Alt eller ingenting

Det går opp og ned med meg for tiden. I det ene øyeblikket kan jeg føle meg på toppen av verden for så å plutselig falle rett i do, der jeg ligger i foster stilling og tårene triller. Jeg er så sliten, men samtidig er det så godt å være litt "normal" gjøre "normale ting" slik som folk på min alder gjør.

Noen ganger har jeg bare lyst til å legge meg ned å hyle, men jeg må ta meg sammen og virkelig jobbe med meg selv. Det er ikke å legge skjul på at stell av den mannlige kroppen er vanskelig når jeg har så mange traumer knyttet til det. Hvis jeg klarer å utføre dette profesjonelt i praksis, da vet jeg at jeg klarer resten. Men det er et hinder, et veldig stort hinder, og jeg vet at fall høyden er enorm. Det er alt eller ingenting.

Denne gangen satser jeg stort, jeg bare håper at jeg vinner

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits