<3 <3 <3

Det var en periode i livet mitt, der trykket p innsiden var s stort at jeg mtte finne en mte f det ut p. Det var da jeg begynte blogge. Det ble min mte redusere trykket p. Mye har skjedd siden 2009 det er snart 8 r siden mitt frste blogg innlegg. Jeg er ikke lengre 18, jeg er 26r. Mitt frste mte med psykiatrien fikk jeg allerede i en alder av 10-11 r. Men det var frst nr jeg var blitt 18 at psykiatrien tok en stor del av hverdagen min. Det er mye som har skjedd. totalt har jeg brukt flere av disse 8 rene som innlagt. jeg har gtt i behandling i alle disse rene. Jeg fler selv at jeg har vrt en av de heldige, fordi jeg fortsatt har det samme teamet rundt meg. Et team som gjr alt de kan for at livet skal bli bedre for meg.

Da jeg begynte p sykepleier utdanningen s var det ingen som trodde at det skulle g. Selv om det har krevd mye s er jeg her fortsatt. Snart ferdig med 2 ret p sykepleien. Det er til tider svrt vanskelig for jeg gr i traumebehandling samtidig. Det skulle bearbeide traumer om overgrep samtidig som du er i praksis og steller eldre mennesker er mildt sagt noe av det vanskeligste jeg har gjort. Men jeg prver st i det og holde ut. Noen ganger klarer jeg det ikke, for kroppen min blir s utslitt og hodet slutter fungere. Dette gjr at jeg blir psykotisk. Jeg mister grepet om virkeligheten fullstendig. Det er en alvorlig utvikling mitt sykdomsbildet har tatt de siste rene. Stadig oftere glir jeg inn i en psykose og utsetter meg selv for ekstrem fare i valgene som blir tatt. Det er skremmende men jeg nekter gi opp.

Jeg skal bli sykepleier koste hva det koste vil. For det gir en ekstrem mestringsflelse. Tenk at jeg fr lov til vre der og hjelpe og sttte mennesker som ikke har det bra. Jeg kan bli den ene personen for et annet menneske som kan gjre en forskjell. Etter ha vrt i psykiatrien i 8 r har jeg erfart at det er de sm tingene som i allefall for meg har gjort den store forskjellene.For alle kan vre en omsorgsperson uten at en fr flelsen av at de bryr seg. for det er mange mter oppfre seg p selv om man holder seg innenfor det som er krevd av deg for at du utfrer jobben. Men det er nr de rundt deg trer vekk fra arbeidsoppgavene og gir det lille ekstra som du som pasient vet at de ikke trenger gjre, det er da det skjer underverker.

Nr psykologen vet at jeg er drlig og han sender meg en melding p kvelden nr jeg vet at han ikke er p jobb. De gangene han sender sms og vi har en sms samtale og han sier jeg m spise middag s vi kan snakke litt mer senere. Det er da jeg innser at han bare er et menneske som faktisk bryr seg s mye om meg at han er villig til bruke av sin fri tid for hjelpe meg. Det er unikt.

Nr sykepleierne p avdelingen kommer tidligere p jobb fordi de vet at jeg skal innlegges den dagen. Og nr de forklarer meg hvorfor de gjre det. og grunnen er at de er redd for at andre skal miss forst meg og sende meg til lukket avdeling. Nr sykepleierne ser at jeg gjr fremskritt og hele hun lyser opp og hun smiler samtidig som hun forteller meg at hun er stolt over meg. Det er disse sm magiske tingene som gjr at jeg klarer holde ut i dette livet.

Det er mye som skjer i livet mitt, dagene er hektiske og jeg prver p best mulig mte fr det til g p et vis. Jeg er som sagt snart ferdig med 2 ret p sykepleien noe som i seg selv er et svrt krevende studie. Det var ingen som trodde at jeg ville klare det inkludert meg selv, men her er jeg, selv om det holder hardt s str jeg har fortsatt. Det gjr meg stolt. Veldig stolt.

Bloggen er en av de tingene som blir nedprioritert, men den er god og ha hvis trykket blir for stort og jeg ikke nsker dele det med de rundt meg. P bloggen ligger det mange innlegg som er skrevet nr jeg lider og til tider er svrt syk. Det er derfor kjekt poste et innlegg n der livet mitt er helt greit. Jeg har nettopp vrt innlagt pga av psykose, men n er jeg tilbake og klar for fortsette livet. Jeg hper alle dere fine mennesker der ute har det greit nok. Jeg er veldig glad i mange av dere. Hold ut og fortsett kjemp for jeg tror faktisk at et vil vre verdt det.

<3 <3 <3

6 kommentarer

Therese

04.03.2017 kl.00:47

<3

Anita

05.03.2017 kl.13:30

God hre fra deg <3

Du er helt r, st p:)

05.03.2017 kl.19:41

S fint med et livstegn, og godt at det gr framover. Jeg fulgte bloggen din i starten, og er innom innimellom fremdeles.

Ndda

20.03.2017 kl.07:23

Var veldig godt lese at du har det greit, og at ting gr fremover!

Har ogs vrt innom her sttt og stadig i flere r. Skjnner godt at det blir lite blogging nr du har gode perioder <3

Hper framgangen din fortsetter! Jeg bryr meg om deg <3 Stor klem <3

Overspisingslidelse

25.03.2017 kl.17:02

Lest bloggen din en stund og flt med. Frste gang jeg kom over bloggen din var i 2010. Da hadde du ikke blogget s lenge tror jeg.

nsker deg all lykke og hper du fr det fint fremover 😀

Sarah Nazeem

27.03.2017 kl.19:50

Lykke til med sykepleierstudiet videre! Det er et kjempeflott yrke! Og det du har lrt i "livets skole" er noe av det mest verdifulle du tar med deg inn i det; det er utrolig mange som vil ha bruk for din forstelse og vennlighet :)

mvh en sykepleier (som ble psyk.pas., etter ferdig utdanning)

Skriv en ny kommentar

hits