Når psykiatrien svikter

Jeg kjempet, jeg holdt ut, jeg snublet, jeg reiste meg, jeg kjempet, jeg holdt ut, så smalt det!

Behandlingsapparatet rundt meg sviktet. ansvaret ble overlatt til mine pårørende, jeg ble innlagt på tvang, psykose! Jeg var på tvang 1 uke før jeg ble overført til DPS, for så å bli overført tilbake på tvang. Jeg var blitt en kasteball i systemet! for syk for DPS men for frisk for lukket avdeling. Jeg var på tvang i 2 døgn, så kom beskjeden: du blir fratatt sertefikatet og utskrevet, DPS nekter forresten å ta i mot deg.

På nytt var ansvaret overlatt til mine pårørende, jeg var syk, veldig syk! Sikkerhetsnettet rundt meg sviktet når jeg trengte dem som mest. jeg så bare en mulighet: Avslutte livet. Jeg skrev mine siste ord: "Jeg må velge mellom dere og meg og da har jeg valgt at det er jeg som må dø."

Mamma fant meg, men denne gangen var det alvorlig, jeg overlevde men fikk rabdomyolyse. Jeg måtte derfor bli liggende på sykehuset i en uke fordi det var fare for at nyrene skulle svikte.

Etter en uke på sykehus ble jeg overført til lukket avdeling på tvang, men noe var annerledes denne gangen. For første gang slapp jeg mamma og pappa inn i behandlingssituasjonen. De satt foten ned og krevde svar i tilegg til en plan over hva som skulle skje fremover. Jeg kjempet ikke lengre mot systemet alene, sammen var vi sterke. mine foreldre kjempet med alt de hadde, de ga klar beskjed om at behandlingen jeg hadde fått var uakseptabel, nok var nok, de nektet å sitte på sidelinjen å se at jeg forsvant lengre og lengre inn i døden. behandlerne forstod alvoret og grep tak i saken, vi var blitt hørt og forstått. Uten mine foreldre så hadde jeg ikke hatt noe å stille opp med.

I ettertid har både behandler og DPS beklaget, men sertifikatet har jeg fortsatt ikke fått tilbake. Jeg er snart halvveis i utdannelsen, men eksamen måtte jeg ta opp igjen etter sommeren pga av innleggelsene. Jeg har kjempet og jeg kjemper fortsatt. I ettertid har jeg prøvd å finne ut hva som gjorde meg så dårlig og svaret er: Stor belastning, alvorlige hendelser i familien og et enormt press, dette førte til at jeg ble psykotisk, og på toppen av alt så sviktet systemet når jeg trengte hjelp. Det er 6 år siden forrige selvmordsforsøk og jeg var sikker på at jeg aldri skulle havne der igjen, men på grunn av mange uheldige omstendigheter så havnet jeg ned i det dypeste mørke der den eneste løsningen var å avslutte livet. Det gjør meg trist at det ble sånn, når jeg vet at det kunne vært unngått hvis systemet hadde fungert.

-Mindreverdig-

Én kommentar

inmyheart<3

20.09.2016 kl.19:38

Tenker på deg <3

Skriv en ny kommentar

hits