket kroppen død. kroppen har gjennomgått uendelig mye smerte, men hjertet slår fortsatt, flaks vil mange si, men jeg klarer ikke å se på det som flaks. jeg vet at jeg kunne vært dø. flere ganger har jeg balansert på en tynn tråd mellom liv og død, men livet har seiret hver gang. jeg leker med livet, en dag vil jeg ende opp død hvis jeg fortsetter å mishandle kroppen min. en dag vil døden seire om jeg ikke stopper. for det er jo døden jeg virkelig ønsker?

mange sier at hvis du virkelig vil dø så klarer du det, det er ikke sant. ikke når man har et fungerende sikkerhetsnett rundt, der psykiatrien samarbeider og ser fare signalene før du selv egentlig forstår hva som skjer.

For meg er tankene om døden farligst når de styres av impulsene, for stort sett så ønsker jeg å leve, jeg ønsker å mestre dette livet og vinne denne kampen, men inni mellom så føles alt så mørkt dystert og håpløst! Det er når jeg mister håpet og troen på at ting kan bli bedre at jeg bli impulsiv og i fare for meg selv. for noen ganger ønsker jeg virkelig å dø, og flere ganger har jeg prøvd å dø, men jeg har rett og slett mislykkes i mine forsøk, for det er ikke så enkelt å bare dø.

Det er mye å tenke på så jeg har alltid mine planer klare, jeg kunne aldri hoppet fra en bro, for frykten for at familien min aldri skal finne meg takler jeg ikke, de trenger i det minste en grav å gå til. jeg kunne aldri kræsjet med bil for jeg ville aldri ødelagt noen andres menneskers liv eller satt noen andres liv i fare. Så trafikken er uaktuell. Overdose er blitt prøvd mange ganger og jeg har vært døden nær ved å ligge i koma. men mamma styrer medisinene mine nå nettopp på grunn av det. Så jeg har en siste løsning det er å ikke gi kroppen luft og hodet blod, her har jeg mislykkes, jeg har vært så nær der jeg har vært besvimt og sluttet å kjempe for livet, men i de siste sekundene har jeg blitt reddet. Det er når impulsene slår til at jeg blir en fare for meg selv. men uansett hvor mye jeg ønsker døden inni mellom så må det gjøres på det som er min riktige måte. 

Dette er kanskje uforståelig for mange, men for meg så gir dette mening, jeg er en person som har veldig mye kjærlighet for dem rundt meg, jeg er omsorgsfull og vill mine nærmeste alt godt, det er den største grunnen til at jeg stort sett ønsker å leve, fordi jeg vet at dem rundt meg hadde blitt ødelagt om jeg forlot denne verden. Mine foreldre hadde aldri kommet seg gjennom sorgen og det er vondt å tenke slik. men noen ganger virker alt så meningsløst og impulsene slår til, denne gangen har det vært nødvendig med innleggelse på lukket avdeling nettopp for å holde meg i dette livet og prøve å kjempe i mot impulsene.

jeg sitter her å lurer på om dette er et for ærlig og brutalt innlegg for en blogg, fordi jeg kan ikke styre hvem som leser dette, men det er min virkelighet akkurat slik det er, kanskje kan det hjelpe noen at jeg deler disse skumle tankene om døden. For 95% av alle mennesker ønsker på et eller annet tidspunkt å dø. Men det er langt fra ord til handling, men kanskje en mer åpenhet om døden kan forhindre selvmord. For du er ikke aleine om å ha slike tanker, det er faktisk veldig normalt selv om man føler seg gal når det stormer som verst.

Jeg hadde satt stor pris på tilbakemeldinger på dette innlegget

-Mindreverdig-

5 kommentarer

myth0ughts

07.06.2015 kl.01:51

Sterkt innlegg! Vondt å høre at du har det slik som dette. Det er mange flere der ute som har det slik, eller som har hatt det. Masse lykke til videre, jeg heier på deg! :)

Ta gjerne en titt innom bloggen min, som nå er ganske så fersk! Skrev et innlegg tidligere, kanskje du kjenner deg igjen..

freakdeeluxe

07.06.2015 kl.13:46

Kjenner meg veldig igjen i dette innlegget. Jeg er også sånn som utelukker diverse måter i frykt for å skade andre i mitt forsøk på å dø. Det er ikke "bare" å dø nei, det er så mye å tenke på og ja.

Glad for å høre at du får så mye hjelp ogsånt ihvertfall, av folk som ser når du trenger det og når faresignalene viser seg. Håper du lever lenge og får det bedre etterhvert! <3 klem

T

07.06.2015 kl.19:36

Fryktelig trist at du har det slik, kjenner meg igjen!

Bra at du har et fungerende sikkerhetsnett,

Det er din blogg og du kan skrive det du vil. Og jeg mener at så lenge du skriver to linjer der du sier at det kan trigge, så tar leseren selv et valg.

inmyheart<3

10.06.2015 kl.13:56

Sterkt å lese. Får skikkelig vondt av deg, og skulle ønsket at eg kunne hjelpt deg på en eller annen måte... Men det er veldig bra at du har ett fungerende sikkerhetsnett rundt deg, og du kommer til å klare deg. Du har vist gang på gang at du er sterk nok til å komme igjennom dette. Har troa på deg! Sender deg en god klem <3

Mari

22.07.2015 kl.19:58

Skulle ønske du kunne blogge litt oftere, også når du har det greit. Kjenner meg i gjen i det du skriver her!

Skriv en ny kommentar

hits