Fraværende & Psykotisk

Noen dager er smertefulle, de er fylt med sorg og sinne. Jeg har slitt denne uken, mange tanker har surret rundt i hodet. Jeg er flink til å fortrenge og glemme det jeg ikke vil huske, men plutselig slår virkeligheten meg i fjeset og det gjør så vondt så vondt. Denne gangen var det begynnelsen på 2015 som gjorde meg vondt.

Etter nesten 3 måneder på en traume avdeling stoppet verden min opp, jeg orket ikke mer, lyset og håpet hadde slukket og jeg prøvde å ta mitt eget liv. tilfeldigheter gjør at jeg fortsatt lever, for jeg var på god vei over til den andre siden. Jeg var så bestemt den gangen at jeg ikke hadde hatt muligheten til å redde meg selv eller ombestemme meg. sykepleiere og saks var det som reddet meg fra døden. veldig skremmende å tenke på i ettertid. Politiet kom å hentet meg og kjørte meg til lukket avdeling, jeg hadde mistet friheten over eget liv.

Dette var bare begynnelsen på det som ble noen lange og tøffe måneder. Mye av det som skjedde har vært uklart for meg og jeg har ikke villet vite hva som faktisk skjedde, helt til forrige uke, da fikk jeg et stort behov for å prøve å forstå hvorfor alt ble som det ble, så jeg ba behandleren min om hjelp til å huske.

Behandleren skrev dette: "Du var her til en time og du virket veldig fraværende og psykotisk. Etter timen satt du deg i gangen og satt der lenge. Du hadde blitt observert av kolleger, mens jeg var opptatt. Jeg fant masse toalettpapir på gulvet samt timekortet ditt. Jeg ble veldig bekymret for deg du virket veldig psykotisk og forvirret, Det skal mye til før jeg tenker at det er beste at du blir innlagt, da jeg tror det ikke er til så mye hjelp, men denne gangen opplevde jeg det slik at du ikke var i stand til å ta vare på deg selv, og at du var i en psykotisk tilstand. Da er det ikke bare mitt valg lenger, da har jeg faktisk en plikt til å sørge for at du kommer i sikkerhet."

I flere måneder var jeg under tvang, jeg ble sett på som en fare for meg selv og en fare for andre og ble derfor skjermet fra de andre pasientene. Det ble mange runder med fysisk kamp og belter, sprøyter og sterke hender som holdt meg fast. Kroppen bar tydelig preg av kamp, jeg var full i blåmerker over hele kroppen. Men jeg var redd, liv redd. eneste jeg ville var å komme meg ut, men hver gang ble jeg dratt tilbake på rommet og fastholdt. Jeg følte jeg kjempet for livet, for det var slik min psykotiske virkelighet var. Alt var farlig og alle ville meg vondt, og det føltes som om jeg kjempet for livet mitt hver eneste dag.

Jeg kjenner jeg blir fysisk dårlig av å skrive dette, helst vil jeg bare glemme og gjemme det langt vekk. Men kanskje hvis jeg klarer å sette ord på hvor jævlig jeg hadde det at ting kanskje blir bedre etterpå. Jeg har mest lyst til å la dette også forbli i utkast slik som mange innlegg har blitt den siste tiden. Men jeg får ta og publisere det før jeg ombestemmer meg.

-Mindreverdig-

11 kommentarer

Øyvind

07.09.2015 kl.02:17

Jeg er glad du lever. God bedring!

Jannicke

07.09.2015 kl.10:11

Jeg er så utrolig glad for at du lever kjære skjønne deg ❤️

Du har hatt en stor kamp, det er i hvertfall sikkert ❤️

Jeg håper du får en fin tid fremover ❤️

Jeg er glad i deg ❤️

Eilén Holt

07.09.2015 kl.17:04

<3 huff, jenta...

Anita

08.09.2015 kl.21:38

Du er en tøff jente, du har all grunn til å være stolt som har postet dette innlegget.

Klapp deg selv på skulderen, du fortjener ros. Håper innlegget har hjulpet det et steg videre :)

Anita

08.09.2015 kl.21:58

Du er en tøff jente, du har all grunn til å være stolt som har postet dette innlegget.

Klapp deg selv på skulderen, du fortjener ros. Håper at det hjalp deg og sette ord på det og få publisert dette

14.09.2015 kl.17:11

Kjære deg! Det er vondt å lese hvordan du har hatt det, for meg høres det ut som du fikk veldig tøff behandling på sykehuset. Anbefaler deg og behandleren din å søke hjelp fra traumeavdelingen på Modum bad. Slik min opplevelse med Modum bad har vært, har de en helt annen forståelse av hvordan en person som sliter med traumer og dissosiasjon bør behandles, enn det som er tradisjonelt, noe som i allefall hjulpet meg.

mindreverdig

16.09.2015 kl.22:28

Anonym: <3 Det er godt å lese at Modum Bad har hjulpet deg:) Jeg var selv på Modum Bad i nesten 3 måneder før jeg ble tvangs overført til lukket avdeling. Jeg har ingen vonde ord å si om Modum, men jeg var ikke frisk og sterk nok til å takle den intense behandlingen noe som førte med seg flere måneder på lukket. Men kanskje en gang i fremtiden at Modum blir aktuelt igjen:)

mindreverdig

16.09.2015 kl.22:29

Anita: Tusen Takk Anita <3 du er god du

mindreverdig

16.09.2015 kl.22:29

Eilén Holt: <3 <3

mindreverdig

16.09.2015 kl.22:29

Jannicke: Nydelige jenten min <3 du vet hva du betyr for meg <3 håper vi en dag møtes igjen

mindreverdig

16.09.2015 kl.22:30

Øyvind: Tusen takk <3

Skriv en ny kommentar

hits